Gå til innhold
Hundesonen.no

John gjør hva som helst for sin døende hund.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Så rørende, kjempesøtt :wub: Enig med Lola Pagola, synes ikke han er det minste egoistisk, han tar seg tiden og "strevet" å ta med hunden ned på stranda og vugge den i søvn hver kveld for at den skal kunne sovne uten smerter, og gjør jo absolutt alt han kan for at hunden skal leve uten smerter. Lojalitet og kjærlighet :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg syns han er egoistisk. Det er vondt å ha gikt, og det er vondt å ikke få sove pga gikt.

Å ha muligheten til å la hundene våre få slippe når ting er mer ubehagelig enn behagelig, er både et privilegium og et ansvar vi har. Å holde de i live bare fordi vi vil ha litt mer tid med de, er ufint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg satt en sluttstrek når hunden må leve med smerter og ubehag slik at det går ut over livskvaliteten.

Vi er livredde for å takle sorg og derfor drar vi gjerne strikken for langt og så glemmer vi å sette hundens behov fremst. Jeg tviler ikke på at mannen er glad i hunden og gjør det han kan - men et liv i smerter er ikke et godt liv.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det der var absolutt menneskeliggjøring av hunden Lola!

I tillegg har vi lover og regler. Det er ikke lov å drepe mennesker.

Hunder er beskyttet av lov de også, og å holde i live en hund som har så store smerter at den ikke sover, vel, det er dyreplageri!

Det er alt for mange hunder som holdes i live på overtid fordi eierene lever i en Disneyverden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

Hvorfor ikke snu det andre veien? Det er ingen som spør eller bryr seg noe større om hvis våre gamle vil dø heller, er det vel?

Jeg lever med gikt sjøl. Jeg overlever det fordi jeg veit at det finnes ting som kan lindre det, jeg veit jeg kan få en bedre periode senere, og at det kanskje kommer medisiner etterhvert som gjør ting bedre (og det har det gjort, bare på de 8 årene jeg har blitt behandlet for gikt). Det veit ikke en hund. Men jeg har vært så dårlig at jeg har måtte ha hjelp til å kneppe igjen buksene mine, og ikke kom meg ut av møblene selv (jeg fikk stol med tilt-funksjon, den heiser deg nesten opp i stående), og hjelp til å dusje (vaske håret og tørke meg, det er vanskelig med vonde hender). Jeg unner ingen å leve med sånne smerter, og særlig ikke en hund. Det er verre ting enn å være død. Og når du er en 19 år gammel hund, så burde man slippe å leve med sånt hver eneste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

Og for og snu det enda en gang så synes jeg det er en like stor uting og holde liv i alt av syke mennesker(for deres egen del), selv om jeg forstår at det er en hårfin grense her som ikke alltid er like lett og finne.

Og en vesentlig forskjell på mennesker og hunder er jo at vi kan forstå hvorfor vi har vondt, vi har forståelse for at dette er tidsbegrenset(om det er det) osv. Vi har to helt forskjellige liv og to helt forskjellige tanke sett. Jeg vet ikke mer om denne hunden enn jeg ser her, men om han må ta den med ut i vannet hver kveld så den får sove så tenker jeg at den har vondt og burde få slippe om det ikke finnes medisiner/behandling som virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...