Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis hundene får velge, så vil de aller helst spise det råe kjøttet i sofaen, på spisestuestolene, eller eventuelt i hundesengene sine. Dersom de ikke har tilgang på noe av det, så blir råforet dratt utover gulvet før det blir spist.

Der jeg bodde før pleide jeg å gi maten ute på terrassen. Da var det bare å spyle kjapt over når de var ferdige. Men her jo bor nå har jeg ikke lenger den muligheten dessverre.

Nå må jeg gi maten på kjøkkenet, og så vaske over gulvet etterpå. Det går selvsagt fint, men lurer jo på hvordan andre gjør det...

Skrevet

Gir ute i oppkjørselen.

Edit: Jeg gir forøvrig V&H fryst for øyeblikket, derfor han får det ute. Har det stått over natten og tint i kjøleskapet blir det servert vanlig i skålen, da slukes det.

Skrevet

Kjøkkenet i en skål (er fliser der, lett å vaske), eller over en egen hundeseng hvor som helst eller i leiligheten (som er lett å hive i vaskemaskinen). Eller ute, men det har vi ikke prøvd her i den nye leiligheten enda da uteplassen er lekeplassen til jentene som bor over her.

Skrevet

Kjøkkenet i en skål (er fliser der, lett å vaske), eller over en egen hundeseng hvor som helst eller i leiligheten (som er lett å hive i vaskemaskinen). Eller ute, men det har vi ikke prøvd her i den nye leiligheten enda da uteplassen er lekeplassen til jentene som bor over her.

Oi! Sånn vaskemaskin må jeg også skaffe meg.

  • Like 13
Skrevet

På kjøkkenet i matskålen hans vel.. Som forøvrig er en "Prins" asjett riktignok. ;)prins_tallerken_202.jpg

Her i huset er det ikke noe alternativ til å spise maten av asjetten sin, det er der maten serveres og spises - basta. Jeg hadde seriøst brekt meg om jeg måtte plukke opp og vaske vekk rått kjøtt og blod rundt om kring på gulvet og i møbler etter hvert måltid. :fear:

Skrevet

Å få hunden til å ikke spise på sofa/stoler/tepper er jo en sak. Men hvordan hindrer du at hunden tar en bit i munnen og slipper den på gulvet ved siden av matslålen? Mine gjør nemlig dette, de tar en bit, tygger litt, og slipper den på gulvet. Aller helst vil de ta hver bit med seg som sakt, men ved å lukke kjøkkendøren forsvinner jo den muligheten.

Skrevet

Å få hunden til å ikke spise på sofa/stoler/tepper er jo en sak. Men hvordan hindrer du at hunden tar en bit i munnen og slipper den på gulvet ved siden av matslålen? Mine gjør nemlig dette, de tar en bit, tygger litt, og slipper den på gulvet. Aller helst vil de ta hver bit med seg som sakt, men ved å lukke kjøkkendøren forsvinner jo den muligheten.

Du kan jo legge et håndkle under/rundt matskålen?

Skrevet

Jeg hadde et eget håndkle som jeg brettet ut på sofaen, som maten MÅTTE spises på. Prøvde hun å dra maten med seg et annet sted, var det strengt "nei", og så la jeg den bestemt tilbake på håndkleet. Tok ikke mange repetisjonene før hun innfant seg med at rått kjøtt skal spises kun på håndkleeet :- ) Hun ble skikkelig ivrig hver gang hun så jeg tok frem det håndkleet og gjorde klart... da løp hun til fryseren med en gang :D Og hun ble veldig flink til å holde seg på bare håndkleet (som ble vasket sånn ca annenhver dag).

Grunnen til at det ble i sofaen, var fordi jeg da kunne sitte behagelig ved siden av i begynnelsen og passe på at maten ikke ble dratt med noe annet sted.

Nå har jeg ikke fôret rått på en stund, mangel på plass i fryseren.

Skrevet

Smart. Det håndkletipset skal jeg prøve. De drar i utgangspunktet med seg maten over større områder på gulvet, men om de har en litt større plass der maten er lov, enn bare en matskål, så skal det nok bli enklere å lære dem at maten kun kan spises på håndklet. Og så slipper jeg å vaske over gulvet hver gang de får noe annet enn tørrfor...

Fortiden råforer jeg ikke hver dag, men jeg har lyst til å gå over på V&H kombinert med annet kjøtt/bein igjen. Endelig fått tilgang på fryser igjen, så nå har jeg den muligheten :)

Syns hundene mine blir tynne av å gå på tørrfor, på det som kommer ut igjen virker det som at mesteparten går rett igjennom. I tillegg blir ånden dårligere.

  • Like 1
Skrevet

Ute på balkongen, eller inne på stua med en baderomsmatte under. En periode prøvde hun seg med at "jammen, stueteppet er MYE bedre å spise på". Men det ga seg da hun fikk sin egen matte, og som du sier, et litt større område å spise på.

Skrevet

Jeg fòrer ute, eller på kjøkkenet. Har sånn snålt gulvbelegg, så det er bare å dra filla over da de er ferdig. Her i huset er det ikke snakk om å prøve seg på å spise i sofaer/stoler.

Skrevet

Det serveres i og spises fra skåla hennes på kjøkkenet. Har hatt andre hunder på ferie og har aldri opplevd at noen har tatt seg tid til å flytte på maten (eller tygge sakte), her suuuuges den rett ned i magen. Hehe, og skåla vaskes nøye med tunga etter at det er tomt. Ikke en prikk går til spille. Men kanskje det er fordi jeg hakker op maten før servering? Ser for meg at hundene kanskje kunne funnet på å flytte på den hvis bitene var større?

Skrevet

V&H spises fra skålene på gulvet uten søl. Større biter tar de med til hundesengene, og det er sjelden jeg ser så mye som en liten flekk etter de. Sofa/stoler er ikke lov med mat i munnen...

Edit: V&H gis opptint og oppdelt.

Skrevet

Somregel spiser de det fra skåler på gulvet. Ikke noe problem med søling da det nesten blir innhalert. Men tørrfor bærer de små med seg en munnfull av å legger i sofaen iblant , men aldri prøvd det med kjøtt heldigvis.

Skrevet

Deler opp mat. Men de er småspiste da. De kan også fint ta med seg en munnfull med tørrfor, slippe det på gulvet et anet sted, og spise en og en kule. Kyllingvinger hakker jeg i to, før hakket jeg dem i 4, men så ikke noe forskjell på hvordan de flyttet på det da heller. De er også sånn som kan ta med seg en kyllingvinge, og forsøke å grave den ned.

Det kan godt være det er en vane de har fått, siden de ofte har fått mat opptil 6 hunder samtidig (får hvert sitt fat). Sånn at de får spise sitt i fred.

Men jeg har stor tro på "håndkle metoden" ser for meg at det kan hjelpe mye :)

Skrevet

Her får hunden i 90% av tilfellene fryst, så blir det jo lite klin i seg selv. Og skål blir veldig lite brukt, her får han maten på et håndkle som er enkelt å riste utendørs og kaste i vaskemaskinen.

Skrevet

Her spises den på kjøkkenet i matskålen hennes, rekker nesten ikke ha på maten før den er spist opp. Så ikke noe problem med søl andre plasser for å si det sånn.. :):P

Edit: Hun får det som regel helt tint, hvis det er litt frossent blir det så små biter att de går ned på høykant. :)

Guest lijenta
Skrevet

Siden hunden er levert med vakumsug så går det meste ned over skålen. Noen gangter serveres maten også ute. Det som blir servert inne har dem ikke lov til å ta ut av kjøkkenet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...