Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening gjør "veike" hunder svakere?


Cirkamor

Recommended Posts

Skrevet
Mestringsøvelser gir vel større selvsikkerhet uansett hvem som utfører dem, forutsatt at starten er god?

For å sette det litt på spissen: vil en hund lettere oppfatte hva den skal gjøre dersom den blir lokket inn i læreprossessen enn om den skal finne opp hjulet på egen hånd?

Senere er det vel snakk om repetisjoner og utvidelse av momentene som skal til for å gi hunden den nødvendige sikkerheten og tryggheten?

Jeg personlig mener det her oseaner av forskjell i mellom det å bli vist hva man skal gjøre og det å finne det ut selv ved hjelp av prøving og feiling.Når jeg gikk på kunsthøyskole i England i slutten av forrige århundre en gang hadde jeg en lærer i trykkmetoder som alltid dro et (påstått) kinesisk ordtak:"To see is believing -to do is knowing" Mulig det bare var noe han fant på for å slippe å vise oss alskens teknikker men jeg synes uansett det var mye sannhet i det. :wink:

Uten å trekke for mange paralleler mellom meg og min hund opplever ihvertfall jeg en dypere tilfredstillelse ved å mestre noe jeg har lært meg på egen hånd og (selvfølgelig) det sitter bedre og.Utvidelsen av momentene vil jo uansett bli en fortsettende læring sant?(Selvom hunden kan dekk så kan den ikke nødvendigvis dekk i 20 sekunder og når den kan det så er det ikke sikkert den kan det i 2 minutter etc..)og å repeter noe som gir mestringsfølelese innbiller jeg meg at vil gi en form for økt trygghet og selvsikkerhet ja..Men igjenn:dette blir løse filosofier,jeg har ingen aning om hva som egentlig rører seg oppi hodet til de firbeinte og jeg er neimen ikke sikker på om jeg ønsker å vite det :wink:

Guest Per Olav
Skrevet

[--] Uten å trekke for mange paralleler mellom meg og min hund opplever ihvertfall jeg en dypere tilfredstillelse ved å mestre noe jeg har lært meg på egen hånd og (selvfølgelig) det sitter bedre og.Utvidelsen av momentene vil jo uansett bli en fortsettende læring sant?

eg håper du ikke oppfattet kommentaren min som en påstand?

På den andre siden:

Dersom vi snakker om førstegangsinnlæring: det er selvfølgelig mulig for en førsteklassing eller et førskolebarn å lære alfabetet ved å klikke inn rabblet i kladdeboka, men mon tro det ikke er både enklere og raskere å tegne figurene på tavla og la den håpefulle ape etter?

De mer avanserte oppgavene som å forme ord, lære tegnsetting og slike eleverte oppgaver vil vel bli en form for mestring og utviding av tillærte grunnferdigheter?

Og så kan man jo trekke parallellene til hundetrening. Kanskje?

Skrevet

Det med mestringsfølelse er et spennende tema.. Og spesielt når man har en litt "veik" hund.

Det jeg har observert ved min hund er at hvis jeg gir henne en aldri så liten hjelp så er hun der igjen i neste setting som er litt skummel for henne - setter snuten på hånda mi, dytter i meg og ber om hjelp. Nå mener jeg at hvis jeg fortsetter med det så vil hun få bekreftelse på at hun får hjelp fra meg og ikke klarrer å utvikle en selvtillitt/styrke på at nye ting er ufarlige. Samtidig er det ikke godt å se at hun virker redd for nye ting. Så jeg har targetet inn skumle ting med godt hell. Dette blir jo en form for hjelp men hjelpen forsvinner etter hvert. Jeg peker på en tom søppelsekk på veien så går hun bort og snuser og så er det greit. Neste søppelsekk er grei. Har tilogmed laget snømann i hagen for hun gikk bananas på alle snømenn vi gikk forbi på turen :lol:

Generaliserer de dette etterhvert? Altså skjønner etterhvert at det ikke bare den gjenstand man targeter der og da men klarer å generaslisere på flere ting?

Det du sier Loke vedr snuseabeid tror jeg er veldig riktig. I hvert fall er det noe vi har erfart selv. Cirka elsker å snuse eller jobbe med lukt. Dette fikser hun kjempegodt og lykkes så mye mer enn om vi kun trener lydighetsøvelser. Og dette er noe som vi skal forsette å jobbe med for jeg tror dette virkelig styrker hennes selvfølelse. Jeg tror det er fordi at lukt er en medfødt egenskap hos de som er helt naturlig å bruke. Dette er ikke noe vi skal lære de - det er de som kan lære oss om lukt. Når vi går lydighetsøvelser så er det jeg som setter premissene og kravene til hvordan de skal trenes inn og lykkes. Jobber de med snusearbeid så er dette mer utfra deres egne medfødte egenskaper som er mer naturlig for de.

Og at klikkertrening har vært en hjelp for mestringsfølelse til min hund er helt klart. Hun hadde ikke kunnet jobbet under annen filsosofi - hun demper neste bare jeg fjerter - satt på spissen da, men.. I dag var vi i dyrebutikken og hun spurtet inn. Jeg bare stod helt målløs og så på. Måtte sjekke båndet og se om jeg hadde med meg riktig hund. Sist vi var der så måtte jeg bære henne inn og hun krøp rundt på gulvet og så skikkelig stakkarslig ut. Morsomt å at klikkertrening har så god effekt.

Skrevet

eg håper du ikke oppfattet kommentaren min som en påstand?

På den andre siden:

Dersom vi snakker om førstegangsinnlæring: det er selvfølgelig mulig for en førsteklassing eller et førskolebarn å lære alfabetet ved å klikke inn rabblet i kladdeboka, men mon tro det ikke er både enklere og raskere å tegne figurene på tavla og la den håpefulle ape etter?

De mer avanserte oppgavene som å forme ord, lære tegnsetting og slike eleverte oppgaver vil vel bli en form for mestring og utviding av tillærte grunnferdigheter?

Og så kan man jo trekke parallellene til hundetrening. Kanskje?

Jeg har en tro på at å lære ved å etterape gir en dårligere læring enn å måtta ta i bruk også den kreative hjernehalvdel. Dvs. når man må kombinere både den kreative og den rasjonelle del så vil man få en læring som sitter bedre. Det er vel også grunnen til at man nå går bort fra puggeskolen og over i mer gruppearbeid og jobbing som krever deltakelse på en annen måte en bare passiv læring.

Akkurat når det gjelder barn så må du vise de hvordan bokstaven A ser ut før de kan klare å lage den selv. De har jo ellers ingen forutsetning for å klare det. I hundetrening så er de jo de medfødte egenskaper vi jobber med dvs ferdigheter hunder har fra før men som vi bare vil sette inn i ett gitt møster og sette på kommandoer.

Og jeg tror kreativ læring er bra læring om det gjelder både for mennesker og hunder. Det er flott med levende vesener som prøver seg fram og tør og feile og se at verden ikke går unna om man ikke får til på første forsøk.

Skrevet
Om hunden blir vekere eller tøffere etter hvilken metode vi velger?

Vel, jeg tror at vi får det vi forsterker. Men det er jo ikke bare operant, men også klassisk betinging med i bildet her. Vi kan altså ikke "forsterke" frykt ved å gi godbiter, men det er klart at vår opptreden (trøst, støtte, om vi selv er avslappet eller hysteriske osv) kan påvirke hunden mye.

Men en sak jeg har sett hos hunder som trenes med klikkertrening eller andre metoder uten mye trusler og korrigeringer, er at hundene blir mer følsomme for nettopp den slags behandling og vårt kroppsspråk generelt. (Feks om vi skulle skli på isen under fri ved foten - tror noen nevnte dette i at annet forum...) Typisk klassisk innlæring der hunden sensitiveres. Eller motsatt for hunder som korrigeres daglig, de herdes og korrigeringene mister effekt (spesielt de som tas forsiktig først, og man etter hvert øker styrken på korreksen).

Vi som driver med klikkertrening (og har følsomme individer) kan med fordel ha det i bakhodet - og ta litt i hundene i blant. Leke heftig, ruske i pelsen, trene håndtering osv for å gradvis venne dem til at det ikke betyr noe negativt.

Hm,hm.. ja der sier du noe som er smart å jobbe mer bevisst med. Og med en hund som er skvetten så skal det lite til før man "ødelegger" en øvelse eller ferdighet med å skli på isen, miste apportbukken el.l. Så er det tilbake til start men disse hunden blir kanskje kjempeflinke de da siden man må trene så utrolig mye for å komme i mål :lol:

Skrevet

Egentlig begreper fra organisasjonspsykologi om hvem som har den formelle "makten" og de som er "maktpersoner" i form av personlighet, kunnskap, erfaring etc. En familie kan være en organisasjon.

Men vil hunden merke forskjell på formell og uformelt lederskap? For hunden vil vel kun den uformelle lederen være leder, om hunden i det hele tatt oppfatter andre som ledere :wink:

Det kan være en mulighet, men det har vist seg i forsøk at mat og foring ikke fører til sterkere tilknytning mellom hund og menneske.

Guest Per Olav
Skrevet

Innlegget ble en smule rotet i oppbygningen. Jeg får studere kodingen senere slik at siteringen blir riktig :D

Jeg er egentlig usikker på hva du mener med formell og uformell leder.

Egentlig begreper fra organisasjonspsykologi om hvem som har den formelle "makten" og de som er "maktpersoner" i form av personlighet' date=' kunnskap, erfaring etc. En familie kan være en organisasjon.[/quote']

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...