Gå til innhold
Hundesonen.no

John gjør hva som helst for sin døende hund.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Så rørende, kjempesøtt :wub: Enig med Lola Pagola, synes ikke han er det minste egoistisk, han tar seg tiden og "strevet" å ta med hunden ned på stranda og vugge den i søvn hver kveld for at den skal kunne sovne uten smerter, og gjør jo absolutt alt han kan for at hunden skal leve uten smerter. Lojalitet og kjærlighet :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg syns han er egoistisk. Det er vondt å ha gikt, og det er vondt å ikke få sove pga gikt.

Å ha muligheten til å la hundene våre få slippe når ting er mer ubehagelig enn behagelig, er både et privilegium og et ansvar vi har. Å holde de i live bare fordi vi vil ha litt mer tid med de, er ufint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg satt en sluttstrek når hunden må leve med smerter og ubehag slik at det går ut over livskvaliteten.

Vi er livredde for å takle sorg og derfor drar vi gjerne strikken for langt og så glemmer vi å sette hundens behov fremst. Jeg tviler ikke på at mannen er glad i hunden og gjør det han kan - men et liv i smerter er ikke et godt liv.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det der var absolutt menneskeliggjøring av hunden Lola!

I tillegg har vi lover og regler. Det er ikke lov å drepe mennesker.

Hunder er beskyttet av lov de også, og å holde i live en hund som har så store smerter at den ikke sover, vel, det er dyreplageri!

Det er alt for mange hunder som holdes i live på overtid fordi eierene lever i en Disneyverden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

Hvorfor ikke snu det andre veien? Det er ingen som spør eller bryr seg noe større om hvis våre gamle vil dø heller, er det vel?

Jeg lever med gikt sjøl. Jeg overlever det fordi jeg veit at det finnes ting som kan lindre det, jeg veit jeg kan få en bedre periode senere, og at det kanskje kommer medisiner etterhvert som gjør ting bedre (og det har det gjort, bare på de 8 årene jeg har blitt behandlet for gikt). Det veit ikke en hund. Men jeg har vært så dårlig at jeg har måtte ha hjelp til å kneppe igjen buksene mine, og ikke kom meg ut av møblene selv (jeg fikk stol med tilt-funksjon, den heiser deg nesten opp i stående), og hjelp til å dusje (vaske håret og tørke meg, det er vanskelig med vonde hender). Jeg unner ingen å leve med sånne smerter, og særlig ikke en hund. Det er verre ting enn å være død. Og når du er en 19 år gammel hund, så burde man slippe å leve med sånt hver eneste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

Og for og snu det enda en gang så synes jeg det er en like stor uting og holde liv i alt av syke mennesker(for deres egen del), selv om jeg forstår at det er en hårfin grense her som ikke alltid er like lett og finne.

Og en vesentlig forskjell på mennesker og hunder er jo at vi kan forstå hvorfor vi har vondt, vi har forståelse for at dette er tidsbegrenset(om det er det) osv. Vi har to helt forskjellige liv og to helt forskjellige tanke sett. Jeg vet ikke mer om denne hunden enn jeg ser her, men om han må ta den med ut i vannet hver kveld så den får sove så tenker jeg at den har vondt og burde få slippe om det ikke finnes medisiner/behandling som virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...