Gå til innhold
Hundesonen.no

MÅ det deles ut reserve-cert?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Men når de gir ut certet MÅ de gi res-cert også, i tilfelle det viser seg at den som fikk certet ikke er berettiget til det (feks stilt ut for tidlig etter fødsel, går på smertestillende osv).

Men dommeren kan vel velge å IKKE gi cert i det hele tatt, samme med BIR/BIM, kan de ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når de gir ut certet MÅ de gi res-cert også, i tilfelle det viser seg at den som fikk certet ikke er berettiget til det (feks stilt ut for tidlig etter fødsel, går på smertestillende osv).

Men dommeren kan vel velge å IKKE gi cert i det hele tatt, samme med BIR/BIM, kan de ikke?

Jo, men da kan de ikke ha gitt ut ck i løpet av bedømminga.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spørsmål litt i samme duren (Håper det er OK SEC):

Jeg skjønner vitsen med res. Cacib. Er hunden foran (som da får Cacib) Int. champion blir res. Cacibet omgjort til Cacib. Dette skjer trutt og ofte. Men hva skal egentlig til for at res. certet skal bli gjort om til "vanlig" Cert?

Er det grunnet regelendringen om at man ikke kan bytte klasse lenger?

Slik at dersom man meldte på i åpen klasse, men ble champion før denne utstillingen- så stiller man fortsatt i åpen klasse- og tar "cert"? Dermed slår res. certet til nr. 2 inn?

Har noen vært med på dette? Eller tenker jeg helt feil her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er hvis hunden som får certet blir diska, som Tulip skriver litt lengre opp her, tisper som blir stilt for tidlig etter fødsel (det har skjedd hos oss en gang, da gikk Certet til den som hadde res certet) går på smertestillende eller andre diskvalifiserende ting.

Red: Og man stiller i CH klassen så fort man har blitt CH, man stiller ikke i åpen til CH tittelen er godkjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. Jeg har (heldigvis) ikke vært med på noen utstiling der noen (i basenjiringen) har blitt disket.

Men dersom man på en to-dagers utstilling blir champion på lørdagen, er man jo tilmeldt åpen klasse på søndagen. Bytter man over i championklasse allikevel? Jeg mente det var ulovlig etter regelendringen, men mulig jeg tar feil her. (Og jeg er for lat til å sjekke selv akkuratt nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. Jeg har (heldigvis) ikke vært med på noen utstiling der noen (i basenjiringen) har blitt disket.

Men dersom man på en to-dagers utstilling blir champion på lørdagen, er man jo tilmeldt åpen klasse på søndagen. Bytter man over i championklasse allikevel? Jeg mente det var ulovlig etter regelendringen, men mulig jeg tar feil her. (Og jeg er for lat til å sjekke selv akkuratt nå).

Ja, en bytter over. Opplevde dette i fjor på Mosseutstillinga, da ene tispa i åpen stilte i champion fordi hun tok siste certet hun trengte dagen før.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva har vært meldt på åpen klasse på Nesbyen og Bjerke, man sier bare ifra til ringsekretæren før bedømminga begynner at den hunden skal i CH klassen istede for åpen. Så bytter dem bare over, null stress :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uansett hvilken klasse hunden stiller i, så får den jo Cert om den står lengst fram plassert av de som ikke allerede er nasjonale champions. Så om man stiller i "feil klasse" eller ikke vil jo ikke ha noe å si for det.

Men ja, det er sjelden hunder mister Cert. Kan ikke engang huske på å ha sett det noen sinne på min rase i alle fall..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg forvirret,...

For noen år siden fikk Loke og en annen hannhund ck. Ingen i rasen fikk cert. Dommeren holdt tilbake certet fordi begge hundene var litt for "uferdige" enda til å få certet, og han mente at de ville bli Nuch raskt begge to, men at de manglet det siste lille enda.

Er det nye regler eller burde han ha gitt certet til en av de? Eieren av den andre hannhunden ble grinete, jeg brydde meg ikke nok til å høre skikkelig etter, men jeg trodde da det var opp til dommeren selv om han ga ut ck?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cert/res cert skal gis ut uansett så lenge det er gitt CK, det er ikke noe dommer bestemmer. Beste plasserte hund som ikke er N UCH får cert, nest beste plasserte hund får res certet. Er alle de plasserte hundene N UCH kalles alle hundene med CK inn igjen og dommer rangerer dem for cert og res cert selvom de ikke får noen plassering i BHK/BTK.

Res cert har en funksjon i den forbindelse at om cert-vinner blir diskvalifisert vil res cert-vinner få certet. Fx stilt i feil klasse eller av andre grunner nevnt over her.

Bytte av klasse gjøres kun om championat og/eller brukspremiering er oppnådd etter påmelding, feil som ikke kan lastes påmelder, måling av rasen på utst for å sette str variant og typeplassering av schæfer.

I de gamle reglene kunne dommer holde igjen cert, der var det hunder med HP fra junior/unghund og rød sløyfe fra AK som konk om certet, vinnerklassen. Den gangen ble CK delt ut kun i vinnerklassen, de bak cert-vinner som dommer mente var av championkvalitet, og champions/veteraner. Disse gikk så videre til BHK/BTK.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det nok en ringsekretær som har blingset litt ;) Og da er det enkelt å få korrigert av NKK.

Har ikke tenkt på det før i bilen på vei hjem fra Nesbyen, hvor 2BTK fikk res.cert da Imouto tok certet. Hm, da burde kanskje vi fått et sånt i mars, slo det meg. For SELVSAGT skal man raske med seg alt av utmerkelser! :aww::teehe:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...