Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Baste er en Berner Sennenhund som var sistemann ut til å bli født i kullet på 6 valper som bestod utelukkende av hanner. For oss som hadde bestemt oss for hannhund var det jo strålende å ha så mange valper å velge mellom selv om oppdretter selvsagt hadde ønsket seg noen tisper også stakkar :)

Jeg har hatt en Berner tidligere, for mange år siden mens jeg fortsatt bodde hjemme, men han hadde dessverre mye helseplager og måtte avlives tidlig. Så da familien bestemte seg for å gå til anskaffelse av hund var det ikke selvsagt at det skulle bli den rasen igjen, brent barn osv.

I familien er det jeg som har den største interessen for (og dermed også mest kunnskaper om) hund, så valg av rase og oppdretter ble i all hovedsak overlatt til meg selv om de andre også fikk ha meninger såklart :)

For meg har det alltid vært de store rasene som har vakt mest begeistring og beundring så alle hunder under labradorstørrelse ble umiddelbart diskvalifisert. En annen fordel med de store hundene er det forholdsvis lave aktivitetsnivået og godslige lynnet. Baste skal være med meg mye på jobb og komme i kontakt med mange hunder og folk i løpet av dagen så en propellhund eller en hund med utpreget vaktinstinkt ville vært håpløst.

Jeg har alltid sagt at jeg en eller annen gang i livet skal ha en sort Nuffehann som skal hete Pluto så Nuffer, men også Leonbergere, Samojeder, Golden og flere andre ble vurdert, men jo mer jeg så på de forskjellige rasene jo mere kjente jeg at jeg ønsket meg en Berner.

I følge mannen var også Berneren "heeelt klart den fineste" så da var i grunnen saken avgjort.

Berner skal bli! :thumbsup:

(Mens vi ventet på å få Baste laget jeg denne tråden

http://hundesonen.no...te-vente-traad/ )

Det var viktig for meg å gjøre det jeg kunne på forhånd for å få en sunn og frisk hund. Det finnes ingen garantier i livet, men jeg ville forsikre meg om at hunden kom fra gode linjer med friske slektninger som har oppnådd høy levealder. Jeg liker godt begge foreldrene til Baste, de er store, friske hunder med "godt hue" begge to, og det er mange gamle Bernere på begge sider. HD/AA ser også bra ut.

I kullet til Baste var fire av valpene veldig likt tegnet, mens to skilte seg mer ut.

Rent utseendemessig liker jeg best de tegningene som er "midt i mellom", ikke for mye hvitt i ansiktet, og ikke for lite. Sokker og sånt er ikke så nøye, men ansiktet blir jo på en måte litt av personligheten også så LITT viktig er det jo hvordan valpen ser ut.

Jeg hadde uansett ikke valgt den som var penest tegnet hvis han hadde vist seg å være en sånn turbovariant eller "unnskyld-at-jeg-er-til-jeg-stiller-meg-her-bak-gardina-så-lenge". Utseendet venner seg man til og ens egen er verdens vakreste uansett ;)

Det var ikke så lett å velge valp for de var jo så innmari fine alle sammen, og det var veldig lite forskjell i adferden deres. Baste pekte seg likevel ut som den som var litt mer avslappa og rolig.

Leken, nysgjerrig, tillitsfull og kosete men ikke den som kastet seg først ut i nye utfordringer. Når han i tillegg var stor med og fin med godt hode, var uten haleknekk eller andre ting var han det naturlige valget. Heldigvis fikk vi lov av oppdretter å velge han, forutsatt at vi stiller han ut så han kan bli vurdert.

Jeg kommer ikke til å bruke veldig mye tid på utstillinger,det har jeg ikke tid til med alt annet jeg driver med, men hvis han skulle gjøre det bra i ringen kan oppdretter låne han og stille han ut selv hvis hun vil selvsagt, det hadde bare vært gøy!

Men først og fremst skal Baste være en familiehund, en som drar oss opp av sofaen og ut på tur! Han skal få trekke pulk på hytta å fjellet, trekke unger og varer på museet jeg jobber og få være masse ute i skogen og sammen med oss stort sett hele tiden. Og så skal vi kose! Masse! :heart:

Bilder i kronologisk rekkefølge kommer!

(Elsker å se på bilder andre legger ut av hundene sine, så da må jeg jo bidra jeg og ;) )

post-11333-0-75856800-1346245969_thumb.j

  • Like 2
Skrevet

:wub: For en nydelig valp!! De små lubbne beina og den fluffy pelsen er jo grenseløst søte!

Du skriver så fint, det er veldig gøy å lese. Blir spennede å følge med på hvordan Baste utvikler seg :)

Skrevet

:wub: For en nydelig valp! De små lubbne beina og den fluffy pelsen er jo grenseløst søte!

Du skriver så fint, det er veldig gøy å lese. Blir spennede å følge med på hvordan Baste utvikler seg :)

Takk for det - og hyggelig at lille pelsdotten interesserer flere enn meg! ;)

Skrevet

Hvordan går det med ham, sover'n på natta og tisser der han skal? :D

Nja, både og ;)

Når jeg tar han ut og ber han tisse gjør han som han får beskjed om i 9 av 10 tilfeller, bæsjing foregår hovedsaklig ute (med mindre han må i løpet av natta) så det er ikke noe problem. På dagtid går han ut i hagen og tisser og bæsjer på eget initiativ dersom verandadøra er åpen, han er kjempeflink! :thumbs:

Han sover mer eller mindre hele natta nå, men han er oppe og tisser litt for det er gjerne et par-tre dammer på gulvet om morgenen når vi står opp, men det gjør han helt uten å si i fra til oss, vi har døra til soverommet åpen så jeg hadde hørt han hvis han pep.

Han piper bare i 30 sekunder akkurat når vi legger oss (er ikke skikkelig piping heller, mer sånn klynke-nøffe-grynting han driver med før han legger seg til å sove ) og så hører vi ikke mere fra han før morgenen hvor han møter oss blid og glad for å se oss :)

Det er godt mulig det er urinveisinfeksjonen han har som gjør at han ikke greier å holde seg om natta, jeg vet ikke.

(dvs jeg håper det er UVI, han har, det er fortsatt blod i urinen innimellom etter to dagers penicillinkur så jeg begynner å tenke at det kanskje er noe annet :( Hvis jeg fortsatt ser blod i urinen i morgen stikker jeg ned med en prøve til veterinæren så de får undersøkt litt nøyere. Han er heldigvis i helt fin form, viser ingen tegn til smerte eller sykdom, spiser og drikker godt og koser, leker og styrer helt som han skal.)

Ellers er vi godt i gang med sosialisering og miljøtrening, og han tar alle nye utfordringer (bortsett fra bilkjøring) på strak arm.

Han får veldig små doser av alt vi gjør og jeg legger inn god tid til soving og ro før og etter hver "ekspedisjon" , men han har jo rukket å være med på litt forskjellig i de fem dagene han har vært hos oss:

- Kjørt bil flere ganger

- Gått i bånd

- Vært på besøk hos svigerforeldrene mine i nabohuset

- Hilst på naboens Risenschnauzer-hann

- Vært med på jobben

- Vært hos dyrlegen

- Blitt passet av venner og familie

- Dusjet

- Hilst på barn og voksne både hjemme og andre steder

- Vært alene hjemme i 30 minutter

Kjenner det er litt lettere nå som vi begynner å kjenne hverandre litt, det er lettere å tolke hva han vil og han skjønner bedre hva jeg vil og det er fastere rammer rundt spising, soving- og våkentid.

Han er utrolig grei å ha med å gjøre, han labber etter meg uansett hvor vi er hen (bortsett fra hjemme, da kan han pusle og leke litt på egenhånd) og passer på å ha kontroll på hvor jeg befinner meg, men er tillitsfull og koser og leker med nye folk han møter. I og med at vi valgte den mest tilbaketrukne valpen hadde jeg et lite fnugg av frykt for at han skulle være litt engstelig av seg men det er han heldigvis ikke. Det eneste han har vært litt skeptisk til så langt er fotballen til yngstesønnen vår, den fikk litt kjeft og advarsler her en dag. Tjihi :)

Nå har han kollapset ved bena mine her, tydelig fornøyd med at jeg endelig satt meg ned så han kunne falle til ro.

Lille raringen min :wub:

  • Like 2
Skrevet

Takk & takk! :)

Vi har feiret 9-ukersdagen til Baste med vår første skogstur! :)

Ble ikke lange turen, bare 15 min eller deromkring. Han blir fort varm på dager som denne så det blir små porsjoner.

Han er så utrolig lett å gå med!

Han holder seg nært inntil meg nesten hele tiden, tar bare små avstikkere ut til sidene for å snuse, men er stort sett veldig fokusert på meg. Sånn er han uansett om jeg har han i bånd eller om han går fri.

Håper dette er noe han har tenkt å fortsette med i voksen alder også :)

Møtte forresten to spinnville boxere på turen, kjære vene for en oppførsel på de bikkjene!

Ikke aggressive forsåvidt, men løp som idioter, hoppet og var helt uten styring, klin tulling begge to.

Jeg har hatt Baste løs begge gangene han har møtt voksne hunder (som jeg kjenner fra før) da jeg har tro på at de best finner ut av denne hilsingen selv uten at vi eiere blander oss så veldig, men i dag holdt jeg han på armen, det ble bare altfor voldsomt.

Men, men.. da har han fått lære seg det og, at ikke alle andre hunder er like kule som Sheriff og Walter (dalmatineren til en kompis som kom på playdate til oss i går :) )

I går kveld hadde vi masse besøk, det er også noe han må bli vant med. VI har veldig ofte besøk av venner og deres barn i helgene så det er viktig at han greier å roe seg og slappe av selv om det er mye som skjer, at det ikke er noen big deal at det kommer og går store og små folk her hjemme. Det gikk kjempefint, så ikke ut til å bli noe stresset av det og lot seg ubeskjedent skamroses og niii-koses av alle som ville.

For en utrolig bra hund vi har fått oss! :blissysmile:

Forøvrig ikke mer blod i urinen hans, og det ser ut til at magen hans tåler antibiotikaen greit.

Jeej! :thumbs:

Bilder fra turen vår i dag:

post-11333-0-98932600-1346507831_thumb.j

post-11333-0-84244000-1346508511_thumb.j

post-11333-0-41624000-1346508538_thumb.j

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...