Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillonoppdrettere som kan vise til LP/AG resultater.


Recommended Posts

Skrevet

Det er lite oppdatering på akkurat den hjemmesiden. Driver de stort?

Et par kull i året har jeg inntrykk av :) Ta kontakt med Linda Kjeksrud. Også har du en annen oppdretter, Ann Sissel Steinsveen.

Skrevet

Takk :-). Er det noen som kan si noe om papillonen som brukshund?

Fantastiske, de fleste av dem. Blir gjerne omtalt som "mini Border Collie". Har en Phaléne selv, og kunne ikke ønsket meg noe bedre. Masse energi, masse drivkraft og elsker å jobbe. Hun lærer også vanvittig fort. :)

Skrevet

Tja, vokting, lav biteterskel, gneldring og generell utagering har det vært mye av tidligere, men dette er forhåpentligvis et fokusområde innad i avlen. At de blir hyggeligere av å få bruke seg er åpenbart, og jeg synes de er kvikke, gøyale og vakre. :)

Skrevet

Da vet man jo hva man skal spørre en eventuellt oppdretter om, takk for noen svar. Kunne egentlig tenkt meg flere innspill på rasen. Slike ting som er "typisk", noe som jeg av erfaring har opplevd som vanlig at det blir fortalt om når en selv begynner å plages med det. Eks; det er typisk/vanlig at den (rasen)har mye lyd under trening/konkurranser.

Skrevet

Da vet man jo hva man skal spørre en eventuellt oppdretter om, takk for noen svar. Kunne egentlig tenkt meg flere innspill på rasen. Slike ting som er "typisk", noe som jeg av erfaring har opplevd som vanlig at det blir fortalt om når en selv begynner å plages med det. Eks; det er typisk/vanlig at den (rasen)har mye lyd under trening/konkurranser.

Noen har veldig mye :P Hvor bor du da? Bor du i nærheten kan du sikkert få hilse på frøken.

Skrevet

Det er flere oppdrettere i Sverige med viltsporchampions også. Jeg sitter på mobil nå, men kan godt gi deg en oversikt over svensker som driver med ag og annet. Papillon er generelt en brukandes hund, da. Det skal godt gjøres å finne en papillon som ikke kan brukes i f.eks. Agility, da de er kvikke, lærnemme og glade hunder. Dette med aggressivitet er ikke et stort problem lenger. Jeg har ennå ikke truffet en deittbikkje-papillon jeg da. Men de har en relativt lav terskel for å gneldre, men det er trenbart å bli kvitt det.

Forøvrig er jeg superfornøyd med min lille mini. Hun er utrolig utholdende og sprek, alltid glad og fornøyd og vil være med på alt som skjer. Hun er miljøsterk, men noe forsiktig ovenfor fremmede i starten. Aldri aggressiv ovenfor mennesker eller dyr. Mye jaktinnstinkt, men enkel å ha løs og trofast. :)

Jeg er utrolig glad for at det ble pap På meg denne gangen. Selv om det blir siste gang på en stund. Det er lett å ha rasen liksom. Litt for lett kanskje, for meg som er vant med portis. Men begge rasene er fantastiske på sitt vis :D

Skrevet

Jeg er veldig fornøyd med rasen. Trener lp og spor med min(e). Enig med Maria i at de fleste pappiser egner seg som trenings og konkurransehunder på et hobbynivå i alle fall. Er veldig få jeg ikke kunne ha tenkt meg... Det med gneldring syns jeg i hovedsak er et problem hos dem som har flere hunder egentlig..

I tillegg til Taspitir så har du Tiililita's kennel som også driver med agility. Og så er det opptil flere oppdrettere i sverige som er aktive med agillity og viltspor. I sverige er det noe vanligere med MH også, i grunn. Hvor langt nord bor du? Kennel Anthem kan kanskje være interessant?! Men i utgangspunktet er det jo få oppdrettere som faktisk konkurrerer i noe, så jeg hadde prioritert å finne noen som ikke har så innmari mange hunder og er interessert i noe annet enn utstilling bare fordi man da kanskje lettere får en god dialog om hva du ønsker og ser etter i en valp.

Skrevet

Finnes det ingenting man må være obs på, helse, gemytt, diller... Hvordan er de i forhold til bjeffing på "alt og alle"?

Jeg har hørt fra noen pappilon/phalene eiere at enkelte hunder "virker litt dårlig" i regn og ruskevær. Om dette er normalt for rasen(e) vet jeg ikke :)

Skrevet

Man må være obs på at foreldre, besteforeldre og helst så mange søsken som mulig er sjekket for patellalukasjon(pl) og at de er øyelyst.

Når det gjelder PL så syns jeg -og raseklubben- at foreldrene skal være fri, altså at de skal ha grad 0. Det er vanlig på endel andre små raser og godta avl på hunder med både grad 1 og 2, men papillon er ikke en så tallmessig liten rase at det er nødvendig etter mitt syn.

Foreldre skal være øyelyst i løpet av det siste året før parring. Papillon er mest utsatt for PRA som er en utviklingssykdom, så som regel ikke bryter ut før de er over den alderen de blir brukt i avl, så har du mulighet til å få rede på besteforeldres øyestatus kan det også være interessant! I det siste har det på enkelte linjer kommet endel RD, en sykdom (på øynene) som raseklubben enda ikke har kommet med noen veiledning i forhold til, fordi det er relativt nytt -men det er bare å være obs på den hos foreldre/nær slekt -det er såpass få som har fått den påvist at jeg mener det er greit å holde seg unna de linjene faktisk.

Når det gjelder det med at de "virker dårlig" i dårlig vær, så tror jeg ikke det er så veldig vanlig på rasen. Kanskje mer et oppdragelsesproblem? Ikke godt å si, er jo ikke så mange som jobber med dem uansett.. Jeg har to pappiser nå, ingen av dem bryr seg om regn når det gjelder tur, spor og felt trening og sånn, mens den eldste kan godt prøve å slippe unna sånn pirketrening på lp-banen om det regner, og ofte så slipper hun fordi den andre ikke bryr seg så da trener jeg mer med henne heller, så hadde jeg tatt tak i det hadde det nok ikke vært sånn. Må hun, så må hun, og da er det også greit.

Et større problem kan være vinterkulde, kommer jo an på hvor du bor -men de har jo ikke underull og må nok kles på om det er kaldt. Da blir jo evt. konkurranser et problem på vintertid.. De siste årene har jeg ikke kledd på mine på vinterstid i det hele tatt, annet enn dekken i bilen mellom treningsøkter, men da jeg bodde i Narvik måtte jeg oftere kle på for å gå på tur/trene.

Når det gjelder andre diller så mener jeg at du må velge en nysgjerrig og pågående valp om du skal ha en som blir en god konkurransehund. Det er en rase det bor mye i -men det er en selskapshundrase, så du vil uansett ha en i den "øvre enden av skalaen" når du skal ha en treningskompis. Bruk normalt mye tid på sosialisering og miljøtrening, og jobb med leken fra begynnelsen så de beholder den -de fleste pappiser leker fint som valper, men kan være vanskelig å dra igang som voksne om de ikke har vært lekt med gjennom hele valpetida.. Gjør du det, så tror jeg du får en fin trenings og konkurransehund i lite format.

Og vær obs på å velge oppdretter som gjerne har få hunder, bare ett kull og god tid til valpene, så får du nok et bedre utgangspunkt enn om du velger en av dem som driver i større omfang.

  • Like 3
Skrevet

Takk :-). Er det noen som kan si noe om papillonen som brukshund?

Da vet man jo hva man skal spørre en eventuellt oppdretter om, takk for noen svar. Kunne egentlig tenkt meg flere innspill på rasen. Slike ting som er "typisk", noe som jeg av erfaring har opplevd som vanlig at det blir fortalt om når en selv begynner å plages med det. Eks; det er typisk/vanlig at den (rasen)har mye lyd under trening/konkurranser.

Jeg har hatt tre papillon, og den jeg har nå trener/konkurrerer i blodspor, agility og lp med. Alle har vært veldig lettlærte. Ingen av mine har vært noe voldsomt glad i fremmede, så hvis du vil ha en veldig sosial hund kan det hende det er feil rase for deg, men dette kommer kanskje an på linjer? Da tenker jeg på fremmede som vi møter på tur feks, og som prøver å ta kontakt. Folk som kommer på besøk, og folk vi trener med og sånt er kjempegøy, og da skal det klappes og koses og helst lekes.

Han jeg har nå liker ikke tannvisningen i klasse 1, så det har vi måttet trene endel på. Han bjeffer ikke under konkurranse/trening, men kan gjerne bli litt høy, og da har det hendt at han har begynt å hoppe under lineføring, eller bite i skolissene mine feks. Når/hvis jeg blir nervøs under konkurranse så reagerer han med å bli enda mer intens. I agility har vi fått endel tidsfeil, men det er fordi han følger mitt tempo, som ikke er så raskt. Jeg er nybegynner, og syns det er en veldig fin hund å lære sammen med, han begrenser meg ikke på noen måte, og syns at alt er gøy. Vi har vel prøvd det meste fra feltsøk til freestyle og han er alltid like entusiastisk.

Min var den roligste valpen i kullet, og er veldig rolig nå i voksen alder også.. Men han har en god påknapp, og fart i øvelser har feks ikke vært noe problem, han er lett å gire opp.

To av tre likte ikke regn, men ble nå med på tur uten de store protestene. Den nåværende har ingen problemer med hverken regn eller kulde, men han har mer pels enn de andre hadde.

Når det gjelder lyd så har mine hatt lite. Bodde en periode i samme bygg som jeg jobbet, og da gikk kollegaer/kunder rett forbi inngangsdøra mi flere ganger daglig, og hørte aldri noe til hundene. De har vel egentlig bare bjeffet på ringeklokka men jeg tror det hadde vært lett å trene vekk hvis jeg hadde giddet.

Min hiver seg gjerne med hvis andre bjeffer da, selv om han ikke alltid skjønner hva de bjeffer på. Så hvis en har flere hunder så ser jeg for meg at de fort kan gire hverandre opp.

Ang negative ting så har alle mine hatt ressursforsvar. De to første hadde matforsvar ovenfor både folk og dyr, og han jeg har nå ovenfor andre hunder. Den 2 hunden jeg hadde ble avlivet pga gemytt. Han hadde ekstremt lav biteterskel og mye forsvar, og var vel i grunnen en skikkelig drittbikkje.

Og så må jeg jo nevne det positive også; jeg syns min er en utrolig enkel hund å ha i hverdagen. Kan gå løs omtrent overalt, veldig førerorientert, lettlært, og miljøsterk.

Skrevet

Takk for mange, og gode svar. Jeg setter pris på å få vite om de gode egenskapene så vel som de dårlige. Att ikke rasen er så veldig sosial ser jeg på som en fordel, så lenge en klarer å komme seg gjennom tannvisninga i klasse 1, uten å jobbe ræva av seg for å få det til.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...