Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som tittelen sier så har jeg en valp hjemme på 12 uker som nekter å spise skikkelig. Hun blir tynnere og tynnere og jeg begynner å bli ganske fortvilet for at hun får ikke i seg halvparten av de næringstoffene hun trenger engang...

Vi har vært til dyrlegen og han fant ikke noe galt, sjekket tenner, mage, hals/svelg osv... Og hun har fått mer enn nok ormkurer så det er heller ikke problemet

Føler at vi har prøvd alt;

V&H - like uintressert i det som tørrforet

Leverpulver til å drysse på maten - slikker det bare av

3 forskjellige tørrfortyper - fortsatt ikke noen forskjell i matlysten

Har nå i 1,5 uke prøvd å være knallhard på rutiner, spiser hun ikke opp i løpet av ca 10 min så får en av de andre hundene våre spise opp maten hennes. Så langt har det ingen effekt. Hun spiser ca 1/3 av anbefalt dagsrasjon

Noen som har tips utover det vi allerede har prøvd?

Skrevet

Har hun normal avføring?

Er mandlene sjekkt grundig?

Er vet sikker på at ingenting sitter fast i tarmen på valpen?

Friske hunder sulter ikke ihjel foran matskåla, og når en valp blir tynn fordi den ikke spiser MÅ vet ta det seriøst, og sjekke huet og rævva minst to ganger. NOE er galt, og vet bør finne det fort!

Skrevet

Har hun normal avføring?

Er mandlene sjekkt grundig?

Er vet sikker på at ingenting sitter fast i tarmen på valpen?

Friske hunder sulter ikke ihjel foran matskåla, og når en valp blir tynn fordi den ikke spiser MÅ vet ta det seriøst, og sjekke huet og rævva minst to ganger. NOE er galt, og vet bør finne det fort!

Avføringen er fin, men synes hun har ganske store mengder med avføring i forhold til mengden mat hun spiser. Dyrlegen sjekket alt som kan forråsake spisevegring så godt han kunne uten å måtte åpne hun opp. Og ellers så er valpen frisk og fin og har et høyt energinivå. Så hun bærer ikke preg av å få i seg lite mat annet enn at hun er for tynn...

Skrevet

Avføringen er fin, men synes hun har ganske store mengder med avføring i forhold til mengden mat hun spiser. Dyrlegen sjekket alt som kan forråsake spisevegring så godt han kunne uten å måtte åpne hun opp. Og ellers så er valpen frisk og fin og har et høyt energinivå. Så hun bærer ikke preg av å få i seg lite mat annet enn at hun er for tynn...

Så det er tatt bariumrtg av mage/tarm og han har kikket i halsen med endoskop?

Hvor tynn er valpen? Hvor mange ribben/ryggvirvler synes tydelig når hunden står i ro?

Skrevet

Hvordan er matlysten på kullsøsknene til valpen du har?

Har oppdretter opplevd noe lignende på samme linjer som din valp er fra?

Spiser hun godbiter om du gir henne dette?

Som de andre her nevner, så bør en skikkelig sjekk til dersom hun faktisk ikke spiser og er for tynn ihht hva en valp på hennes alder skal være. Da også blodprøver.

Skrevet

hun er frisk og fin og ikke sykelig tynn. men hun spiser ikke godt nok til å holde vekta oppe for hun vokser jo og strekker seg så mye at man nesten kan se forskjell i høyde fra dag til dag. Derfor bekymrer det meg at hun spiser så lite for hun trenger mere for å vokse "riktig"

Hun er ikke syk, hun har bare veldig, veldig dårlig matlyst.

Og jeg spør IGJEN, har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få hun til å spise mere?

Ang kullsøsken osv så er hun fra Tyskland og der nede får valpene en litt annen behandling enn her hjemme. Der er det omtrent "spis eller dø" holdning og hun var i normalt hold da vi fikk hun.

Skrevet

hun er frisk og fin og ikke sykelig tynn. men hun spiser ikke godt nok til å holde vekta oppe for hun vokser jo og strekker seg så mye at man nesten kan se forskjell i høyde fra dag til dag. Derfor bekymrer det meg at hun spiser så lite for hun trenger mere for å vokse "riktig"

Hun er ikke syk, hun har bare veldig, veldig dårlig matlyst.

Ikke sykelig tynn? Du skrev jo tidligere at hun ble tynnere og tynnere? Om ikke ribben og ryggvirvler vises er hun ikke for tynn på noe vis, og spiser nok. Hun vokser rett så lenge hun ikke er feit eller tynn, uansett om vi mennesker mener det er for lite eller for mye mat...

Ingen valper skal være runde, de skal være slanke. Inntil tre synlige ribben når hunden står i ro er helt normalt slank, og ikke tynn. Hun blir ikke kraftigere eller mer muskuløs som voksen av å være valpetjukk, det sliter kun på ledd og sener.

  • Like 2
Skrevet

Enig med tulip. Så lenge hun ikke er sykelig tynn så ville jeg ikke bekymret meg. Noen hunder trenger rett og slett mindre mat enn andre, og noen er bare tynnere enn andre også. Det er bare bra at hun er slank mens hun vokser, så lenge hun får i seg det hun faktisk trenger.

Hvor mange måltider om dagen får hun? Kan du kutte ned på antallet slik at hun rekker å bli sulten mellom måltidene? Om hun begynner å kaste opp gult fordi det blir for lenge mellom mat så er det bare å gå opp igjen.

Skrevet

det er forskjell på sykelig tynn og tynn. jeg synes hun er for tynn, dette er min fjerde rottweilervalp, de 3 andre jeg har hjemme har vært en god del rundere enn denne og alle de har A på både hofter og albuer og har aldri vært skadet (hverken muskulært, i ledd eller lignende)

spørsmålet her er ikke hvorvidt hun er i riktig hold (jeg vet hvordan hun skal være og hun er ikke der nå) men om noen har tips til hvordan jeg kan få hun til å spise mere som jeg ikke allerede har prøvd.

Skrevet

Hunden din er tydeligvis fornuftig og selvregulerer, ergo er det ingenting du kan gjøre for å få i henne mat, bortsett fra å tvangsfôre. Og DET er tydeligvis overkill i dette tilfellet.

  • Like 2
Skrevet

Min Boston Terrier hadde "spisevegring" et par uker. Løsningen var revet ost og stekefett på maten. Hun var rett og slett matlei. Hva med å la måten trekke litt smør/saus/leverpostei eller noe annet hunden liker? Gnage på kjøttbein? Fløte?

Skrevet

Jeg har gitt deg tips. Reduser antall måltider.

Ellers er det vanlige ting. Bland inn matrester i maten om du vil gå den veien, evt ister. Hiv svak kjøttbuljong over fôret og la det trekke inn. Jeg tror bare du kjøper deg tid, men det er verdt et forsøk.

Jeg forstår at du synes hun er for tynn på grunnlag av erfaringen du har med andre valper, men det er så individuelt det der. Noen er bare tynne, sånn som med oss mennesker.

Du har uansett bare hatt henne i tre uker, så det kan hende at du rett og slett har prøvd for mye på veldig kort tid? At du har laget litt styr rundt dette, sånt kan de plukke opp på disse små.

Skrevet

Prøv å kjøpe en sekk med Pro-Vit vom, enten frossen eller frysetørret (som tilsettes vann). Bland det enten med tørrforet eller gi som tillegg. Det er ikke vitaminisert, men i posen med frossent så følger det med vitaminer.

Norwegian Polar er ofte effektivt på småspiste hunder, har opplevd at hunder som ikke er så matglade ofte foretrekker NP fremfor V&H.

Råforing er også et alternativ, koteletter, kyllingvinger og får-i-kålkjøtt er ofte fristende. For ikke å snakke om laks, ørrt og makrell.

Ellers er jeg enig med Mari i at du kanskje har laget litt for mye styr med tanke på den korte tiden du har hatt henne. Tre tørrforskifter er ganske mye i løpet av kort tid. Og er hun frisk, så vil hun jo ikke sulte seg, men vil du ha henne litt opp i vekt, så ville jeg testet ut vom, NP eller ferskmat.

Skrevet

Jeg gjør som Mari ganske fort bare for å unngå spisevegring bla. De fleste valper jeg har hatt har gått til 2 måltider ved 2-3 mnd alder. Jeg syns de spiser bedre da for de får faktisk tid til å bli sulten.

Også gir jeg heller noen "spennende" mellommåltid som kong fyllt med frossen vom og hundemat (eller annen smakrik mat med god næring), margben til å sutte på (tygge gjør de jo ikke) o.l.

Skrevet

Hunden din er tydeligvis fornuftig og selvregulerer, ergo er det ingenting du kan gjøre for å få i henne mat, bortsett fra å tvangsfôre. Og DET er tydeligvis overkill i dette tilfellet.

hun er for tynn, ferdig med den saken.

Jeg har gitt deg tips. Reduser antall måltider.

Ellers er det vanlige ting. Bland inn matrester i maten om du vil gå den veien, evt ister. Hiv svak kjøttbuljong over fôret og la det trekke inn. Jeg tror bare du kjøper deg tid, men det er verdt et forsøk.

Jeg forstår at du synes hun er for tynn på grunnlag av erfaringen du har med andre valper, men det er så individuelt det der. Noen er bare tynne, sånn som med oss mennesker.

Du har uansett bare hatt henne i tre uker, så det kan hende at du rett og slett har prøvd for mye på veldig kort tid? At du har laget litt styr rundt dette, sånt kan de plukke opp på disse små.

jeg skal prøve å redusere ant måltider, takk for tipset:)

Prøv å kjøpe en sekk med Pro-Vit vom, enten frossen eller frysetørret (som tilsettes vann). Bland det enten med tørrforet eller gi som tillegg. Det er ikke vitaminisert, men i posen med frossent så følger det med vitaminer.

Norwegian Polar er ofte effektivt på småspiste hunder, har opplevd at hunder som ikke er så matglade ofte foretrekker NP fremfor V&H.

Råforing er også et alternativ, koteletter, kyllingvinger og får-i-kålkjøtt er ofte fristende. For ikke å snakke om laks, ørrt og makrell.

Ellers er jeg enig med Mari i at du kanskje har laget litt for mye styr med tanke på den korte tiden du har hatt henne. Tre tørrforskifter er ganske mye i løpet av kort tid. Og er hun frisk, så vil hun jo ikke sulte seg, men vil du ha henne litt opp i vekt, så ville jeg testet ut vom, NP eller ferskmat.

Jeg gir hun noen dager til, hvis hun fortsetter å gå ned i hold så tester jeg NP, oppdretteren av de andre hundene våre har en del på lager så får fra han om det blir nødvendig :)

Skrevet

Et lite spørsmål? Hva spiste hun hos oppdretter? Forbytte i tillegg til flytting er det en del valper som reagerer på...

hun spiste meradog junior1, hun spiste dårlig av det og i tilegg så er det ikke det beste foret utifra tidligere erfaringer (da vi prøvde det på voksenhundene måtte de ha nesten dobbelt så mye av det for å holde vekta oppe og de fikk tørr og blass pels + store mengder avføring)

derfor byttet vi til Rottweiler Junior fra Royal Canin etter ca 2 uker. Etter vi var til dyrlegen så anbefalte han et for fra Hills fordi det inneholdt mye fett som da gjør at hun ikke trenger så stor mengde av det for å legge på seg.

Så derfor undersøkte jeg om Royal Canin hadde noe tilsvarende siden vi har oppdretteravtale hos de, og valget falt på RC Maxi Junior Active. Det inneholder mye mere fett enn både Meradog og Rottweiler Jr.

Så fortsetter hun å spise like mye (eller like lite) som hun har gjort de siste 4 ukene så bør hun i teorien legge på seg :)

Skrevet

DU mener at hun er for tynn, men du svarer jo ikke på om hvor mange ribben osv som synes.

Rio er også tynn, sånn i "utstillingssammenheng", og han spiser liiiiite (varierende hvertfall), men han er ikke tynn sånn egentlig, han er bare veldig slank. Det er en vesentlig forskjell. Han spiser akkurat det han trenger, ingenting mer med mindre det er hestekjøtt vel og merke.

Skrevet

Det er vel det som er det vesentlige her, at hundens eier mener valpen er for tynn.

Hun skriver jo hun har hatt tre valper tidligere av samme rase og har vel sin formening om hva hun foretrekker og hva hun mener er bra vekt på en valp på den alderen. Ut fra de andre hundene som hun har, så tror jeg ikke det er noen fare for fremelsking av feit valp her. De tre voksne er etter min mening meget flotte når det kommer til fasong. Vakre funksjonable hunder :)

Skrevet

Det er vel det som er det vesentlige her, at hundens eier mener valpen er for tynn.

Hun skriver jo hun har hatt tre valper tidligere av samme rase og har vel sin formening om hva hun foretrekker og hva hun mener er bra vekt på en valp på den alderen. Ut fra de andre hundene som hun har, så tror jeg ikke det er noen fare for fremelsking av feit valp her. De tre voksne er etter min mening meget flotte når det kommer til fasong. Vakre funksjonable hunder :)

Jeg har også sett en hel haug med basenjier, mye kraftigere enn Rio uten å være feite så jeg mener ikke at hun fremelsker feite valper. Men hunder er individer og det er ikke alle som naturlig er spiser mye mat heller.

Skrevet

DU mener at hun er for tynn, men du svarer jo ikke på om hvor mange ribben osv som synes.

Rio er også tynn, sånn i "utstillingssammenheng", og han spiser liiiiite (varierende hvertfall), men han er ikke tynn sånn egentlig, han er bare veldig slank. Det er en vesentlig forskjell. Han spiser akkurat det han trenger, ingenting mer med mindre det er hestekjøtt vel og merke.

Ja, JEG mener at hun er for tynn og JEG vil ha hun tykkere. Jeg har hatt Rottweiler en god del år nå og vet veldig godt hva som er for tykt og hva som er for tynt.

Og IGJEN, det er ikke spørsmålet mitt, jeg ønsket tips til hvordan jeg kan forbedre matvanene og få hu til å legge på seg, eller i det minste slutte og gå ned i vekt/hold.

Det har jeg fått nogenlunde svar på og skal teste noen av tipsene.

  • Like 1
Skrevet

Det er vel det som er det vesentlige her, at hundens eier mener valpen er for tynn.

Hun skriver jo hun har hatt tre valper tidligere av samme rase og har vel sin formening om hva hun foretrekker og hva hun mener er bra vekt på en valp på den alderen. Ut fra de andre hundene som hun har, så tror jeg ikke det er noen fare for fremelsking av feit valp her. De tre voksne er etter min mening meget flotte når det kommer til fasong. Vakre funksjonable hunder :)

Takk :)

Skrevet

Jeg har ikke sett valpen så jeg skal ikke uttale meg om for tykk eller for tynn, men om den er tynn, men ikke sykelig tynn og man allikevell begynner og iverksette alle mulige tilltak for og tvinge i hunden mer mat så risikerer man bare og gjøre vondt værre, så jeg ville vært litt forsiktig med det.

Bortsett fra det så er det som mari sier, ferre måltider, bland ting i maten eller prøv vogh eller NP, i tillegg kan det hjelpe og øke fysisk aktivitet for og få større matlyst. Min matvegrer var iallefall veldig var på om det ble roligere dager/perioder. Da kunne hun gå 1 uke uten og spise noe som helst selv om vi var ute og gikk altså, bare ikke på timesvis liksom. Hun ble også tynn i vokseperioder, men det ble bedre i mellom og når hun var ferdig utvokst, selv om hun alltid har spist lite så ble hun bedre med årene og hos oss var det ferre måltider, mer mosjon og vekk med maten om hun ikke spiste som var løsningen. Mosjon før frokost istedet for etter kan også hjelpe

Skrevet

Doffen var alt for alt for tynn etter min smak og nektet å spise. Lot de andre ta fra han maten og han ga blanke f. Tok den vekk og han bare jaja. Men reduserte kraftig hvor ofte han fikk mat hjalp. Nå får han 1-2 ganger daglig. Vet mente jeg måtte gi 3-5.. På det verste blandet jeg boksmat i tørrforvannet og stod og krevde at han spiste. Lukket døra så vi stod på et rom som var kjedelig og daaaa spiste han. Når de andre var ute av synet og ingenting morsomt skjedde. Etter en stund med det har han bedret seg veldig og spiser opp nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...