Gå til innhold
Hundesonen.no

John gjør hva som helst for sin døende hund.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Så rørende, kjempesøtt :wub: Enig med Lola Pagola, synes ikke han er det minste egoistisk, han tar seg tiden og "strevet" å ta med hunden ned på stranda og vugge den i søvn hver kveld for at den skal kunne sovne uten smerter, og gjør jo absolutt alt han kan for at hunden skal leve uten smerter. Lojalitet og kjærlighet :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg syns han er egoistisk. Det er vondt å ha gikt, og det er vondt å ikke få sove pga gikt.

Å ha muligheten til å la hundene våre få slippe når ting er mer ubehagelig enn behagelig, er både et privilegium og et ansvar vi har. Å holde de i live bare fordi vi vil ha litt mer tid med de, er ufint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg satt en sluttstrek når hunden må leve med smerter og ubehag slik at det går ut over livskvaliteten.

Vi er livredde for å takle sorg og derfor drar vi gjerne strikken for langt og så glemmer vi å sette hundens behov fremst. Jeg tviler ikke på at mannen er glad i hunden og gjør det han kan - men et liv i smerter er ikke et godt liv.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det der var absolutt menneskeliggjøring av hunden Lola!

I tillegg har vi lover og regler. Det er ikke lov å drepe mennesker.

Hunder er beskyttet av lov de også, og å holde i live en hund som har så store smerter at den ikke sover, vel, det er dyreplageri!

Det er alt for mange hunder som holdes i live på overtid fordi eierene lever i en Disneyverden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

Hvorfor ikke snu det andre veien? Det er ingen som spør eller bryr seg noe større om hvis våre gamle vil dø heller, er det vel?

Jeg lever med gikt sjøl. Jeg overlever det fordi jeg veit at det finnes ting som kan lindre det, jeg veit jeg kan få en bedre periode senere, og at det kanskje kommer medisiner etterhvert som gjør ting bedre (og det har det gjort, bare på de 8 årene jeg har blitt behandlet for gikt). Det veit ikke en hund. Men jeg har vært så dårlig at jeg har måtte ha hjelp til å kneppe igjen buksene mine, og ikke kom meg ut av møblene selv (jeg fikk stol med tilt-funksjon, den heiser deg nesten opp i stående), og hjelp til å dusje (vaske håret og tørke meg, det er vanskelig med vonde hender). Jeg unner ingen å leve med sånne smerter, og særlig ikke en hund. Det er verre ting enn å være død. Og når du er en 19 år gammel hund, så burde man slippe å leve med sånt hver eneste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

Og for og snu det enda en gang så synes jeg det er en like stor uting og holde liv i alt av syke mennesker(for deres egen del), selv om jeg forstår at det er en hårfin grense her som ikke alltid er like lett og finne.

Og en vesentlig forskjell på mennesker og hunder er jo at vi kan forstå hvorfor vi har vondt, vi har forståelse for at dette er tidsbegrenset(om det er det) osv. Vi har to helt forskjellige liv og to helt forskjellige tanke sett. Jeg vet ikke mer om denne hunden enn jeg ser her, men om han må ta den med ut i vannet hver kveld så den får sove så tenker jeg at den har vondt og burde få slippe om det ikke finnes medisiner/behandling som virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...