Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere hunder døde i brann i Irland, 2 norske blandt annet (engelsk link)


Synnikken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er jeg så enig i! Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet? Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller

Veldig veldig trist for hundene og deres eiere. Men slem som jeg er håper jeg dette er slutten på Woodhaven (mis)handling team

Du fikk vel i grunnen sagt akkurat det jeg tenkte om dette.... Det blåser på toppene, og det er ikke sjelden en fjær blir til et helt hønsehus i hundeverdenen, dessverre (uten at jeg skal ta stilling

Det later til at du har bestemt deg for hva mine meninger er, og det er helt greit det, men jeg ser da ikke noen grunn til å svare ytterligere.

Det er vanskelig å "svare ytterligere" når man ikke har svart i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel strengt tatt ikke et svar på om man blir mer glad i en hund jo mer den blir premiert, er det vel? For det kan nesten virke sånn at du/dere tror det, siden det er flere som nevner at Zanta var høyt premiert - hvilket jeg ser øker verdien hennes i kroner, men man blir ikke nødvendigvis mer glad i en hund som vinner mye, og derfor bør ligge i sykeseng av sorg når den blir borte. Hvordan man håndtere sorg er også svært forskjellig fra person til person, og hvem her kan si at den ene måten er noe mer riktig enn den andre måten?

Jeg er enig med JeanetteH. Jeg har også vært i hundeverden lenge, og veit at det spekuleres i huet og ræva, særlig om ekvipasjer som vinner en del. Jeg kjenner folk som har vært utsatt for det selv. Så når det dukker opp faktafeil i en artikkel om hvordan dette showteamet er, så bør man stille spørsmålstegn ved resten også. Ikke fordi det nødvendigvis er løgn, men fordi skille mellom opplysning og sverting er tynn. Man må gjerne være kritisk, men å spekulere i hvordan folk orker å gå på utstilling når de nettopp har mistet en hund, er ikke annet enn spekulering (og forholdsvis ondsinnet er det også).

Du fikk vel i grunnen sagt akkurat det jeg tenkte om dette.... Det blåser på toppene, og det er ikke sjelden en fjær blir til et helt hønsehus i hundeverdenen, dessverre (uten at jeg skal ta stilling til hva som er rett og galt i denne saken, bortsett fra det Jeanette påpeker. Videlius ble stilt til BIS-veteran på NKK Stavanger den 10/9-11 bare få dager før hun døde, Eurodogshow som det henvises til i artikkelen gikk av stabelen 4/9-11).

Litt OT i forhold til denne saken kanskje, men jeg tenker litt at dersom titler og utstilingsmeritter er så viktig at man faktisk er villig til å sende fra seg sin hund til fremmede mennesker for å få den stilt utenlands, da har kanskje utstillingshysteriet tatt litt overhånd. Men på den andre siden - det er mulig jeg har et litt mer nært forhold til mine hunder enn folk som har en hel flokk... :). Jeg har fått spørsmål om å sende Willy utenlands for å bli stilt og brukt i avl, men jeg kunne ikke tenke meg å sende fra meg hunden min til vilt fremmede mennesker?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT i forhold til denne saken kanskje, men jeg tenker litt at dersom titler og utstilingsmeritter er så viktig at man faktisk er villig til å sende fra seg sin hund til fremmede mennesker for å få den stilt utenlands, da har kanskje utstillingshysteriet tatt litt overhånd. Men på den andre siden - det er mulig jeg har et litt mer nært forhold til mine hunder enn folk som har en hel flokk... :). Jeg har fått spørsmål om å sende Willy utenlands for å bli stilt og brukt i avl, men jeg kunne ikke tenke meg å sende fra meg hunden min til vilt fremmede mennesker?

Dette er jeg så enig i!

Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet?

Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller to, men i flere måneder, og/eller med folk jeg ikke kjenner godt? Nei takk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg så enig i!

Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet?

Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller to, men i flere måneder, og/eller med folk jeg ikke kjenner godt? Nei takk

Nei, jeg skjønner liksom ikke hvordan man orker det over så lang tid. Jeg hadde nok ikke sendt hunden med kjentfolk heller, jeg da, men det har vel mer med kontrollfreaken i meg å gjøre *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg skjønner liksom ikke hvordan man orker det over så lang tid. Jeg hadde nok ikke sendt hunden med kjentfolk heller, jeg da, men det har vel mer med kontrollfreaken i meg å gjøre *ler*.

Skal innrømme at jeg ikke er helt komfortabel med tanken selv, men det er allikevel noe jeg fint kan forstå at folk gjør.

Sende de vekk i månedsvis til folk de ikke kjenner forstår jeg derimot overhodet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I schäferhundverdenen er det ikke unormalt å sende hunder fra seg i lengre perioder for meritering. Fortsatt blir veldig mange utstillingshunder schützhundmeritert i Tyskland. Det er ikke alle som har det forholdet de fleste av oss har til våre egne hunder. Nå aner jeg ikke om nevnte kennel gjør det, eller meriterer hunder selv.

Det kjøpes også voksne hunder til avl, og selges voksne hunder også. Det skjer garantert innen andre raser også, bare der følger jeg ikke med, både med kjøp/salg av voksne hunder, og å sende de til meritering (vil tru det er hovedsakelig utstilling).

For mange betyr nok konkurransene mer enn hunden på en måte. De er villige til å sende hunder fra seg i lange perioder for å få resultater. Men er det så mye bedre eller verre enn de som kvitter seg med hunder fordi de ikke holder mål til det de ønsker? Hundene takler nok det bedre å være på reisefot med andre mennesker enn det mange eiere hadde evt gjort. Med forbehold om at de blir behandlet bra.

Nå kjenner jeg ikke denne saken annet enn fra media, så å spekulere på hva som har skjedd og ikke skjedd, må evt myndighetene i Storbritania gjøre og gi oss et svar. Dersom dette er et tragiskt uhell, hvorfor skal man ikke stille for evt nevnte dommer? Fordi de kjenner de? Fordi de er programforpliktet til å hate de?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en tragedie for alle som er rammet, og ikke minst så gjør det vondt å tenke på hvordan disse hundene må ha hatt det de siste minuttene.

Som det blir sagt over; hva som egentlig ligger bak alt dette blir spekulasjoner.

Jeg er iallefall glad for at jeg aldri kommer til å bli så "tittelfokusert" at jeg sender avgårde bestevennene mine til et villt fremmed sted, oppstallet i bur ett eller annet sted ute i det store utland. Jeg har problemer nok med tanken på at ene tispen min som er deleid skal bort fra meg et par måneder for å ha kull en gang i fremtiden.... Enda jeg VET hvor godt hun får det der...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Noen har så mange hunder at det å ha ett personlig forhold til hunden ikke er ett tema, og da er det greit å bare sende de avgårde.

Jeg ville aldri gjort det - jeg orket såvidt å reise på ferie i 3,5 uke jeg fordi hunden i mitt liv måtte være hos eieren. Og da snakker vi paradis i skogen liksom *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel strengt tatt ikke et svar på om man blir mer glad i en hund jo mer den blir premiert, er det vel? For det kan nesten virke sånn at du/dere tror det, siden det er flere som nevner at Zanta var høyt premiert - hvilket jeg ser øker verdien hennes i kroner, men man blir ikke nødvendigvis mer glad i en hund som vinner mye, og derfor bør ligge i sykeseng av sorg når den blir borte.

Jeg vet ikke om dette var myntet mot meg, men jeg finner det sørgelig fordi jeg likte Zanta som hund, og fordi hennes eier er en bekjent. Verken mer eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det som står i siste artikkelen vet jeg er fakta feil, så noe av det skyldes nok misunnelse..

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

Hadde de egne hunder også som de stilte ut, tross forbudet han fyren hadde i Irland?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om dette var myntet mot meg, men jeg finner det sørgelig fordi jeg likte Zanta som hund, og fordi hennes eier er en bekjent. Verken mer eller mindre.

Nei, det var ikke myntet på deg.

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

Hadde de egne hunder også som de stilte ut, tross forbudet han fyren hadde i Irland?

For folk som mer eller mindre lever av å handle andres hunder, er det selvsagt prestisje å vise frem en storvinner som f.eks Zanta. Jo flere hunder du har som vinner - enten du eier de eller ikke - jo større prestisje er det. Jo mer prestisje du får, jo flere gode hunder får du handle, osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

For folk som mer eller mindre lever av å handle andres hunder, er det selvsagt prestisje å vise frem en storvinner som f.eks Zanta. Jo flere hunder du har som vinner - enten du eier de eller ikke - jo større prestisje er det. Jo mer prestisje du får, jo flere gode hunder får du handle, osv..

What she said. Det er jo en gjennomgående greie i alle grener vår man snakker om å vinne/tape.

Forøvrig er den siste artikkelen nå rettet på.

En FB gruppe som har vært siden den Irske Vannspanielen døde under Blacksea utstillingen.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist...

Det at man drar på utstilling rett etterpå ser jeg ikke noe galt i, alle takler sorg forskjellig.

Jeg vet ikke hva slags oppdrett quantos er, men ser at de skulle sette kull på 9 tisper i fjor høst, bodde de døde hundene hjemme? Er jo grenser for hvor personlig forhold man får til hver hund da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist...

Det at man drar på utstilling rett etterpå ser jeg ikke noe galt i, alle takler sorg forskjellig.

Jeg vet ikke hva slags oppdrett quantos er, men ser at de skulle sette kull på 9 tisper i fjor høst, bodde de døde hundene hjemme? Er jo grenser for hvor personlig forhold man får til hver hund da.

Kullene blir født rundtom hos forverter/deleiere. Det er ikke Totten og Inger Lise som har alle hundene selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullene blir født rundtom hos forverter/deleiere. Det er ikke Totten og Inger Lise som har alle hundene selv.

Neida, skjønte det, det ville jo vært litt valpefabrikk. :-) Tenkte mer at det virker som de eier veldig mange hunder, og kanskje Zanta ikke bodde hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Begge de norske hundene tilhørte oppdretteren Tor Johansen fra Lillesand. Han forteller at han vet lite om hva som skjedde.

- Jeg ble ringt opp av kenneleierne dagen etter brannen, men etter det har jeg ikke fått tak i dem, forteller han til Dagbladet.

Men han stilte da for fruen like etterpå? Da hadde han vel all mulig anledning til å omså fotfølge henne for å få svar?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han stilte da for fruen like etterpå? Da hadde han vel all mulig anledning til å omså fotfølge henne for å få svar?

En av hundene i hans eie ble stilt, men ikke av han selv. Han prøvde å få kontakt med dommeren, noe som var fånyttes da dommeren ikke ville prate med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hundene i hans eie ble stilt, men ikke av han selv. Han prøvde å få kontakt med dommeren, noe som var fånyttes da dommeren ikke ville prate med han.

Selv om han ikke handlet selv (noe han gjør uhyre sjeldent) så stilte han like fullt for henne, iom at han eier hunden.

Nå vet jeg at man kan få både utstillingsnekt og det som er om man "trakasserer" en dommer, men jeg hadde nekta å godta at de jeg betaler for å stille hunden min nekter å snakke med meg etter at den hunden døde under deres omsorg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tulip her - hvis man befinner seg rent fysisk samme sted som den som hadde omsorg for hunden(e) - visst skulle man kunne få denne i tale? Om ikke annet hadde jeg kontaktet utst.lederen - og "tvunget" dommerdama til å faktisk bli stående og svare på mine spørsmål... Så det er noe som er meget snodig med hele historien, synes jeg...

Og konspirasjonsteoretikeren i meg sier at HVIS det er sant at det ikke er mulig å få kontakt med dem i Irland så hadde jeg i alle fall mistenkt at hunden(e) slett ikke er døde men solgt til langtvekkistan... Men det vil man jo aldri få vite, da..

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...