Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillonoppdrettere som kan vise til LP/AG resultater.


shepherd
 Share

Recommended Posts

Takk :-). Er det noen som kan si noe om papillonen som brukshund?

Fantastiske, de fleste av dem. Blir gjerne omtalt som "mini Border Collie". Har en Phaléne selv, og kunne ikke ønsket meg noe bedre. Masse energi, masse drivkraft og elsker å jobbe. Hun lærer også vanvittig fort. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vet man jo hva man skal spørre en eventuellt oppdretter om, takk for noen svar. Kunne egentlig tenkt meg flere innspill på rasen. Slike ting som er "typisk", noe som jeg av erfaring har opplevd som vanlig at det blir fortalt om når en selv begynner å plages med det. Eks; det er typisk/vanlig at den (rasen)har mye lyd under trening/konkurranser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vet man jo hva man skal spørre en eventuellt oppdretter om, takk for noen svar. Kunne egentlig tenkt meg flere innspill på rasen. Slike ting som er "typisk", noe som jeg av erfaring har opplevd som vanlig at det blir fortalt om når en selv begynner å plages med det. Eks; det er typisk/vanlig at den (rasen)har mye lyd under trening/konkurranser.

Noen har veldig mye :P Hvor bor du da? Bor du i nærheten kan du sikkert få hilse på frøken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere oppdrettere i Sverige med viltsporchampions også. Jeg sitter på mobil nå, men kan godt gi deg en oversikt over svensker som driver med ag og annet. Papillon er generelt en brukandes hund, da. Det skal godt gjøres å finne en papillon som ikke kan brukes i f.eks. Agility, da de er kvikke, lærnemme og glade hunder. Dette med aggressivitet er ikke et stort problem lenger. Jeg har ennå ikke truffet en deittbikkje-papillon jeg da. Men de har en relativt lav terskel for å gneldre, men det er trenbart å bli kvitt det.

Forøvrig er jeg superfornøyd med min lille mini. Hun er utrolig utholdende og sprek, alltid glad og fornøyd og vil være med på alt som skjer. Hun er miljøsterk, men noe forsiktig ovenfor fremmede i starten. Aldri aggressiv ovenfor mennesker eller dyr. Mye jaktinnstinkt, men enkel å ha løs og trofast. :)

Jeg er utrolig glad for at det ble pap På meg denne gangen. Selv om det blir siste gang på en stund. Det er lett å ha rasen liksom. Litt for lett kanskje, for meg som er vant med portis. Men begge rasene er fantastiske på sitt vis :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med rasen. Trener lp og spor med min(e). Enig med Maria i at de fleste pappiser egner seg som trenings og konkurransehunder på et hobbynivå i alle fall. Er veldig få jeg ikke kunne ha tenkt meg... Det med gneldring syns jeg i hovedsak er et problem hos dem som har flere hunder egentlig..

I tillegg til Taspitir så har du Tiililita's kennel som også driver med agility. Og så er det opptil flere oppdrettere i sverige som er aktive med agillity og viltspor. I sverige er det noe vanligere med MH også, i grunn. Hvor langt nord bor du? Kennel Anthem kan kanskje være interessant?! Men i utgangspunktet er det jo få oppdrettere som faktisk konkurrerer i noe, så jeg hadde prioritert å finne noen som ikke har så innmari mange hunder og er interessert i noe annet enn utstilling bare fordi man da kanskje lettere får en god dialog om hva du ønsker og ser etter i en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det ingenting man må være obs på, helse, gemytt, diller... Hvordan er de i forhold til bjeffing på "alt og alle"?

Jeg har hørt fra noen pappilon/phalene eiere at enkelte hunder "virker litt dårlig" i regn og ruskevær. Om dette er normalt for rasen(e) vet jeg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må være obs på at foreldre, besteforeldre og helst så mange søsken som mulig er sjekket for patellalukasjon(pl) og at de er øyelyst.

Når det gjelder PL så syns jeg -og raseklubben- at foreldrene skal være fri, altså at de skal ha grad 0. Det er vanlig på endel andre små raser og godta avl på hunder med både grad 1 og 2, men papillon er ikke en så tallmessig liten rase at det er nødvendig etter mitt syn.

Foreldre skal være øyelyst i løpet av det siste året før parring. Papillon er mest utsatt for PRA som er en utviklingssykdom, så som regel ikke bryter ut før de er over den alderen de blir brukt i avl, så har du mulighet til å få rede på besteforeldres øyestatus kan det også være interessant! I det siste har det på enkelte linjer kommet endel RD, en sykdom (på øynene) som raseklubben enda ikke har kommet med noen veiledning i forhold til, fordi det er relativt nytt -men det er bare å være obs på den hos foreldre/nær slekt -det er såpass få som har fått den påvist at jeg mener det er greit å holde seg unna de linjene faktisk.

Når det gjelder det med at de "virker dårlig" i dårlig vær, så tror jeg ikke det er så veldig vanlig på rasen. Kanskje mer et oppdragelsesproblem? Ikke godt å si, er jo ikke så mange som jobber med dem uansett.. Jeg har to pappiser nå, ingen av dem bryr seg om regn når det gjelder tur, spor og felt trening og sånn, mens den eldste kan godt prøve å slippe unna sånn pirketrening på lp-banen om det regner, og ofte så slipper hun fordi den andre ikke bryr seg så da trener jeg mer med henne heller, så hadde jeg tatt tak i det hadde det nok ikke vært sånn. Må hun, så må hun, og da er det også greit.

Et større problem kan være vinterkulde, kommer jo an på hvor du bor -men de har jo ikke underull og må nok kles på om det er kaldt. Da blir jo evt. konkurranser et problem på vintertid.. De siste årene har jeg ikke kledd på mine på vinterstid i det hele tatt, annet enn dekken i bilen mellom treningsøkter, men da jeg bodde i Narvik måtte jeg oftere kle på for å gå på tur/trene.

Når det gjelder andre diller så mener jeg at du må velge en nysgjerrig og pågående valp om du skal ha en som blir en god konkurransehund. Det er en rase det bor mye i -men det er en selskapshundrase, så du vil uansett ha en i den "øvre enden av skalaen" når du skal ha en treningskompis. Bruk normalt mye tid på sosialisering og miljøtrening, og jobb med leken fra begynnelsen så de beholder den -de fleste pappiser leker fint som valper, men kan være vanskelig å dra igang som voksne om de ikke har vært lekt med gjennom hele valpetida.. Gjør du det, så tror jeg du får en fin trenings og konkurransehund i lite format.

Og vær obs på å velge oppdretter som gjerne har få hunder, bare ett kull og god tid til valpene, så får du nok et bedre utgangspunkt enn om du velger en av dem som driver i større omfang.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :-). Er det noen som kan si noe om papillonen som brukshund?

Da vet man jo hva man skal spørre en eventuellt oppdretter om, takk for noen svar. Kunne egentlig tenkt meg flere innspill på rasen. Slike ting som er "typisk", noe som jeg av erfaring har opplevd som vanlig at det blir fortalt om når en selv begynner å plages med det. Eks; det er typisk/vanlig at den (rasen)har mye lyd under trening/konkurranser.

Jeg har hatt tre papillon, og den jeg har nå trener/konkurrerer i blodspor, agility og lp med. Alle har vært veldig lettlærte. Ingen av mine har vært noe voldsomt glad i fremmede, så hvis du vil ha en veldig sosial hund kan det hende det er feil rase for deg, men dette kommer kanskje an på linjer? Da tenker jeg på fremmede som vi møter på tur feks, og som prøver å ta kontakt. Folk som kommer på besøk, og folk vi trener med og sånt er kjempegøy, og da skal det klappes og koses og helst lekes.

Han jeg har nå liker ikke tannvisningen i klasse 1, så det har vi måttet trene endel på. Han bjeffer ikke under konkurranse/trening, men kan gjerne bli litt høy, og da har det hendt at han har begynt å hoppe under lineføring, eller bite i skolissene mine feks. Når/hvis jeg blir nervøs under konkurranse så reagerer han med å bli enda mer intens. I agility har vi fått endel tidsfeil, men det er fordi han følger mitt tempo, som ikke er så raskt. Jeg er nybegynner, og syns det er en veldig fin hund å lære sammen med, han begrenser meg ikke på noen måte, og syns at alt er gøy. Vi har vel prøvd det meste fra feltsøk til freestyle og han er alltid like entusiastisk.

Min var den roligste valpen i kullet, og er veldig rolig nå i voksen alder også.. Men han har en god påknapp, og fart i øvelser har feks ikke vært noe problem, han er lett å gire opp.

To av tre likte ikke regn, men ble nå med på tur uten de store protestene. Den nåværende har ingen problemer med hverken regn eller kulde, men han har mer pels enn de andre hadde.

Når det gjelder lyd så har mine hatt lite. Bodde en periode i samme bygg som jeg jobbet, og da gikk kollegaer/kunder rett forbi inngangsdøra mi flere ganger daglig, og hørte aldri noe til hundene. De har vel egentlig bare bjeffet på ringeklokka men jeg tror det hadde vært lett å trene vekk hvis jeg hadde giddet.

Min hiver seg gjerne med hvis andre bjeffer da, selv om han ikke alltid skjønner hva de bjeffer på. Så hvis en har flere hunder så ser jeg for meg at de fort kan gire hverandre opp.

Ang negative ting så har alle mine hatt ressursforsvar. De to første hadde matforsvar ovenfor både folk og dyr, og han jeg har nå ovenfor andre hunder. Den 2 hunden jeg hadde ble avlivet pga gemytt. Han hadde ekstremt lav biteterskel og mye forsvar, og var vel i grunnen en skikkelig drittbikkje.

Og så må jeg jo nevne det positive også; jeg syns min er en utrolig enkel hund å ha i hverdagen. Kan gå løs omtrent overalt, veldig førerorientert, lettlært, og miljøsterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange, og gode svar. Jeg setter pris på å få vite om de gode egenskapene så vel som de dårlige. Att ikke rasen er så veldig sosial ser jeg på som en fordel, så lenge en klarer å komme seg gjennom tannvisninga i klasse 1, uten å jobbe ræva av seg for å få det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...