Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis hundene får velge, så vil de aller helst spise det råe kjøttet i sofaen, på spisestuestolene, eller eventuelt i hundesengene sine. Dersom de ikke har tilgang på noe av det, så blir råforet dratt utover gulvet før det blir spist.

Der jeg bodde før pleide jeg å gi maten ute på terrassen. Da var det bare å spyle kjapt over når de var ferdige. Men her jo bor nå har jeg ikke lenger den muligheten dessverre.

Nå må jeg gi maten på kjøkkenet, og så vaske over gulvet etterpå. Det går selvsagt fint, men lurer jo på hvordan andre gjør det...

Skrevet

Gir ute i oppkjørselen.

Edit: Jeg gir forøvrig V&H fryst for øyeblikket, derfor han får det ute. Har det stått over natten og tint i kjøleskapet blir det servert vanlig i skålen, da slukes det.

Skrevet

Kjøkkenet i en skål (er fliser der, lett å vaske), eller over en egen hundeseng hvor som helst eller i leiligheten (som er lett å hive i vaskemaskinen). Eller ute, men det har vi ikke prøvd her i den nye leiligheten enda da uteplassen er lekeplassen til jentene som bor over her.

Skrevet

Kjøkkenet i en skål (er fliser der, lett å vaske), eller over en egen hundeseng hvor som helst eller i leiligheten (som er lett å hive i vaskemaskinen). Eller ute, men det har vi ikke prøvd her i den nye leiligheten enda da uteplassen er lekeplassen til jentene som bor over her.

Oi! Sånn vaskemaskin må jeg også skaffe meg.

  • Like 13
Skrevet

På kjøkkenet i matskålen hans vel.. Som forøvrig er en "Prins" asjett riktignok. ;)prins_tallerken_202.jpg

Her i huset er det ikke noe alternativ til å spise maten av asjetten sin, det er der maten serveres og spises - basta. Jeg hadde seriøst brekt meg om jeg måtte plukke opp og vaske vekk rått kjøtt og blod rundt om kring på gulvet og i møbler etter hvert måltid. :fear:

Skrevet

Å få hunden til å ikke spise på sofa/stoler/tepper er jo en sak. Men hvordan hindrer du at hunden tar en bit i munnen og slipper den på gulvet ved siden av matslålen? Mine gjør nemlig dette, de tar en bit, tygger litt, og slipper den på gulvet. Aller helst vil de ta hver bit med seg som sakt, men ved å lukke kjøkkendøren forsvinner jo den muligheten.

Skrevet

Å få hunden til å ikke spise på sofa/stoler/tepper er jo en sak. Men hvordan hindrer du at hunden tar en bit i munnen og slipper den på gulvet ved siden av matslålen? Mine gjør nemlig dette, de tar en bit, tygger litt, og slipper den på gulvet. Aller helst vil de ta hver bit med seg som sakt, men ved å lukke kjøkkendøren forsvinner jo den muligheten.

Du kan jo legge et håndkle under/rundt matskålen?

Skrevet

Jeg hadde et eget håndkle som jeg brettet ut på sofaen, som maten MÅTTE spises på. Prøvde hun å dra maten med seg et annet sted, var det strengt "nei", og så la jeg den bestemt tilbake på håndkleet. Tok ikke mange repetisjonene før hun innfant seg med at rått kjøtt skal spises kun på håndkleeet :- ) Hun ble skikkelig ivrig hver gang hun så jeg tok frem det håndkleet og gjorde klart... da løp hun til fryseren med en gang :D Og hun ble veldig flink til å holde seg på bare håndkleet (som ble vasket sånn ca annenhver dag).

Grunnen til at det ble i sofaen, var fordi jeg da kunne sitte behagelig ved siden av i begynnelsen og passe på at maten ikke ble dratt med noe annet sted.

Nå har jeg ikke fôret rått på en stund, mangel på plass i fryseren.

Skrevet

Smart. Det håndkletipset skal jeg prøve. De drar i utgangspunktet med seg maten over større områder på gulvet, men om de har en litt større plass der maten er lov, enn bare en matskål, så skal det nok bli enklere å lære dem at maten kun kan spises på håndklet. Og så slipper jeg å vaske over gulvet hver gang de får noe annet enn tørrfor...

Fortiden råforer jeg ikke hver dag, men jeg har lyst til å gå over på V&H kombinert med annet kjøtt/bein igjen. Endelig fått tilgang på fryser igjen, så nå har jeg den muligheten :)

Syns hundene mine blir tynne av å gå på tørrfor, på det som kommer ut igjen virker det som at mesteparten går rett igjennom. I tillegg blir ånden dårligere.

  • Like 1
Skrevet

Ute på balkongen, eller inne på stua med en baderomsmatte under. En periode prøvde hun seg med at "jammen, stueteppet er MYE bedre å spise på". Men det ga seg da hun fikk sin egen matte, og som du sier, et litt større område å spise på.

Skrevet

Jeg fòrer ute, eller på kjøkkenet. Har sånn snålt gulvbelegg, så det er bare å dra filla over da de er ferdig. Her i huset er det ikke snakk om å prøve seg på å spise i sofaer/stoler.

Skrevet

Det serveres i og spises fra skåla hennes på kjøkkenet. Har hatt andre hunder på ferie og har aldri opplevd at noen har tatt seg tid til å flytte på maten (eller tygge sakte), her suuuuges den rett ned i magen. Hehe, og skåla vaskes nøye med tunga etter at det er tomt. Ikke en prikk går til spille. Men kanskje det er fordi jeg hakker op maten før servering? Ser for meg at hundene kanskje kunne funnet på å flytte på den hvis bitene var større?

Skrevet

V&H spises fra skålene på gulvet uten søl. Større biter tar de med til hundesengene, og det er sjelden jeg ser så mye som en liten flekk etter de. Sofa/stoler er ikke lov med mat i munnen...

Edit: V&H gis opptint og oppdelt.

Skrevet

Somregel spiser de det fra skåler på gulvet. Ikke noe problem med søling da det nesten blir innhalert. Men tørrfor bærer de små med seg en munnfull av å legger i sofaen iblant , men aldri prøvd det med kjøtt heldigvis.

Skrevet

Deler opp mat. Men de er småspiste da. De kan også fint ta med seg en munnfull med tørrfor, slippe det på gulvet et anet sted, og spise en og en kule. Kyllingvinger hakker jeg i to, før hakket jeg dem i 4, men så ikke noe forskjell på hvordan de flyttet på det da heller. De er også sånn som kan ta med seg en kyllingvinge, og forsøke å grave den ned.

Det kan godt være det er en vane de har fått, siden de ofte har fått mat opptil 6 hunder samtidig (får hvert sitt fat). Sånn at de får spise sitt i fred.

Men jeg har stor tro på "håndkle metoden" ser for meg at det kan hjelpe mye :)

Skrevet

Her får hunden i 90% av tilfellene fryst, så blir det jo lite klin i seg selv. Og skål blir veldig lite brukt, her får han maten på et håndkle som er enkelt å riste utendørs og kaste i vaskemaskinen.

Skrevet

Her spises den på kjøkkenet i matskålen hennes, rekker nesten ikke ha på maten før den er spist opp. Så ikke noe problem med søl andre plasser for å si det sånn.. :):P

Edit: Hun får det som regel helt tint, hvis det er litt frossent blir det så små biter att de går ned på høykant. :)

Guest lijenta
Skrevet

Siden hunden er levert med vakumsug så går det meste ned over skålen. Noen gangter serveres maten også ute. Det som blir servert inne har dem ikke lov til å ta ut av kjøkkenet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...