Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening gjør "veike" hunder svakere?


Cirkamor

Recommended Posts

Mestringsøvelser gir vel større selvsikkerhet uansett hvem som utfører dem, forutsatt at starten er god?

For å sette det litt på spissen: vil en hund lettere oppfatte hva den skal gjøre dersom den blir lokket inn i læreprossessen enn om den skal finne opp hjulet på egen hånd?

Senere er det vel snakk om repetisjoner og utvidelse av momentene som skal til for å gi hunden den nødvendige sikkerheten og tryggheten?

Jeg personlig mener det her oseaner av forskjell i mellom det å bli vist hva man skal gjøre og det å finne det ut selv ved hjelp av prøving og feiling.Når jeg gikk på kunsthøyskole i England i slutten av forrige århundre en gang hadde jeg en lærer i trykkmetoder som alltid dro et (påstått) kinesisk ordtak:"To see is believing -to do is knowing" Mulig det bare var noe han fant på for å slippe å vise oss alskens teknikker men jeg synes uansett det var mye sannhet i det. :wink:

Uten å trekke for mange paralleler mellom meg og min hund opplever ihvertfall jeg en dypere tilfredstillelse ved å mestre noe jeg har lært meg på egen hånd og (selvfølgelig) det sitter bedre og.Utvidelsen av momentene vil jo uansett bli en fortsettende læring sant?(Selvom hunden kan dekk så kan den ikke nødvendigvis dekk i 20 sekunder og når den kan det så er det ikke sikkert den kan det i 2 minutter etc..)og å repeter noe som gir mestringsfølelese innbiller jeg meg at vil gi en form for økt trygghet og selvsikkerhet ja..Men igjenn:dette blir løse filosofier,jeg har ingen aning om hva som egentlig rører seg oppi hodet til de firbeinte og jeg er neimen ikke sikker på om jeg ønsker å vite det :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

[--] Uten å trekke for mange paralleler mellom meg og min hund opplever ihvertfall jeg en dypere tilfredstillelse ved å mestre noe jeg har lært meg på egen hånd og (selvfølgelig) det sitter bedre og.Utvidelsen av momentene vil jo uansett bli en fortsettende læring sant?

eg håper du ikke oppfattet kommentaren min som en påstand?

På den andre siden:

Dersom vi snakker om førstegangsinnlæring: det er selvfølgelig mulig for en førsteklassing eller et førskolebarn å lære alfabetet ved å klikke inn rabblet i kladdeboka, men mon tro det ikke er både enklere og raskere å tegne figurene på tavla og la den håpefulle ape etter?

De mer avanserte oppgavene som å forme ord, lære tegnsetting og slike eleverte oppgaver vil vel bli en form for mestring og utviding av tillærte grunnferdigheter?

Og så kan man jo trekke parallellene til hundetrening. Kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med mestringsfølelse er et spennende tema.. Og spesielt når man har en litt "veik" hund.

Det jeg har observert ved min hund er at hvis jeg gir henne en aldri så liten hjelp så er hun der igjen i neste setting som er litt skummel for henne - setter snuten på hånda mi, dytter i meg og ber om hjelp. Nå mener jeg at hvis jeg fortsetter med det så vil hun få bekreftelse på at hun får hjelp fra meg og ikke klarrer å utvikle en selvtillitt/styrke på at nye ting er ufarlige. Samtidig er det ikke godt å se at hun virker redd for nye ting. Så jeg har targetet inn skumle ting med godt hell. Dette blir jo en form for hjelp men hjelpen forsvinner etter hvert. Jeg peker på en tom søppelsekk på veien så går hun bort og snuser og så er det greit. Neste søppelsekk er grei. Har tilogmed laget snømann i hagen for hun gikk bananas på alle snømenn vi gikk forbi på turen :lol:

Generaliserer de dette etterhvert? Altså skjønner etterhvert at det ikke bare den gjenstand man targeter der og da men klarer å generaslisere på flere ting?

Det du sier Loke vedr snuseabeid tror jeg er veldig riktig. I hvert fall er det noe vi har erfart selv. Cirka elsker å snuse eller jobbe med lukt. Dette fikser hun kjempegodt og lykkes så mye mer enn om vi kun trener lydighetsøvelser. Og dette er noe som vi skal forsette å jobbe med for jeg tror dette virkelig styrker hennes selvfølelse. Jeg tror det er fordi at lukt er en medfødt egenskap hos de som er helt naturlig å bruke. Dette er ikke noe vi skal lære de - det er de som kan lære oss om lukt. Når vi går lydighetsøvelser så er det jeg som setter premissene og kravene til hvordan de skal trenes inn og lykkes. Jobber de med snusearbeid så er dette mer utfra deres egne medfødte egenskaper som er mer naturlig for de.

Og at klikkertrening har vært en hjelp for mestringsfølelse til min hund er helt klart. Hun hadde ikke kunnet jobbet under annen filsosofi - hun demper neste bare jeg fjerter - satt på spissen da, men.. I dag var vi i dyrebutikken og hun spurtet inn. Jeg bare stod helt målløs og så på. Måtte sjekke båndet og se om jeg hadde med meg riktig hund. Sist vi var der så måtte jeg bære henne inn og hun krøp rundt på gulvet og så skikkelig stakkarslig ut. Morsomt å at klikkertrening har så god effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg håper du ikke oppfattet kommentaren min som en påstand?

På den andre siden:

Dersom vi snakker om førstegangsinnlæring: det er selvfølgelig mulig for en førsteklassing eller et førskolebarn å lære alfabetet ved å klikke inn rabblet i kladdeboka, men mon tro det ikke er både enklere og raskere å tegne figurene på tavla og la den håpefulle ape etter?

De mer avanserte oppgavene som å forme ord, lære tegnsetting og slike eleverte oppgaver vil vel bli en form for mestring og utviding av tillærte grunnferdigheter?

Og så kan man jo trekke parallellene til hundetrening. Kanskje?

Jeg har en tro på at å lære ved å etterape gir en dårligere læring enn å måtta ta i bruk også den kreative hjernehalvdel. Dvs. når man må kombinere både den kreative og den rasjonelle del så vil man få en læring som sitter bedre. Det er vel også grunnen til at man nå går bort fra puggeskolen og over i mer gruppearbeid og jobbing som krever deltakelse på en annen måte en bare passiv læring.

Akkurat når det gjelder barn så må du vise de hvordan bokstaven A ser ut før de kan klare å lage den selv. De har jo ellers ingen forutsetning for å klare det. I hundetrening så er de jo de medfødte egenskaper vi jobber med dvs ferdigheter hunder har fra før men som vi bare vil sette inn i ett gitt møster og sette på kommandoer.

Og jeg tror kreativ læring er bra læring om det gjelder både for mennesker og hunder. Det er flott med levende vesener som prøver seg fram og tør og feile og se at verden ikke går unna om man ikke får til på første forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden blir vekere eller tøffere etter hvilken metode vi velger?

Vel, jeg tror at vi får det vi forsterker. Men det er jo ikke bare operant, men også klassisk betinging med i bildet her. Vi kan altså ikke "forsterke" frykt ved å gi godbiter, men det er klart at vår opptreden (trøst, støtte, om vi selv er avslappet eller hysteriske osv) kan påvirke hunden mye.

Men en sak jeg har sett hos hunder som trenes med klikkertrening eller andre metoder uten mye trusler og korrigeringer, er at hundene blir mer følsomme for nettopp den slags behandling og vårt kroppsspråk generelt. (Feks om vi skulle skli på isen under fri ved foten - tror noen nevnte dette i at annet forum...) Typisk klassisk innlæring der hunden sensitiveres. Eller motsatt for hunder som korrigeres daglig, de herdes og korrigeringene mister effekt (spesielt de som tas forsiktig først, og man etter hvert øker styrken på korreksen).

Vi som driver med klikkertrening (og har følsomme individer) kan med fordel ha det i bakhodet - og ta litt i hundene i blant. Leke heftig, ruske i pelsen, trene håndtering osv for å gradvis venne dem til at det ikke betyr noe negativt.

Hm,hm.. ja der sier du noe som er smart å jobbe mer bevisst med. Og med en hund som er skvetten så skal det lite til før man "ødelegger" en øvelse eller ferdighet med å skli på isen, miste apportbukken el.l. Så er det tilbake til start men disse hunden blir kanskje kjempeflinke de da siden man må trene så utrolig mye for å komme i mål :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig begreper fra organisasjonspsykologi om hvem som har den formelle "makten" og de som er "maktpersoner" i form av personlighet, kunnskap, erfaring etc. En familie kan være en organisasjon.

Men vil hunden merke forskjell på formell og uformelt lederskap? For hunden vil vel kun den uformelle lederen være leder, om hunden i det hele tatt oppfatter andre som ledere :wink:

Det kan være en mulighet, men det har vist seg i forsøk at mat og foring ikke fører til sterkere tilknytning mellom hund og menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Innlegget ble en smule rotet i oppbygningen. Jeg får studere kodingen senere slik at siteringen blir riktig :D

Jeg er egentlig usikker på hva du mener med formell og uformell leder.

Egentlig begreper fra organisasjonspsykologi om hvem som har den formelle "makten" og de som er "maktpersoner" i form av personlighet' date=' kunnskap, erfaring etc. En familie kan være en organisasjon.[/quote']

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...