Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere hunder døde i brann i Irland, 2 norske blandt annet (engelsk link)


Recommended Posts

Skrevet

Det later til at du har bestemt deg for hva mine meninger er, og det er helt greit det, men jeg ser da ikke noen grunn til å svare ytterligere.

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er jeg så enig i! Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet? Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller

Veldig veldig trist for hundene og deres eiere. Men slem som jeg er håper jeg dette er slutten på Woodhaven (mis)handling team

Du fikk vel i grunnen sagt akkurat det jeg tenkte om dette.... Det blåser på toppene, og det er ikke sjelden en fjær blir til et helt hønsehus i hundeverdenen, dessverre (uten at jeg skal ta stilling

Skrevet

Det later til at du har bestemt deg for hva mine meninger er, og det er helt greit det, men jeg ser da ikke noen grunn til å svare ytterligere.

Det er vanskelig å "svare ytterligere" når man ikke har svart i det hele tatt.

Skrevet
Det er vel strengt tatt ikke et svar på om man blir mer glad i en hund jo mer den blir premiert, er det vel? For det kan nesten virke sånn at du/dere tror det, siden det er flere som nevner at Zanta var høyt premiert - hvilket jeg ser øker verdien hennes i kroner, men man blir ikke nødvendigvis mer glad i en hund som vinner mye, og derfor bør ligge i sykeseng av sorg når den blir borte. Hvordan man håndtere sorg er også svært forskjellig fra person til person, og hvem her kan si at den ene måten er noe mer riktig enn den andre måten?

Jeg er enig med JeanetteH. Jeg har også vært i hundeverden lenge, og veit at det spekuleres i huet og ræva, særlig om ekvipasjer som vinner en del. Jeg kjenner folk som har vært utsatt for det selv. Så når det dukker opp faktafeil i en artikkel om hvordan dette showteamet er, så bør man stille spørsmålstegn ved resten også. Ikke fordi det nødvendigvis er løgn, men fordi skille mellom opplysning og sverting er tynn. Man må gjerne være kritisk, men å spekulere i hvordan folk orker å gå på utstilling når de nettopp har mistet en hund, er ikke annet enn spekulering (og forholdsvis ondsinnet er det også).

Du fikk vel i grunnen sagt akkurat det jeg tenkte om dette.... Det blåser på toppene, og det er ikke sjelden en fjær blir til et helt hønsehus i hundeverdenen, dessverre (uten at jeg skal ta stilling til hva som er rett og galt i denne saken, bortsett fra det Jeanette påpeker. Videlius ble stilt til BIS-veteran på NKK Stavanger den 10/9-11 bare få dager før hun døde, Eurodogshow som det henvises til i artikkelen gikk av stabelen 4/9-11).

Litt OT i forhold til denne saken kanskje, men jeg tenker litt at dersom titler og utstilingsmeritter er så viktig at man faktisk er villig til å sende fra seg sin hund til fremmede mennesker for å få den stilt utenlands, da har kanskje utstillingshysteriet tatt litt overhånd. Men på den andre siden - det er mulig jeg har et litt mer nært forhold til mine hunder enn folk som har en hel flokk... :). Jeg har fått spørsmål om å sende Willy utenlands for å bli stilt og brukt i avl, men jeg kunne ikke tenke meg å sende fra meg hunden min til vilt fremmede mennesker?

  • Like 2
Skrevet

Litt OT i forhold til denne saken kanskje, men jeg tenker litt at dersom titler og utstilingsmeritter er så viktig at man faktisk er villig til å sende fra seg sin hund til fremmede mennesker for å få den stilt utenlands, da har kanskje utstillingshysteriet tatt litt overhånd. Men på den andre siden - det er mulig jeg har et litt mer nært forhold til mine hunder enn folk som har en hel flokk... :). Jeg har fått spørsmål om å sende Willy utenlands for å bli stilt og brukt i avl, men jeg kunne ikke tenke meg å sende fra meg hunden min til vilt fremmede mennesker?

Dette er jeg så enig i!

Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet?

Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller to, men i flere måneder, og/eller med folk jeg ikke kjenner godt? Nei takk

  • Like 5
Skrevet
Dette er jeg så enig i!

Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet?

Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller to, men i flere måneder, og/eller med folk jeg ikke kjenner godt? Nei takk

Nei, jeg skjønner liksom ikke hvordan man orker det over så lang tid. Jeg hadde nok ikke sendt hunden med kjentfolk heller, jeg da, men det har vel mer med kontrollfreaken i meg å gjøre *ler*.

Skrevet

Nei, jeg skjønner liksom ikke hvordan man orker det over så lang tid. Jeg hadde nok ikke sendt hunden med kjentfolk heller, jeg da, men det har vel mer med kontrollfreaken i meg å gjøre *ler*.

Skal innrømme at jeg ikke er helt komfortabel med tanken selv, men det er allikevel noe jeg fint kan forstå at folk gjør.

Sende de vekk i månedsvis til folk de ikke kjenner forstår jeg derimot overhodet ikke.

Skrevet

I schäferhundverdenen er det ikke unormalt å sende hunder fra seg i lengre perioder for meritering. Fortsatt blir veldig mange utstillingshunder schützhundmeritert i Tyskland. Det er ikke alle som har det forholdet de fleste av oss har til våre egne hunder. Nå aner jeg ikke om nevnte kennel gjør det, eller meriterer hunder selv.

Det kjøpes også voksne hunder til avl, og selges voksne hunder også. Det skjer garantert innen andre raser også, bare der følger jeg ikke med, både med kjøp/salg av voksne hunder, og å sende de til meritering (vil tru det er hovedsakelig utstilling).

For mange betyr nok konkurransene mer enn hunden på en måte. De er villige til å sende hunder fra seg i lange perioder for å få resultater. Men er det så mye bedre eller verre enn de som kvitter seg med hunder fordi de ikke holder mål til det de ønsker? Hundene takler nok det bedre å være på reisefot med andre mennesker enn det mange eiere hadde evt gjort. Med forbehold om at de blir behandlet bra.

Nå kjenner jeg ikke denne saken annet enn fra media, så å spekulere på hva som har skjedd og ikke skjedd, må evt myndighetene i Storbritania gjøre og gi oss et svar. Dersom dette er et tragiskt uhell, hvorfor skal man ikke stille for evt nevnte dommer? Fordi de kjenner de? Fordi de er programforpliktet til å hate de?

  • Like 1
Skrevet

Dette er en tragedie for alle som er rammet, og ikke minst så gjør det vondt å tenke på hvordan disse hundene må ha hatt det de siste minuttene.

Som det blir sagt over; hva som egentlig ligger bak alt dette blir spekulasjoner.

Jeg er iallefall glad for at jeg aldri kommer til å bli så "tittelfokusert" at jeg sender avgårde bestevennene mine til et villt fremmed sted, oppstallet i bur ett eller annet sted ute i det store utland. Jeg har problemer nok med tanken på at ene tispen min som er deleid skal bort fra meg et par måneder for å ha kull en gang i fremtiden.... Enda jeg VET hvor godt hun får det der...

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Noen har så mange hunder at det å ha ett personlig forhold til hunden ikke er ett tema, og da er det greit å bare sende de avgårde.

Jeg ville aldri gjort det - jeg orket såvidt å reise på ferie i 3,5 uke jeg fordi hunden i mitt liv måtte være hos eieren. Og da snakker vi paradis i skogen liksom *ler*

Skrevet

Det er vel strengt tatt ikke et svar på om man blir mer glad i en hund jo mer den blir premiert, er det vel? For det kan nesten virke sånn at du/dere tror det, siden det er flere som nevner at Zanta var høyt premiert - hvilket jeg ser øker verdien hennes i kroner, men man blir ikke nødvendigvis mer glad i en hund som vinner mye, og derfor bør ligge i sykeseng av sorg når den blir borte.

Jeg vet ikke om dette var myntet mot meg, men jeg finner det sørgelig fordi jeg likte Zanta som hund, og fordi hennes eier er en bekjent. Verken mer eller mindre.

Skrevet

Noe av det som står i siste artikkelen vet jeg er fakta feil, så noe av det skyldes nok misunnelse..

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

Hadde de egne hunder også som de stilte ut, tross forbudet han fyren hadde i Irland?

Skrevet

Jeg vet ikke om dette var myntet mot meg, men jeg finner det sørgelig fordi jeg likte Zanta som hund, og fordi hennes eier er en bekjent. Verken mer eller mindre.

Nei, det var ikke myntet på deg.

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

Hadde de egne hunder også som de stilte ut, tross forbudet han fyren hadde i Irland?

For folk som mer eller mindre lever av å handle andres hunder, er det selvsagt prestisje å vise frem en storvinner som f.eks Zanta. Jo flere hunder du har som vinner - enten du eier de eller ikke - jo større prestisje er det. Jo mer prestisje du får, jo flere gode hunder får du handle, osv..

Skrevet (endret)

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

For folk som mer eller mindre lever av å handle andres hunder, er det selvsagt prestisje å vise frem en storvinner som f.eks Zanta. Jo flere hunder du har som vinner - enten du eier de eller ikke - jo større prestisje er det. Jo mer prestisje du får, jo flere gode hunder får du handle, osv..

What she said. Det er jo en gjennomgående greie i alle grener vår man snakker om å vinne/tape.

Forøvrig er den siste artikkelen nå rettet på.

En FB gruppe som har vært siden den Irske Vannspanielen døde under Blacksea utstillingen.

Endret av Jonna
Skrevet

Så trist...

Det at man drar på utstilling rett etterpå ser jeg ikke noe galt i, alle takler sorg forskjellig.

Jeg vet ikke hva slags oppdrett quantos er, men ser at de skulle sette kull på 9 tisper i fjor høst, bodde de døde hundene hjemme? Er jo grenser for hvor personlig forhold man får til hver hund da.

Skrevet

Så trist...

Det at man drar på utstilling rett etterpå ser jeg ikke noe galt i, alle takler sorg forskjellig.

Jeg vet ikke hva slags oppdrett quantos er, men ser at de skulle sette kull på 9 tisper i fjor høst, bodde de døde hundene hjemme? Er jo grenser for hvor personlig forhold man får til hver hund da.

Kullene blir født rundtom hos forverter/deleiere. Det er ikke Totten og Inger Lise som har alle hundene selv.

Skrevet

Kullene blir født rundtom hos forverter/deleiere. Det er ikke Totten og Inger Lise som har alle hundene selv.

Neida, skjønte det, det ville jo vært litt valpefabrikk. :-) Tenkte mer at det virker som de eier veldig mange hunder, og kanskje Zanta ikke bodde hjemme.

Skrevet

Neida, skjønte det, det ville jo vært litt valpefabrikk. :-) Tenkte mer at det virker som de eier veldig mange hunder, og kanskje Zanta ikke bodde hjemme.

Jo, Zanta var en av dem som bodde hjemme.

  • 3 weeks later...
Skrevet
Begge de norske hundene tilhørte oppdretteren Tor Johansen fra Lillesand. Han forteller at han vet lite om hva som skjedde.

- Jeg ble ringt opp av kenneleierne dagen etter brannen, men etter det har jeg ikke fått tak i dem, forteller han til Dagbladet.

Men han stilte da for fruen like etterpå? Da hadde han vel all mulig anledning til å omså fotfølge henne for å få svar?

  • Like 1
Skrevet

Men han stilte da for fruen like etterpå? Da hadde han vel all mulig anledning til å omså fotfølge henne for å få svar?

En av hundene i hans eie ble stilt, men ikke av han selv. Han prøvde å få kontakt med dommeren, noe som var fånyttes da dommeren ikke ville prate med han.

Skrevet

En av hundene i hans eie ble stilt, men ikke av han selv. Han prøvde å få kontakt med dommeren, noe som var fånyttes da dommeren ikke ville prate med han.

Selv om han ikke handlet selv (noe han gjør uhyre sjeldent) så stilte han like fullt for henne, iom at han eier hunden.

Nå vet jeg at man kan få både utstillingsnekt og det som er om man "trakasserer" en dommer, men jeg hadde nekta å godta at de jeg betaler for å stille hunden min nekter å snakke med meg etter at den hunden døde under deres omsorg!

  • Like 1
Skrevet

Enig med tulip her - hvis man befinner seg rent fysisk samme sted som den som hadde omsorg for hunden(e) - visst skulle man kunne få denne i tale? Om ikke annet hadde jeg kontaktet utst.lederen - og "tvunget" dommerdama til å faktisk bli stående og svare på mine spørsmål... Så det er noe som er meget snodig med hele historien, synes jeg...

Og konspirasjonsteoretikeren i meg sier at HVIS det er sant at det ikke er mulig å få kontakt med dem i Irland så hadde jeg i alle fall mistenkt at hunden(e) slett ikke er døde men solgt til langtvekkistan... Men det vil man jo aldri få vite, da..

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Men er det noen som vet akkurat hva Totten har gjort for å få tak på disse? Annet enn hva Dagbladet har sitert han på?

Skal du ødelegge alt og be om faktaopplysninger og nå? :o

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...