Gå til innhold
Hundesonen.no

Lea


Arielle
 Share

Recommended Posts

Hilse på Lea! Min lille stjerne som kom hjem i går. Hun er en flat coated retriever tispe som er født 20.04.2012

mor: Hempth's Frisky

Far: Hempth's Sir Simon Pablo

Ei nydelig liten frøken som jeg har god tro på. Hun skal bli stilt ut, trenes til redninshund og hvis tiden strekker til så blir det konkurrering i lydighet. Går alt som det skal så blir dette en fremtidig avlshund. Hun skal til daglig være hos mine foreldre. Nå bor jeg hjemme pga. sykdom men når jeg flytter så blir hun værende hos mine foreldre og kommer til å fungere som deres hund. Jeg henter henne og tar henne emd på utstillinger og treninger når det måtte passe meg. Så det blir en slags fôravtale bare at hunden aldri blir deres. :) Lea er en liten drøm som ble virkelig. En kombinasjon som jeg har sett en del på men måtte slå i fra meg tanken pga. sykdom, men når da mine foreldre som og ønsket seg hund men ikke hadde råd til å kjøpe selv for øyeblikket pga. husbygging og ønsket hjelp med hunden så åpnet muligheten seg. En perfekt løsning for oss begge for jeg får ny hund til å stille ut, og kanskje muligheten til valper(er mye som skal stemme før den tid men), jeg får en ny hund til å trene som redningshund og han hente henne og trene så mye jeg vil. De får hund, de får masse hjelp, pass når de skal vekk(de liker å reise en del) og de får litt avlasting i og med at jeg skal trene henne 2 ganger i uken ca i NRH :)

Nydelige Lea. Flere bilder kommer når jeg får gang på det skikkelige kameraet :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var fin! Flat valper er noe av det søteste i verden! Jeg har også hempths hund, men han var noen mnder da jeg fikk han. Mer bilder, please :)

Takk :) Hun er virkelig nydelig og jeg er helt forelsket :wub: Hun er 3,5mnd gammel og vi hentet henne i går :) Det blir masssse bilder! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Så kjekt at det passet bra med foreldrene dine osv, da kan du jo trene det som passer deg og få til mye uten at det sliter deg helt ut! :) Bra ordning.

Takk :) Ja det var en grei ordning synes jeg. Var de som kom og ville ha hund så da føler jeg ikke at jeg har "presset" de til noe heller. Mamma går mye turer og synes det er kjekt med selskap, og de synes det er koselig med hund i huset. En annen grunn til at de ville ha hund er nok pga. min søster som eg ganske så mye yngre enn meg har mast etter hund eller andre dyr i mange år. Jeg har fått "alt", både hester, hunder, kaniner osv. og hun har ikke fått mulighet til noe av det så det er greit for hennes del også å kunne ha noe som holder henne i aktivitet. Det er ikke så mange fritidsaktiviteter hun kan være med på siden hun sliter med beinhinne betennelse i begge bena så hun gleder seg masse til å kunne trene Lea. :) Skal det gå galt, eller at de ikke føler de har tid til henne så er hun alltid velkommen til meg. Så jeg er meget fornøyd både med ordningen og med Lea. :D

Tusen takk til dere andre også. Masse flere bilder kommer! Hun blir mer og mer rampete og livlig hele tiden... "storebror" Ivo får gjennomgå flere ganger til dagene. Det kjekkeste er visst å hoppe på han når han sover, dra i ører og spise på labbene hans, og snill og han er så finner han seg i alt han. :wub: I dag fikk jeg sove til ca 07.30 og etter en tissetur så var det stille til 10 i dag. Flinke lille pødeldyret :yes:

Lille pøbelen min

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Divaen har nå vært i hus i 3 uker, og ja hun er en diva hun! Prinsessen over alle prinsesser.... I hvert fall tror hun det. De enkle reglene her i huset passer ikke den lille frøkenen. Fortsatt går vi rett opp i sofanen som den største selvfølge for ingen prinsesse kan sove på gulvet! Labber opp på benken for å se om det er noe spiselig, det må enn jo når enn er så liten og ikke får med seg hva som er på benken må enn skjønne. Alt kan tygges på og når det er smakt på så kan faktisk det meste spises også. :blink: Plenen er visst til for å spises den også, til mn fars store fortvilelse. En ting har hun i hvert fall forstått riktig og det er at Ivo er verdens beste! Han kan lekes med, brukes som tyggeleke, soves på og han er faktisk en god pute til å hoppe på også. :wub: Forventningene til hvordan Ivo skulle takle dette var store og jeg hadde ingen andre tanker enn at dette går veldig bra! Han er snill som bare det og er veldig rettferdig og tålmodig, men jeg kunne ikke ha forestilt meg at dette skulle gå så bra! Han kan leke med henne, hun får sove omtrent på ryggen hans, ta lekene hans, tygge på han og de kan stå her å dra i hver sin ende av leken og han er så forsiktig. :wub:

Selv om en er liten så lærer enn fort(i hvert fall ting som fører til lek eller godbit sier Lea). I løpet av 3 uker nå så har hun lært sitt, kontakt, og vi holder på med innlæring av utgangsstillings, dekk og det å virkelig få henne til å skjønne sitt og kontakt i alle slags situasjoner. Vi har trent noen ganger på oppstilling og det går strålene for en prinsesse vet å vise seg frem hun! :aww: Innkalling har det også blitt litt av. Vi har trent mye på bur og det går veldig bra. Hun kan fint legge seg der å sove hvis hun er trett men hvis frøkenen vil noe annet så kommer det maaange klager som med alt annet som ikke passer henne. Ikke noe bjeffing, stressing, graving bare litt surting og klaaaaaging må til en og annen gang. Lært å gå i bånd har hun også.

Alt i alt så er det spennende å ha Lea i hus og hun er VALP! Ivo var eksemplarisk som valp og fant aldri på noe tull og det kan jeg ikke sin om hun her. Hun er en stor kosegris og elsker å kose, hun er veldig oppmerksom og veldig lærevillig. Full av liv og sprell med egne meninger. Jeg virkelig stortrives med å trene henne og jeg kan med hånden på hjerte si at dette virker som en hund som jeg kan ha! Jeg var skeptisk en liten stund for jeg er sær og vanskelig når det kommer til hunder egentlig. Jeg blir glad i de alle og har ikke problemer med å ha de men det skal det lille ekstra til for at jeg skal få en knall god konkurranse og arbeidshund. Det er vanskelig å forklare men Ivo er en sånn hund og vi har en kjemi og et bånd som av og til faktisk overasker meg også. :wub:

Jeg gleder meg til fortsettelsen og det skal bli spennende å se hva jeg klarer å få til med divaen når hun forstår at hun ikke kan være en diva hele tiden. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Lea har vært hos meg i over 3 mnd nå og på den tiden har mye hendt. Hun har blitt stor, blitt klippet, lært masse, brukt opp 25.000kr av forsikringen, plaget Ivo, laget noen grå hår og det beste av alt er vell at hun har fått en plass i hjerte mitt.

Det har tatt litt tid å bli kjent med henne, lære å forstå henne og skape et godt forhold. Hun er så annerledes enn Ivo men samtidig så god. Hun er en liten diva og tror fortsatt at hun kan gjøre som hun vil. Selvstendigheten er det ikke noe å si på. :aww: Selv om hun er utrolig selvstendig så jobber hun vanvittig bra. Hun er veldig lettlært og samarbeider meget bra. Jeg har tro på den lille frøkenen min jeg. :thumbs: Hun er fortsatt en veldig fin hund og har vokst veldig gjevnt og fint. Håper utviklingen fortsetter i den retningen det har gjort.

Så ja hun har blitt opperert! Sånn kan det gå når enn spiser ullsokker! Er lov å håpe og tro at hun har lært noe av det?! Det var ikke mye kjekt og mammahjerte mitt hadde det utrolig vondt når hun ble sendt avgårde til Sandnes kl 9 på kveld. Heldigvis var min mor så snill og kjørte inn med henne siden helsen min enda ikke er noe særlig god. Kl. 07 på morgene kom hun hjem igjen og de første dagene hadde jeg veldig vondt av en slapp og dårlig liten prinsesse. Hun kom seg fort og var veldig uenig i det å holde seg i ro en stund.

Mesteparten av tiden blir brukt til å kose og det er ikke noe Lea protesterer på. Hun er så utrolig god når hun kommer og dytter med nesen sin og forventer oppmerksomhet. :wub:

Siden sist så har Lea blitt min hund, eller det har hun alltid vært men nå skal hun ikke være på noen föravtale hos mine foreldre. Jeg hadde en anels om at det kom til å ende på dette viset men ikke så fort som det gjorde. Det var på et vis vært veldig greit men har skapt en del begymringer, ekstra arbeid og mye strev. Helsen min var og er egentlig ikke klar for å ha hele annsvaret for 2 hunder men jeg får til det jeg vil pleier jeg å si. Til nå har det gått greit men det er noen dager der jeg bare setter meg ned og griner fordi det tar på å ha veldig dårlige dager når enn har en hund på 6mnd som krever en del mer enn Ivo som sover så lenge jeg sover, som kan legge seg når som helst på dagen og som ikke krever stort. Tanken på å sette henne ut på för til noen andre har vært der men jeg har blitt alt for glad i det lille trollet mitt så dette skal jeg klare uansett hva! Skal også sies at de fleste dagene så går det greit og hun får turere eller blir trent nesten hver dag.

Lille godjenta mi :wub: Fler bilder får komme en av de neste dagene :) Nå har pelsen vokst så pass mye ut at jeg får prøve meg på noen oppstillingsbilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Tiden går og Lea er ikke lengre enn valp. I hode et hun enda like liten som når hun ble hentet men nå ser hun i hvert fall ut som en hund! Hun har krøpet rett inn i hjerte mitt og er helt fantastisk. Hun kan enda ikke så mye men jeg er meget godt fornøyd med den fantastisk fine fri ved foten vi har fått inn. Innkallingen er knallbra, sitt under marsj sitter godt nå, har begynt på dekk under marsj og hun lærer fort. Apport er knallgøy men mangler enda litt på innkomsten der. Har begynt å lære inn flat dekk men det er ikke lett for en liten prinsesse med masse energi. Hun har også lært seg avtandskommanderigen fra sitt til små helt supert. Ned i dekk er ingen problem for hun har en utrolig kjapp nerdekk men er litt for ivrig så der må det roes ned litt sånn at det ikke blir fremdrift.

Ellers så nyter hun livet med gamlingen(Ivo) som sitt private leketøy og lekestativ. Ivo han bites på, tygges på, dras i ører, nakke, halse og det enn måtte få tak i. Han kan stås på, hoppes på, graves på og dompes på. :|

Hun er MYE hund, veldig valp og har en enorm mengde energi og arbeidskapasitet. Jeg har fått meg en skikkelig brukshund i henne. Samtidig så er hun en koseprinsesse som elsker å ligge på fange. Dagens høydepunkt er nok de gangene hun får komme opp i sengen og ligge under dynen med meg. Hvis jeg prøver å ignorere henne når hun vil stå opp så sitter hun leeenge og bare ser på meg, flytter seg over på andre siden av meg og til slutt så kommer labben om og om igjen helt til jeg gir fra meg en reaksjon og da kryper hun fort under dynen og kan godt sove en time eller 2 til så lenge hun ligger i armkroken. :wub:

post-2805-0-93050500-1362956642_thumb.jp
post-2805-0-14980200-1364002249_thumb.jp
post-2805-0-20492200-1364002387_thumb.jp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...