Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst


Mud
 Share

Recommended Posts

Kort innføring for de som ikke henger i AN.

Har for tiden ansvaret for en unghund ( under året ) med sterk seperasjonsangst.

Kan ikke ha den med på jobb , den skal være hos meg Max en uke og den er ikke burvant. Den blir helt hysterisk bare vi går ut av rommet. Til vanlig er den aldri alene , de siste 2 ukene før den kom til meg har den stått alene mer eller mindre hele døgnet.

Hva gjør jeg for å hjelpe han best mulig ? Har aldri vært borti problemet før , men det aner meg at jeg ikke kan fikse det i løpet av helgen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som i utgangspunktet har seperasjonsangst, på ferie hos noen den kjenner sånn passe godt?, etter å ha stått alene mer eller mindre hele døgnet de siste to ukene? Jeg tror det er veldig optimistisk å tro du kan gjøre noe for han for øyeblikket, det er vel et problem som løses over tid, ved å gjøre han tryggere på å være alene veldig veldig gradvis. Beklager :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som i utgangspunktet har seperasjonsangst, på ferie hos noen den kjenner sånn passe godt?, etter å ha stått alene mer eller mindre hele døgnet de siste to ukene? Jeg tror det er veldig optimistisk å tro du kan gjøre noe for han for øyeblikket, det er vel et problem som løses over tid, ved å gjøre han tryggere på å være alene veldig veldig gradvis. Beklager :)

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

La han være absolutt minst mulig alene. Det er det eneste du får gjort på under en uke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La han være absolutt minst mulig alene. Det er det eneste du får gjort på under en uke.

Det er planen. Men han må desverre være alene når jeg er på jobb og i butikken..

Det må vel være noe jeg kan gjøre for stakkaren som gjør det litt lettere? Stenge han inn på et mindre rom ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

Jeg mener ikke å være frekk nå, men jeg tror du veit at det ikke er noe du kan gjøre for å gjøre ting lettere for ham, annet enn hva Mari sier - la han være absolutt minst mulig alene. Som du sier, han blir hysterisk bare dere går ut av rommet. En hund med seperasjonsangst som har stått to uker mer eller mindre alene, er sannsynligvis ganske kjørt i hodet sitt.

Jeg skjønner at du vil hjelpe ham, jeg skjønner at det er fortvilende for deg også, men dette er en forholdsvis lost case, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars liten! Som Mari Og 2ne har sagt, han skal være mins mulig alene, hvert minutt han er alene er et rent hel-hvete for han, og angsten blir bare sterkere og sterkere for hvert sekund som går. Det er ingenting du kan gjøre for ham, bortsett fra å ikke la han være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er planen. Men han må desverre være alene når jeg er på jobb og i butikken..

Da synes jeg han skal være en annen plass hvor det er folk mens du er på jobb og/eller butikken.

Din situasjon høres ikke ut som en god nødløsning for denne hunden. Jeg tror det bare vil føkke mer og mer med hodet hans hver gang du drar fra ham, og det er det siste han trenger. Beklager å måtte være så direkte. Jeg ville undersøkt om det fantes andre muligheter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da synes jeg han skal være en annen plass hvor det er folk mens du er på jobb og/eller butikken.

Din situasjon høres ikke ut som en god nødløsning for denne hunden. Jeg tror det bare vil føkke mer og mer med hodet hans hver gang du drar fra ham, og det er det siste han trenger. Beklager å måtte være så direkte. Jeg ville undersøkt om det fantes andre muligheter.

Jeg vet. Men jeg er av en eller annen absurd grunn beste løsning. Prøver å sjekke litt rundt nå.. frister veldig å sette den på kennel på eiers regning egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

Han er tydelig smertepåvirket . Nå pratet jeg med typen , som har vært ute i bilen til han i hele dag , og fikk beskjed om at han faktisk begynner å roe seg..

Nå har han allerede ødelagt så mye i bilen at han neppe får ødelagt mer så da kanskje han får være med neste uke også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

Signeres.

Ellers er dop eneste løsningen jeg kan se som kan være en midlertidig quickfix - helt bra for hunden er det ikke, da den antakeligvis bør dopes såpass at den faktisk sovner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signeres.

Ellers er dop eneste løsningen jeg kan se som kan være en midlertidig quickfix - helt bra for hunden er det ikke, da den antakeligvis bør dopes såpass at den faktisk sovner...

Dop utgår :-P Han roer seg visst etterhvert nå. Bråker bare den første tiden. Tilmed spist oksemuskelen sin.

Nå lurer jeg på om det bare var den brå overgangen fra å aldri være alene til å være alene hele tiden som gjorde at det tok av og om han egentlig takler det når han vet at man kommer tilbake. Aner ikke. Jeg vet bare at han visstnok bjeffet hele natten når han var alene.

Skal høre med ei venninne som har et helt hovedkontor alene for tiden om hun kan ha han med seg noen dager, problemet er bare at hun reiser ekstremt mye i jobben , så oddsa for at hun er på kontoret akkurat neste uke er små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dop utgår :-P Han roer seg visst etterhvert nå. Bråker bare den første tiden. Tilmed spist oksemuskelen sin.

Nå lurer jeg på om det bare var den brå overgangen fra å aldri være alene til å være alene hele tiden som gjorde at det tok av og om han egentlig takler det når han vet at man kommer tilbake. Aner ikke. Jeg vet bare at han visstnok bjeffet hele natten når han var alene.

Skal høre med ei venninne som har et helt hovedkontor alene for tiden om hun kan ha han med seg noen dager, problemet er bare at hun reiser ekstremt mye i jobben , så oddsa for at hun er på kontoret akkurat neste uke er små.

Nå er det ikke noe bedre for denne hunden å måtte forholde seg til en hel masse forskjellige folk heller. Akkurat som kennel sannsynligvis ikke er et godt alternativ, for der har han absolutt ikke menneskekontakt store deler av tiden. Jeg ville ha dopet ned hunden om han måtte være alene. For hundens skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siden han har deformering på den ene labben og separasjonsangst. Hva med å prøve å gi han smertestillende. Så frøkena mi som har allergi hun kan få en hvis form for separasjonsangst når hun ikke har riktig behandling, men har hu riktig behandlig så løper damen som hun skal i skogen og holder god kontakt. Har hun ikke riktig behandling så kan hun heller ikke stå ute, jeg kaller damen da for kleggen. Rett og slett et utslag av allergi her i huset. Det er et lite halmstrå men verdt å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han har deformering på den ene labben og separasjonsangst. Hva med å prøve å gi han smertestillende. Så frøkena mi som har allergi hun kan få en hvis form for separasjonsangst når hun ikke har riktig behandling, men har hu riktig behandlig så løper damen som hun skal i skogen og holder god kontakt. Har hun ikke riktig behandling så kan hun heller ikke stå ute, jeg kaller damen da for kleggen. Rett og slett et utslag av allergi her i huset. Det er et lite halmstrå men verdt å prøve.

Ser samme tendensene på Snusern, jo mindre vondt hun har, jo mer selvstendig, men lydhør, er hun. Jo mer vondt hun har jo mer klenger hun, men samtidig så blir hun "fjern" og vanskelig å ha ordentlig kontakt med. Slår også VELDIG ut på seperasjonsangsten med smerter.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser samme tendensene på Snusern, jo mindre vondt hun har, jo mer selvstendig, men lydhør, er hun. Jo mer vondt hun har jo mer klenger hun, men samtidig så blir hun "fjern" og vanskelig å ha ordentlig kontakt med. Slår også VELDIG ut på seperasjonsangsten med smerter.

Hmm!

My har jo alltid hatt et snev av seperasjonsangst, men det har blitt myyyyye bedre de siste to årene. Men nå om dagen har hun litt vondt i den ene labben sin etter at hun skadet en tredepute for over en uke siden og slikker en del på foten... Og igår når hun måtte sitte alene i bilen lagde hun et helvetes liv. Jeg skjønte ingenting og gikk bare å kjeftet litt på henne, da roet hun seg minst 80%. Kanskje det er foten hennes som gjør henne mer pinglete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de over her at den beste løsningen nok er å prøve å være sammen med han så mye som mulig.. Kanskje du kan forklare saken for sjefen din å få lov til å ta han med på jobb? Hvis sjefen er glad i dyr da :)

Jeg hadde noe separasjonsangst på Zoey da hun var yngre, og vi brukte ca et halvt år på å trene det skikkelig bort.. Andre hunder trenger lenger tid, og da var det snakk om 6 mnd hvor hun ikke var alene overhodet.. (Bortsett fra når vi trente)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde han ikke bråka så hinsides hadde det ikke vært noe problem å ha han med på jobb.

Nå ser det ut til at ting løser seg fra tirsdag av , svigerfaren som er i Kristiansand flytter inn i huset til eierne er tilbake.

Bikkja er utrolig stødig ellers da !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...