Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere hunder døde i brann i Irland, 2 norske blandt annet (engelsk link)


Synnikken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er jeg så enig i! Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet? Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller

Veldig veldig trist for hundene og deres eiere. Men slem som jeg er håper jeg dette er slutten på Woodhaven (mis)handling team

Du fikk vel i grunnen sagt akkurat det jeg tenkte om dette.... Det blåser på toppene, og det er ikke sjelden en fjær blir til et helt hønsehus i hundeverdenen, dessverre (uten at jeg skal ta stilling

Det later til at du har bestemt deg for hva mine meninger er, og det er helt greit det, men jeg ser da ikke noen grunn til å svare ytterligere.

Det er vanskelig å "svare ytterligere" når man ikke har svart i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel strengt tatt ikke et svar på om man blir mer glad i en hund jo mer den blir premiert, er det vel? For det kan nesten virke sånn at du/dere tror det, siden det er flere som nevner at Zanta var høyt premiert - hvilket jeg ser øker verdien hennes i kroner, men man blir ikke nødvendigvis mer glad i en hund som vinner mye, og derfor bør ligge i sykeseng av sorg når den blir borte. Hvordan man håndtere sorg er også svært forskjellig fra person til person, og hvem her kan si at den ene måten er noe mer riktig enn den andre måten?

Jeg er enig med JeanetteH. Jeg har også vært i hundeverden lenge, og veit at det spekuleres i huet og ræva, særlig om ekvipasjer som vinner en del. Jeg kjenner folk som har vært utsatt for det selv. Så når det dukker opp faktafeil i en artikkel om hvordan dette showteamet er, så bør man stille spørsmålstegn ved resten også. Ikke fordi det nødvendigvis er løgn, men fordi skille mellom opplysning og sverting er tynn. Man må gjerne være kritisk, men å spekulere i hvordan folk orker å gå på utstilling når de nettopp har mistet en hund, er ikke annet enn spekulering (og forholdsvis ondsinnet er det også).

Du fikk vel i grunnen sagt akkurat det jeg tenkte om dette.... Det blåser på toppene, og det er ikke sjelden en fjær blir til et helt hønsehus i hundeverdenen, dessverre (uten at jeg skal ta stilling til hva som er rett og galt i denne saken, bortsett fra det Jeanette påpeker. Videlius ble stilt til BIS-veteran på NKK Stavanger den 10/9-11 bare få dager før hun døde, Eurodogshow som det henvises til i artikkelen gikk av stabelen 4/9-11).

Litt OT i forhold til denne saken kanskje, men jeg tenker litt at dersom titler og utstilingsmeritter er så viktig at man faktisk er villig til å sende fra seg sin hund til fremmede mennesker for å få den stilt utenlands, da har kanskje utstillingshysteriet tatt litt overhånd. Men på den andre siden - det er mulig jeg har et litt mer nært forhold til mine hunder enn folk som har en hel flokk... :). Jeg har fått spørsmål om å sende Willy utenlands for å bli stilt og brukt i avl, men jeg kunne ikke tenke meg å sende fra meg hunden min til vilt fremmede mennesker?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT i forhold til denne saken kanskje, men jeg tenker litt at dersom titler og utstilingsmeritter er så viktig at man faktisk er villig til å sende fra seg sin hund til fremmede mennesker for å få den stilt utenlands, da har kanskje utstillingshysteriet tatt litt overhånd. Men på den andre siden - det er mulig jeg har et litt mer nært forhold til mine hunder enn folk som har en hel flokk... :). Jeg har fått spørsmål om å sende Willy utenlands for å bli stilt og brukt i avl, men jeg kunne ikke tenke meg å sende fra meg hunden min til vilt fremmede mennesker?

Dette er jeg så enig i!

Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet?

Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller to, men i flere måneder, og/eller med folk jeg ikke kjenner godt? Nei takk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg så enig i!

Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet?

Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller to, men i flere måneder, og/eller med folk jeg ikke kjenner godt? Nei takk

Nei, jeg skjønner liksom ikke hvordan man orker det over så lang tid. Jeg hadde nok ikke sendt hunden med kjentfolk heller, jeg da, men det har vel mer med kontrollfreaken i meg å gjøre *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg skjønner liksom ikke hvordan man orker det over så lang tid. Jeg hadde nok ikke sendt hunden med kjentfolk heller, jeg da, men det har vel mer med kontrollfreaken i meg å gjøre *ler*.

Skal innrømme at jeg ikke er helt komfortabel med tanken selv, men det er allikevel noe jeg fint kan forstå at folk gjør.

Sende de vekk i månedsvis til folk de ikke kjenner forstår jeg derimot overhodet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I schäferhundverdenen er det ikke unormalt å sende hunder fra seg i lengre perioder for meritering. Fortsatt blir veldig mange utstillingshunder schützhundmeritert i Tyskland. Det er ikke alle som har det forholdet de fleste av oss har til våre egne hunder. Nå aner jeg ikke om nevnte kennel gjør det, eller meriterer hunder selv.

Det kjøpes også voksne hunder til avl, og selges voksne hunder også. Det skjer garantert innen andre raser også, bare der følger jeg ikke med, både med kjøp/salg av voksne hunder, og å sende de til meritering (vil tru det er hovedsakelig utstilling).

For mange betyr nok konkurransene mer enn hunden på en måte. De er villige til å sende hunder fra seg i lange perioder for å få resultater. Men er det så mye bedre eller verre enn de som kvitter seg med hunder fordi de ikke holder mål til det de ønsker? Hundene takler nok det bedre å være på reisefot med andre mennesker enn det mange eiere hadde evt gjort. Med forbehold om at de blir behandlet bra.

Nå kjenner jeg ikke denne saken annet enn fra media, så å spekulere på hva som har skjedd og ikke skjedd, må evt myndighetene i Storbritania gjøre og gi oss et svar. Dersom dette er et tragiskt uhell, hvorfor skal man ikke stille for evt nevnte dommer? Fordi de kjenner de? Fordi de er programforpliktet til å hate de?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en tragedie for alle som er rammet, og ikke minst så gjør det vondt å tenke på hvordan disse hundene må ha hatt det de siste minuttene.

Som det blir sagt over; hva som egentlig ligger bak alt dette blir spekulasjoner.

Jeg er iallefall glad for at jeg aldri kommer til å bli så "tittelfokusert" at jeg sender avgårde bestevennene mine til et villt fremmed sted, oppstallet i bur ett eller annet sted ute i det store utland. Jeg har problemer nok med tanken på at ene tispen min som er deleid skal bort fra meg et par måneder for å ha kull en gang i fremtiden.... Enda jeg VET hvor godt hun får det der...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Noen har så mange hunder at det å ha ett personlig forhold til hunden ikke er ett tema, og da er det greit å bare sende de avgårde.

Jeg ville aldri gjort det - jeg orket såvidt å reise på ferie i 3,5 uke jeg fordi hunden i mitt liv måtte være hos eieren. Og da snakker vi paradis i skogen liksom *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel strengt tatt ikke et svar på om man blir mer glad i en hund jo mer den blir premiert, er det vel? For det kan nesten virke sånn at du/dere tror det, siden det er flere som nevner at Zanta var høyt premiert - hvilket jeg ser øker verdien hennes i kroner, men man blir ikke nødvendigvis mer glad i en hund som vinner mye, og derfor bør ligge i sykeseng av sorg når den blir borte.

Jeg vet ikke om dette var myntet mot meg, men jeg finner det sørgelig fordi jeg likte Zanta som hund, og fordi hennes eier er en bekjent. Verken mer eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det som står i siste artikkelen vet jeg er fakta feil, så noe av det skyldes nok misunnelse..

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

Hadde de egne hunder også som de stilte ut, tross forbudet han fyren hadde i Irland?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om dette var myntet mot meg, men jeg finner det sørgelig fordi jeg likte Zanta som hund, og fordi hennes eier er en bekjent. Verken mer eller mindre.

Nei, det var ikke myntet på deg.

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

Hadde de egne hunder også som de stilte ut, tross forbudet han fyren hadde i Irland?

For folk som mer eller mindre lever av å handle andres hunder, er det selvsagt prestisje å vise frem en storvinner som f.eks Zanta. Jo flere hunder du har som vinner - enten du eier de eller ikke - jo større prestisje er det. Jo mer prestisje du får, jo flere gode hunder får du handle, osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

For folk som mer eller mindre lever av å handle andres hunder, er det selvsagt prestisje å vise frem en storvinner som f.eks Zanta. Jo flere hunder du har som vinner - enten du eier de eller ikke - jo større prestisje er det. Jo mer prestisje du får, jo flere gode hunder får du handle, osv..

What she said. Det er jo en gjennomgående greie i alle grener vår man snakker om å vinne/tape.

Forøvrig er den siste artikkelen nå rettet på.

En FB gruppe som har vært siden den Irske Vannspanielen døde under Blacksea utstillingen.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist...

Det at man drar på utstilling rett etterpå ser jeg ikke noe galt i, alle takler sorg forskjellig.

Jeg vet ikke hva slags oppdrett quantos er, men ser at de skulle sette kull på 9 tisper i fjor høst, bodde de døde hundene hjemme? Er jo grenser for hvor personlig forhold man får til hver hund da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist...

Det at man drar på utstilling rett etterpå ser jeg ikke noe galt i, alle takler sorg forskjellig.

Jeg vet ikke hva slags oppdrett quantos er, men ser at de skulle sette kull på 9 tisper i fjor høst, bodde de døde hundene hjemme? Er jo grenser for hvor personlig forhold man får til hver hund da.

Kullene blir født rundtom hos forverter/deleiere. Det er ikke Totten og Inger Lise som har alle hundene selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullene blir født rundtom hos forverter/deleiere. Det er ikke Totten og Inger Lise som har alle hundene selv.

Neida, skjønte det, det ville jo vært litt valpefabrikk. :-) Tenkte mer at det virker som de eier veldig mange hunder, og kanskje Zanta ikke bodde hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Begge de norske hundene tilhørte oppdretteren Tor Johansen fra Lillesand. Han forteller at han vet lite om hva som skjedde.

- Jeg ble ringt opp av kenneleierne dagen etter brannen, men etter det har jeg ikke fått tak i dem, forteller han til Dagbladet.

Men han stilte da for fruen like etterpå? Da hadde han vel all mulig anledning til å omså fotfølge henne for å få svar?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han stilte da for fruen like etterpå? Da hadde han vel all mulig anledning til å omså fotfølge henne for å få svar?

En av hundene i hans eie ble stilt, men ikke av han selv. Han prøvde å få kontakt med dommeren, noe som var fånyttes da dommeren ikke ville prate med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hundene i hans eie ble stilt, men ikke av han selv. Han prøvde å få kontakt med dommeren, noe som var fånyttes da dommeren ikke ville prate med han.

Selv om han ikke handlet selv (noe han gjør uhyre sjeldent) så stilte han like fullt for henne, iom at han eier hunden.

Nå vet jeg at man kan få både utstillingsnekt og det som er om man "trakasserer" en dommer, men jeg hadde nekta å godta at de jeg betaler for å stille hunden min nekter å snakke med meg etter at den hunden døde under deres omsorg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tulip her - hvis man befinner seg rent fysisk samme sted som den som hadde omsorg for hunden(e) - visst skulle man kunne få denne i tale? Om ikke annet hadde jeg kontaktet utst.lederen - og "tvunget" dommerdama til å faktisk bli stående og svare på mine spørsmål... Så det er noe som er meget snodig med hele historien, synes jeg...

Og konspirasjonsteoretikeren i meg sier at HVIS det er sant at det ikke er mulig å få kontakt med dem i Irland så hadde jeg i alle fall mistenkt at hunden(e) slett ikke er døde men solgt til langtvekkistan... Men det vil man jo aldri få vite, da..

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...