Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening gjør "veike" hunder svakere?


Cirkamor

Recommended Posts

Skrevet
Mestringsøvelser gir vel større selvsikkerhet uansett hvem som utfører dem, forutsatt at starten er god?

For å sette det litt på spissen: vil en hund lettere oppfatte hva den skal gjøre dersom den blir lokket inn i læreprossessen enn om den skal finne opp hjulet på egen hånd?

Senere er det vel snakk om repetisjoner og utvidelse av momentene som skal til for å gi hunden den nødvendige sikkerheten og tryggheten?

Jeg personlig mener det her oseaner av forskjell i mellom det å bli vist hva man skal gjøre og det å finne det ut selv ved hjelp av prøving og feiling.Når jeg gikk på kunsthøyskole i England i slutten av forrige århundre en gang hadde jeg en lærer i trykkmetoder som alltid dro et (påstått) kinesisk ordtak:"To see is believing -to do is knowing" Mulig det bare var noe han fant på for å slippe å vise oss alskens teknikker men jeg synes uansett det var mye sannhet i det. :wink:

Uten å trekke for mange paralleler mellom meg og min hund opplever ihvertfall jeg en dypere tilfredstillelse ved å mestre noe jeg har lært meg på egen hånd og (selvfølgelig) det sitter bedre og.Utvidelsen av momentene vil jo uansett bli en fortsettende læring sant?(Selvom hunden kan dekk så kan den ikke nødvendigvis dekk i 20 sekunder og når den kan det så er det ikke sikkert den kan det i 2 minutter etc..)og å repeter noe som gir mestringsfølelese innbiller jeg meg at vil gi en form for økt trygghet og selvsikkerhet ja..Men igjenn:dette blir løse filosofier,jeg har ingen aning om hva som egentlig rører seg oppi hodet til de firbeinte og jeg er neimen ikke sikker på om jeg ønsker å vite det :wink:

Guest Per Olav
Skrevet

[--] Uten å trekke for mange paralleler mellom meg og min hund opplever ihvertfall jeg en dypere tilfredstillelse ved å mestre noe jeg har lært meg på egen hånd og (selvfølgelig) det sitter bedre og.Utvidelsen av momentene vil jo uansett bli en fortsettende læring sant?

eg håper du ikke oppfattet kommentaren min som en påstand?

På den andre siden:

Dersom vi snakker om førstegangsinnlæring: det er selvfølgelig mulig for en førsteklassing eller et førskolebarn å lære alfabetet ved å klikke inn rabblet i kladdeboka, men mon tro det ikke er både enklere og raskere å tegne figurene på tavla og la den håpefulle ape etter?

De mer avanserte oppgavene som å forme ord, lære tegnsetting og slike eleverte oppgaver vil vel bli en form for mestring og utviding av tillærte grunnferdigheter?

Og så kan man jo trekke parallellene til hundetrening. Kanskje?

Skrevet

Det med mestringsfølelse er et spennende tema.. Og spesielt når man har en litt "veik" hund.

Det jeg har observert ved min hund er at hvis jeg gir henne en aldri så liten hjelp så er hun der igjen i neste setting som er litt skummel for henne - setter snuten på hånda mi, dytter i meg og ber om hjelp. Nå mener jeg at hvis jeg fortsetter med det så vil hun få bekreftelse på at hun får hjelp fra meg og ikke klarrer å utvikle en selvtillitt/styrke på at nye ting er ufarlige. Samtidig er det ikke godt å se at hun virker redd for nye ting. Så jeg har targetet inn skumle ting med godt hell. Dette blir jo en form for hjelp men hjelpen forsvinner etter hvert. Jeg peker på en tom søppelsekk på veien så går hun bort og snuser og så er det greit. Neste søppelsekk er grei. Har tilogmed laget snømann i hagen for hun gikk bananas på alle snømenn vi gikk forbi på turen :lol:

Generaliserer de dette etterhvert? Altså skjønner etterhvert at det ikke bare den gjenstand man targeter der og da men klarer å generaslisere på flere ting?

Det du sier Loke vedr snuseabeid tror jeg er veldig riktig. I hvert fall er det noe vi har erfart selv. Cirka elsker å snuse eller jobbe med lukt. Dette fikser hun kjempegodt og lykkes så mye mer enn om vi kun trener lydighetsøvelser. Og dette er noe som vi skal forsette å jobbe med for jeg tror dette virkelig styrker hennes selvfølelse. Jeg tror det er fordi at lukt er en medfødt egenskap hos de som er helt naturlig å bruke. Dette er ikke noe vi skal lære de - det er de som kan lære oss om lukt. Når vi går lydighetsøvelser så er det jeg som setter premissene og kravene til hvordan de skal trenes inn og lykkes. Jobber de med snusearbeid så er dette mer utfra deres egne medfødte egenskaper som er mer naturlig for de.

Og at klikkertrening har vært en hjelp for mestringsfølelse til min hund er helt klart. Hun hadde ikke kunnet jobbet under annen filsosofi - hun demper neste bare jeg fjerter - satt på spissen da, men.. I dag var vi i dyrebutikken og hun spurtet inn. Jeg bare stod helt målløs og så på. Måtte sjekke båndet og se om jeg hadde med meg riktig hund. Sist vi var der så måtte jeg bære henne inn og hun krøp rundt på gulvet og så skikkelig stakkarslig ut. Morsomt å at klikkertrening har så god effekt.

Skrevet

eg håper du ikke oppfattet kommentaren min som en påstand?

På den andre siden:

Dersom vi snakker om førstegangsinnlæring: det er selvfølgelig mulig for en førsteklassing eller et førskolebarn å lære alfabetet ved å klikke inn rabblet i kladdeboka, men mon tro det ikke er både enklere og raskere å tegne figurene på tavla og la den håpefulle ape etter?

De mer avanserte oppgavene som å forme ord, lære tegnsetting og slike eleverte oppgaver vil vel bli en form for mestring og utviding av tillærte grunnferdigheter?

Og så kan man jo trekke parallellene til hundetrening. Kanskje?

Jeg har en tro på at å lære ved å etterape gir en dårligere læring enn å måtta ta i bruk også den kreative hjernehalvdel. Dvs. når man må kombinere både den kreative og den rasjonelle del så vil man få en læring som sitter bedre. Det er vel også grunnen til at man nå går bort fra puggeskolen og over i mer gruppearbeid og jobbing som krever deltakelse på en annen måte en bare passiv læring.

Akkurat når det gjelder barn så må du vise de hvordan bokstaven A ser ut før de kan klare å lage den selv. De har jo ellers ingen forutsetning for å klare det. I hundetrening så er de jo de medfødte egenskaper vi jobber med dvs ferdigheter hunder har fra før men som vi bare vil sette inn i ett gitt møster og sette på kommandoer.

Og jeg tror kreativ læring er bra læring om det gjelder både for mennesker og hunder. Det er flott med levende vesener som prøver seg fram og tør og feile og se at verden ikke går unna om man ikke får til på første forsøk.

Skrevet
Om hunden blir vekere eller tøffere etter hvilken metode vi velger?

Vel, jeg tror at vi får det vi forsterker. Men det er jo ikke bare operant, men også klassisk betinging med i bildet her. Vi kan altså ikke "forsterke" frykt ved å gi godbiter, men det er klart at vår opptreden (trøst, støtte, om vi selv er avslappet eller hysteriske osv) kan påvirke hunden mye.

Men en sak jeg har sett hos hunder som trenes med klikkertrening eller andre metoder uten mye trusler og korrigeringer, er at hundene blir mer følsomme for nettopp den slags behandling og vårt kroppsspråk generelt. (Feks om vi skulle skli på isen under fri ved foten - tror noen nevnte dette i at annet forum...) Typisk klassisk innlæring der hunden sensitiveres. Eller motsatt for hunder som korrigeres daglig, de herdes og korrigeringene mister effekt (spesielt de som tas forsiktig først, og man etter hvert øker styrken på korreksen).

Vi som driver med klikkertrening (og har følsomme individer) kan med fordel ha det i bakhodet - og ta litt i hundene i blant. Leke heftig, ruske i pelsen, trene håndtering osv for å gradvis venne dem til at det ikke betyr noe negativt.

Hm,hm.. ja der sier du noe som er smart å jobbe mer bevisst med. Og med en hund som er skvetten så skal det lite til før man "ødelegger" en øvelse eller ferdighet med å skli på isen, miste apportbukken el.l. Så er det tilbake til start men disse hunden blir kanskje kjempeflinke de da siden man må trene så utrolig mye for å komme i mål :lol:

Skrevet

Egentlig begreper fra organisasjonspsykologi om hvem som har den formelle "makten" og de som er "maktpersoner" i form av personlighet, kunnskap, erfaring etc. En familie kan være en organisasjon.

Men vil hunden merke forskjell på formell og uformelt lederskap? For hunden vil vel kun den uformelle lederen være leder, om hunden i det hele tatt oppfatter andre som ledere :wink:

Det kan være en mulighet, men det har vist seg i forsøk at mat og foring ikke fører til sterkere tilknytning mellom hund og menneske.

Guest Per Olav
Skrevet

Innlegget ble en smule rotet i oppbygningen. Jeg får studere kodingen senere slik at siteringen blir riktig :D

Jeg er egentlig usikker på hva du mener med formell og uformell leder.

Egentlig begreper fra organisasjonspsykologi om hvem som har den formelle "makten" og de som er "maktpersoner" i form av personlighet' date=' kunnskap, erfaring etc. En familie kan være en organisasjon.[/quote']

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...