Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening gjør "veike" hunder svakere?


Cirkamor

Recommended Posts

Skrevet
Mestringsøvelser gir vel større selvsikkerhet uansett hvem som utfører dem, forutsatt at starten er god?

For å sette det litt på spissen: vil en hund lettere oppfatte hva den skal gjøre dersom den blir lokket inn i læreprossessen enn om den skal finne opp hjulet på egen hånd?

Senere er det vel snakk om repetisjoner og utvidelse av momentene som skal til for å gi hunden den nødvendige sikkerheten og tryggheten?

Jeg personlig mener det her oseaner av forskjell i mellom det å bli vist hva man skal gjøre og det å finne det ut selv ved hjelp av prøving og feiling.Når jeg gikk på kunsthøyskole i England i slutten av forrige århundre en gang hadde jeg en lærer i trykkmetoder som alltid dro et (påstått) kinesisk ordtak:"To see is believing -to do is knowing" Mulig det bare var noe han fant på for å slippe å vise oss alskens teknikker men jeg synes uansett det var mye sannhet i det. :wink:

Uten å trekke for mange paralleler mellom meg og min hund opplever ihvertfall jeg en dypere tilfredstillelse ved å mestre noe jeg har lært meg på egen hånd og (selvfølgelig) det sitter bedre og.Utvidelsen av momentene vil jo uansett bli en fortsettende læring sant?(Selvom hunden kan dekk så kan den ikke nødvendigvis dekk i 20 sekunder og når den kan det så er det ikke sikkert den kan det i 2 minutter etc..)og å repeter noe som gir mestringsfølelese innbiller jeg meg at vil gi en form for økt trygghet og selvsikkerhet ja..Men igjenn:dette blir løse filosofier,jeg har ingen aning om hva som egentlig rører seg oppi hodet til de firbeinte og jeg er neimen ikke sikker på om jeg ønsker å vite det :wink:

Guest Per Olav
Skrevet

[--] Uten å trekke for mange paralleler mellom meg og min hund opplever ihvertfall jeg en dypere tilfredstillelse ved å mestre noe jeg har lært meg på egen hånd og (selvfølgelig) det sitter bedre og.Utvidelsen av momentene vil jo uansett bli en fortsettende læring sant?

eg håper du ikke oppfattet kommentaren min som en påstand?

På den andre siden:

Dersom vi snakker om førstegangsinnlæring: det er selvfølgelig mulig for en førsteklassing eller et førskolebarn å lære alfabetet ved å klikke inn rabblet i kladdeboka, men mon tro det ikke er både enklere og raskere å tegne figurene på tavla og la den håpefulle ape etter?

De mer avanserte oppgavene som å forme ord, lære tegnsetting og slike eleverte oppgaver vil vel bli en form for mestring og utviding av tillærte grunnferdigheter?

Og så kan man jo trekke parallellene til hundetrening. Kanskje?

Skrevet

Det med mestringsfølelse er et spennende tema.. Og spesielt når man har en litt "veik" hund.

Det jeg har observert ved min hund er at hvis jeg gir henne en aldri så liten hjelp så er hun der igjen i neste setting som er litt skummel for henne - setter snuten på hånda mi, dytter i meg og ber om hjelp. Nå mener jeg at hvis jeg fortsetter med det så vil hun få bekreftelse på at hun får hjelp fra meg og ikke klarrer å utvikle en selvtillitt/styrke på at nye ting er ufarlige. Samtidig er det ikke godt å se at hun virker redd for nye ting. Så jeg har targetet inn skumle ting med godt hell. Dette blir jo en form for hjelp men hjelpen forsvinner etter hvert. Jeg peker på en tom søppelsekk på veien så går hun bort og snuser og så er det greit. Neste søppelsekk er grei. Har tilogmed laget snømann i hagen for hun gikk bananas på alle snømenn vi gikk forbi på turen :lol:

Generaliserer de dette etterhvert? Altså skjønner etterhvert at det ikke bare den gjenstand man targeter der og da men klarer å generaslisere på flere ting?

Det du sier Loke vedr snuseabeid tror jeg er veldig riktig. I hvert fall er det noe vi har erfart selv. Cirka elsker å snuse eller jobbe med lukt. Dette fikser hun kjempegodt og lykkes så mye mer enn om vi kun trener lydighetsøvelser. Og dette er noe som vi skal forsette å jobbe med for jeg tror dette virkelig styrker hennes selvfølelse. Jeg tror det er fordi at lukt er en medfødt egenskap hos de som er helt naturlig å bruke. Dette er ikke noe vi skal lære de - det er de som kan lære oss om lukt. Når vi går lydighetsøvelser så er det jeg som setter premissene og kravene til hvordan de skal trenes inn og lykkes. Jobber de med snusearbeid så er dette mer utfra deres egne medfødte egenskaper som er mer naturlig for de.

Og at klikkertrening har vært en hjelp for mestringsfølelse til min hund er helt klart. Hun hadde ikke kunnet jobbet under annen filsosofi - hun demper neste bare jeg fjerter - satt på spissen da, men.. I dag var vi i dyrebutikken og hun spurtet inn. Jeg bare stod helt målløs og så på. Måtte sjekke båndet og se om jeg hadde med meg riktig hund. Sist vi var der så måtte jeg bære henne inn og hun krøp rundt på gulvet og så skikkelig stakkarslig ut. Morsomt å at klikkertrening har så god effekt.

Skrevet

eg håper du ikke oppfattet kommentaren min som en påstand?

På den andre siden:

Dersom vi snakker om førstegangsinnlæring: det er selvfølgelig mulig for en førsteklassing eller et førskolebarn å lære alfabetet ved å klikke inn rabblet i kladdeboka, men mon tro det ikke er både enklere og raskere å tegne figurene på tavla og la den håpefulle ape etter?

De mer avanserte oppgavene som å forme ord, lære tegnsetting og slike eleverte oppgaver vil vel bli en form for mestring og utviding av tillærte grunnferdigheter?

Og så kan man jo trekke parallellene til hundetrening. Kanskje?

Jeg har en tro på at å lære ved å etterape gir en dårligere læring enn å måtta ta i bruk også den kreative hjernehalvdel. Dvs. når man må kombinere både den kreative og den rasjonelle del så vil man få en læring som sitter bedre. Det er vel også grunnen til at man nå går bort fra puggeskolen og over i mer gruppearbeid og jobbing som krever deltakelse på en annen måte en bare passiv læring.

Akkurat når det gjelder barn så må du vise de hvordan bokstaven A ser ut før de kan klare å lage den selv. De har jo ellers ingen forutsetning for å klare det. I hundetrening så er de jo de medfødte egenskaper vi jobber med dvs ferdigheter hunder har fra før men som vi bare vil sette inn i ett gitt møster og sette på kommandoer.

Og jeg tror kreativ læring er bra læring om det gjelder både for mennesker og hunder. Det er flott med levende vesener som prøver seg fram og tør og feile og se at verden ikke går unna om man ikke får til på første forsøk.

Skrevet
Om hunden blir vekere eller tøffere etter hvilken metode vi velger?

Vel, jeg tror at vi får det vi forsterker. Men det er jo ikke bare operant, men også klassisk betinging med i bildet her. Vi kan altså ikke "forsterke" frykt ved å gi godbiter, men det er klart at vår opptreden (trøst, støtte, om vi selv er avslappet eller hysteriske osv) kan påvirke hunden mye.

Men en sak jeg har sett hos hunder som trenes med klikkertrening eller andre metoder uten mye trusler og korrigeringer, er at hundene blir mer følsomme for nettopp den slags behandling og vårt kroppsspråk generelt. (Feks om vi skulle skli på isen under fri ved foten - tror noen nevnte dette i at annet forum...) Typisk klassisk innlæring der hunden sensitiveres. Eller motsatt for hunder som korrigeres daglig, de herdes og korrigeringene mister effekt (spesielt de som tas forsiktig først, og man etter hvert øker styrken på korreksen).

Vi som driver med klikkertrening (og har følsomme individer) kan med fordel ha det i bakhodet - og ta litt i hundene i blant. Leke heftig, ruske i pelsen, trene håndtering osv for å gradvis venne dem til at det ikke betyr noe negativt.

Hm,hm.. ja der sier du noe som er smart å jobbe mer bevisst med. Og med en hund som er skvetten så skal det lite til før man "ødelegger" en øvelse eller ferdighet med å skli på isen, miste apportbukken el.l. Så er det tilbake til start men disse hunden blir kanskje kjempeflinke de da siden man må trene så utrolig mye for å komme i mål :lol:

Skrevet

Egentlig begreper fra organisasjonspsykologi om hvem som har den formelle "makten" og de som er "maktpersoner" i form av personlighet, kunnskap, erfaring etc. En familie kan være en organisasjon.

Men vil hunden merke forskjell på formell og uformelt lederskap? For hunden vil vel kun den uformelle lederen være leder, om hunden i det hele tatt oppfatter andre som ledere :wink:

Det kan være en mulighet, men det har vist seg i forsøk at mat og foring ikke fører til sterkere tilknytning mellom hund og menneske.

Guest Per Olav
Skrevet

Innlegget ble en smule rotet i oppbygningen. Jeg får studere kodingen senere slik at siteringen blir riktig :D

Jeg er egentlig usikker på hva du mener med formell og uformell leder.

Egentlig begreper fra organisasjonspsykologi om hvem som har den formelle "makten" og de som er "maktpersoner" i form av personlighet' date=' kunnskap, erfaring etc. En familie kan være en organisasjon.[/quote']

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...