Gå til innhold
Hundesonen.no

Lea


Arielle
 Share

Recommended Posts

Hilse på Lea! Min lille stjerne som kom hjem i går. Hun er en flat coated retriever tispe som er født 20.04.2012

mor: Hempth's Frisky

Far: Hempth's Sir Simon Pablo

Ei nydelig liten frøken som jeg har god tro på. Hun skal bli stilt ut, trenes til redninshund og hvis tiden strekker til så blir det konkurrering i lydighet. Går alt som det skal så blir dette en fremtidig avlshund. Hun skal til daglig være hos mine foreldre. Nå bor jeg hjemme pga. sykdom men når jeg flytter så blir hun værende hos mine foreldre og kommer til å fungere som deres hund. Jeg henter henne og tar henne emd på utstillinger og treninger når det måtte passe meg. Så det blir en slags fôravtale bare at hunden aldri blir deres. :) Lea er en liten drøm som ble virkelig. En kombinasjon som jeg har sett en del på men måtte slå i fra meg tanken pga. sykdom, men når da mine foreldre som og ønsket seg hund men ikke hadde råd til å kjøpe selv for øyeblikket pga. husbygging og ønsket hjelp med hunden så åpnet muligheten seg. En perfekt løsning for oss begge for jeg får ny hund til å stille ut, og kanskje muligheten til valper(er mye som skal stemme før den tid men), jeg får en ny hund til å trene som redningshund og han hente henne og trene så mye jeg vil. De får hund, de får masse hjelp, pass når de skal vekk(de liker å reise en del) og de får litt avlasting i og med at jeg skal trene henne 2 ganger i uken ca i NRH :)

Nydelige Lea. Flere bilder kommer når jeg får gang på det skikkelige kameraet :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var fin! Flat valper er noe av det søteste i verden! Jeg har også hempths hund, men han var noen mnder da jeg fikk han. Mer bilder, please :)

Takk :) Hun er virkelig nydelig og jeg er helt forelsket :wub: Hun er 3,5mnd gammel og vi hentet henne i går :) Det blir masssse bilder! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Så kjekt at det passet bra med foreldrene dine osv, da kan du jo trene det som passer deg og få til mye uten at det sliter deg helt ut! :) Bra ordning.

Takk :) Ja det var en grei ordning synes jeg. Var de som kom og ville ha hund så da føler jeg ikke at jeg har "presset" de til noe heller. Mamma går mye turer og synes det er kjekt med selskap, og de synes det er koselig med hund i huset. En annen grunn til at de ville ha hund er nok pga. min søster som eg ganske så mye yngre enn meg har mast etter hund eller andre dyr i mange år. Jeg har fått "alt", både hester, hunder, kaniner osv. og hun har ikke fått mulighet til noe av det så det er greit for hennes del også å kunne ha noe som holder henne i aktivitet. Det er ikke så mange fritidsaktiviteter hun kan være med på siden hun sliter med beinhinne betennelse i begge bena så hun gleder seg masse til å kunne trene Lea. :) Skal det gå galt, eller at de ikke føler de har tid til henne så er hun alltid velkommen til meg. Så jeg er meget fornøyd både med ordningen og med Lea. :D

Tusen takk til dere andre også. Masse flere bilder kommer! Hun blir mer og mer rampete og livlig hele tiden... "storebror" Ivo får gjennomgå flere ganger til dagene. Det kjekkeste er visst å hoppe på han når han sover, dra i ører og spise på labbene hans, og snill og han er så finner han seg i alt han. :wub: I dag fikk jeg sove til ca 07.30 og etter en tissetur så var det stille til 10 i dag. Flinke lille pødeldyret :yes:

Lille pøbelen min

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Divaen har nå vært i hus i 3 uker, og ja hun er en diva hun! Prinsessen over alle prinsesser.... I hvert fall tror hun det. De enkle reglene her i huset passer ikke den lille frøkenen. Fortsatt går vi rett opp i sofanen som den største selvfølge for ingen prinsesse kan sove på gulvet! Labber opp på benken for å se om det er noe spiselig, det må enn jo når enn er så liten og ikke får med seg hva som er på benken må enn skjønne. Alt kan tygges på og når det er smakt på så kan faktisk det meste spises også. :blink: Plenen er visst til for å spises den også, til mn fars store fortvilelse. En ting har hun i hvert fall forstått riktig og det er at Ivo er verdens beste! Han kan lekes med, brukes som tyggeleke, soves på og han er faktisk en god pute til å hoppe på også. :wub: Forventningene til hvordan Ivo skulle takle dette var store og jeg hadde ingen andre tanker enn at dette går veldig bra! Han er snill som bare det og er veldig rettferdig og tålmodig, men jeg kunne ikke ha forestilt meg at dette skulle gå så bra! Han kan leke med henne, hun får sove omtrent på ryggen hans, ta lekene hans, tygge på han og de kan stå her å dra i hver sin ende av leken og han er så forsiktig. :wub:

Selv om en er liten så lærer enn fort(i hvert fall ting som fører til lek eller godbit sier Lea). I løpet av 3 uker nå så har hun lært sitt, kontakt, og vi holder på med innlæring av utgangsstillings, dekk og det å virkelig få henne til å skjønne sitt og kontakt i alle slags situasjoner. Vi har trent noen ganger på oppstilling og det går strålene for en prinsesse vet å vise seg frem hun! :aww: Innkalling har det også blitt litt av. Vi har trent mye på bur og det går veldig bra. Hun kan fint legge seg der å sove hvis hun er trett men hvis frøkenen vil noe annet så kommer det maaange klager som med alt annet som ikke passer henne. Ikke noe bjeffing, stressing, graving bare litt surting og klaaaaaging må til en og annen gang. Lært å gå i bånd har hun også.

Alt i alt så er det spennende å ha Lea i hus og hun er VALP! Ivo var eksemplarisk som valp og fant aldri på noe tull og det kan jeg ikke sin om hun her. Hun er en stor kosegris og elsker å kose, hun er veldig oppmerksom og veldig lærevillig. Full av liv og sprell med egne meninger. Jeg virkelig stortrives med å trene henne og jeg kan med hånden på hjerte si at dette virker som en hund som jeg kan ha! Jeg var skeptisk en liten stund for jeg er sær og vanskelig når det kommer til hunder egentlig. Jeg blir glad i de alle og har ikke problemer med å ha de men det skal det lille ekstra til for at jeg skal få en knall god konkurranse og arbeidshund. Det er vanskelig å forklare men Ivo er en sånn hund og vi har en kjemi og et bånd som av og til faktisk overasker meg også. :wub:

Jeg gleder meg til fortsettelsen og det skal bli spennende å se hva jeg klarer å få til med divaen når hun forstår at hun ikke kan være en diva hele tiden. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Lea har vært hos meg i over 3 mnd nå og på den tiden har mye hendt. Hun har blitt stor, blitt klippet, lært masse, brukt opp 25.000kr av forsikringen, plaget Ivo, laget noen grå hår og det beste av alt er vell at hun har fått en plass i hjerte mitt.

Det har tatt litt tid å bli kjent med henne, lære å forstå henne og skape et godt forhold. Hun er så annerledes enn Ivo men samtidig så god. Hun er en liten diva og tror fortsatt at hun kan gjøre som hun vil. Selvstendigheten er det ikke noe å si på. :aww: Selv om hun er utrolig selvstendig så jobber hun vanvittig bra. Hun er veldig lettlært og samarbeider meget bra. Jeg har tro på den lille frøkenen min jeg. :thumbs: Hun er fortsatt en veldig fin hund og har vokst veldig gjevnt og fint. Håper utviklingen fortsetter i den retningen det har gjort.

Så ja hun har blitt opperert! Sånn kan det gå når enn spiser ullsokker! Er lov å håpe og tro at hun har lært noe av det?! Det var ikke mye kjekt og mammahjerte mitt hadde det utrolig vondt når hun ble sendt avgårde til Sandnes kl 9 på kveld. Heldigvis var min mor så snill og kjørte inn med henne siden helsen min enda ikke er noe særlig god. Kl. 07 på morgene kom hun hjem igjen og de første dagene hadde jeg veldig vondt av en slapp og dårlig liten prinsesse. Hun kom seg fort og var veldig uenig i det å holde seg i ro en stund.

Mesteparten av tiden blir brukt til å kose og det er ikke noe Lea protesterer på. Hun er så utrolig god når hun kommer og dytter med nesen sin og forventer oppmerksomhet. :wub:

Siden sist så har Lea blitt min hund, eller det har hun alltid vært men nå skal hun ikke være på noen föravtale hos mine foreldre. Jeg hadde en anels om at det kom til å ende på dette viset men ikke så fort som det gjorde. Det var på et vis vært veldig greit men har skapt en del begymringer, ekstra arbeid og mye strev. Helsen min var og er egentlig ikke klar for å ha hele annsvaret for 2 hunder men jeg får til det jeg vil pleier jeg å si. Til nå har det gått greit men det er noen dager der jeg bare setter meg ned og griner fordi det tar på å ha veldig dårlige dager når enn har en hund på 6mnd som krever en del mer enn Ivo som sover så lenge jeg sover, som kan legge seg når som helst på dagen og som ikke krever stort. Tanken på å sette henne ut på för til noen andre har vært der men jeg har blitt alt for glad i det lille trollet mitt så dette skal jeg klare uansett hva! Skal også sies at de fleste dagene så går det greit og hun får turere eller blir trent nesten hver dag.

Lille godjenta mi :wub: Fler bilder får komme en av de neste dagene :) Nå har pelsen vokst så pass mye ut at jeg får prøve meg på noen oppstillingsbilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Tiden går og Lea er ikke lengre enn valp. I hode et hun enda like liten som når hun ble hentet men nå ser hun i hvert fall ut som en hund! Hun har krøpet rett inn i hjerte mitt og er helt fantastisk. Hun kan enda ikke så mye men jeg er meget godt fornøyd med den fantastisk fine fri ved foten vi har fått inn. Innkallingen er knallbra, sitt under marsj sitter godt nå, har begynt på dekk under marsj og hun lærer fort. Apport er knallgøy men mangler enda litt på innkomsten der. Har begynt å lære inn flat dekk men det er ikke lett for en liten prinsesse med masse energi. Hun har også lært seg avtandskommanderigen fra sitt til små helt supert. Ned i dekk er ingen problem for hun har en utrolig kjapp nerdekk men er litt for ivrig så der må det roes ned litt sånn at det ikke blir fremdrift.

Ellers så nyter hun livet med gamlingen(Ivo) som sitt private leketøy og lekestativ. Ivo han bites på, tygges på, dras i ører, nakke, halse og det enn måtte få tak i. Han kan stås på, hoppes på, graves på og dompes på. :|

Hun er MYE hund, veldig valp og har en enorm mengde energi og arbeidskapasitet. Jeg har fått meg en skikkelig brukshund i henne. Samtidig så er hun en koseprinsesse som elsker å ligge på fange. Dagens høydepunkt er nok de gangene hun får komme opp i sengen og ligge under dynen med meg. Hvis jeg prøver å ignorere henne når hun vil stå opp så sitter hun leeenge og bare ser på meg, flytter seg over på andre siden av meg og til slutt så kommer labben om og om igjen helt til jeg gir fra meg en reaksjon og da kryper hun fort under dynen og kan godt sove en time eller 2 til så lenge hun ligger i armkroken. :wub:

post-2805-0-93050500-1362956642_thumb.jp
post-2805-0-14980200-1364002249_thumb.jp
post-2805-0-20492200-1364002387_thumb.jp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...