Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjøre trening mer lystbetont


Ara
 Share

Recommended Posts

Chingu, blandingshunden vi tok inn som fosterhund her trenger jeg noen råd om.

Hun er blitt en annen hund på mange måter, hun er glad og leken og er en veldig morsom herlig kosehund. Så vi har fått henne til å like mennesker, ja tilogmed noen andre store hunder. Så mye som går bra :)

Hun er en bc/buhund mix, hun blir ikke sliten av å gå tur eller løpe. Må ha masse mental stimuli, spor og godbitsøk liker hun godt.

Hun ble jo veldig dårlig behandlet og var jo i starten så redd folk at hun krøyp langs gulvet med halen klistret til magen. Jeg ser enda slike redde tendenser når vi trener lydighet, selv om jeg bruker klikker og gjør meg så gøy og morsom som jeg bare kan. Sier jeg 'dekk' feks så klasker hun i bakken på sekundet, høres vel og bra ut det om hun ikke gjør det for hun er livredd for å få kjeft/bank. Når hun legger seg så legger hun ørene bakover, tar halen mellom beina og snur hodet vekk, vil ikke se på meg.

Idag prøvde jeg heller trene inn litt triks med henne, tenkte noe nytt kunne være noe, noe hun ikke forbinder med hva enn det nå må være. Men gikk ikke bedre det.

Hun ser rett og slett ut som hun er så redd for å gjøre feil , at noe vondt skal skje. Så hun sitter der med hodet bortvendt med halen mellom beina. Er så himla trist å se på og jeg aner ikke hvordan jeg kan få endret dette her. Jeg bruker kun positive metoder, er som sagt gøy og snakker med lys glad stemme osv.

Hun er en smart hund, det ser jeg på mange områder så vært moro å trent litt med henne, vi tenkte gå rally kurs til høsten. Men kan ikke det med henne slik hun er nå, ser jo ut som jeg har slått henne i dekk eller noe for andre , at hun er redd meg.

Hun er ikke slik i andre settinger, da er hun bare ei hoppende glad kosejente. Så gudene vet hvordan de har lært henne ting, iallefall ikke positivt. Tror dere at det fins en måte å endre dette på? isåfall hvordan ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk på det ubeviste kroppsspråket ditt..

Hunden får beskjed om å dekke, hunden legger seg og du roser.. Da det er det nok at du sier i passende stemme, høy stemme kan ha motsatt effekt, skal du gjøre bevegelser, gjør det evt bakover, aldri bøy deg over hunden, og kast evt godtbiter til henne. Ingen brå bevegelser rundt hode og kropp ;)

Mye dette gjør at hun får følelsen av at hun er sterkere enn hun tror, og det hjelper på selvtillitten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

stakkars lille voffsen :( må ha hatt det grusomt...

Ta tiden til hjelp, shape inn enkle triks og belønn masse for å øke selvtilitten...la henne ta intiativ

stikkord: Tid, kjærlighet og mestring...

Nå er det ganske mange bc'er som ser ut som de har fått både deng og sleng uten at noen trenger å ha lagt en hånd på de. Det er vel å hoppe til konklusjoner å tro at nødvendigvis hunden har hatt det grusomt?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått helt tilbake i treningen og konsentrert meg om lek og å få frem frivillige adferder som igjen belønnes med mer lek. Ikke tren med kommandoer før du har mange adferder på flyt, og du er sikker på at hunden synes treningen er lystbetont.

For øvrig holder jeg med Gråtass. En rekke gjetere har et sånt kroppsspråk, så det skal ikke mye korrigering til før de ser ut som om de har fått stryk og deng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ganske mange bc'er som ser ut som de har fått både deng og sleng uten at noen trenger å ha lagt en hånd på de. Det er vel å hoppe til konklusjoner å tro at nødvendigvis hunden har hatt det grusomt?!

Jeg har selv en ekstremt myk hund, men det er likevel ikke normal å ligge der med halen klistret mot buken og dempe volsomt.... og da hunden i tilegg er fosterhund så konkluderte jeg at hunden ikke kan ha hatt det bra. Beklager hvis dette var fryyyyktelig provoserende...

Nå er det ganske mange bc'er som ser ut som de har fått både deng og sleng uten at noen trenger å ha lagt en hånd på de. Det er vel å hoppe til konklusjoner å tro at nødvendigvis hunden har hatt det grusomt?!

"Hun ble jo veldig dårlig behandlet og var jo i starten så redd folk at hun krøyp langs gulvet med halen klistret til magen. "

"Hun ser rett og slett ut som hun er så redd for å gjøre feil , at noe vondt skal skje"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Border Collien til sønn kan komme krypende langs gulvet og smiske skikkelig med meg, da er det gjerne noe mat hun vil ha. Når hun driver på som verst så ser det ut som jeg har banket henne. Noe jeg ikke har gjort.Det er skikkelig smisking på gang da

Og ja hunden kan ha hatt det vond, men det kan også være Bc adferden i henne som tyter i mellom. Det er ikke alle hunder som er omplassert som har hatt det dårlig/blitt misshandlet heller også er det noen hunder som direkte er skrudd feil sammen. Når BC kom i huset her så måtte i hvertfall jeg lære meg endel nye signaler som jeg ikke hadde sett på de andre hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på krypende/smiskende adferd og skrekk, selv om ikke alle nødvendigvis ser forskjell på det. Og en kombinasjon såklart, som kan være vanskeligere å tolke.

Ville som noen andre her har nevnt senket kravene og fokusert på gøy og belønning, og kanskje endret eller gått bort fra kommandoene en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om hun faktisk er usikker, så ville jeg roa helt ned på ros, lek og lys stemme jeg. Vær heller rolig og normal. Kast heller belønninga litt vekk fra henne (både leker og godbiter) og la henne finne ut av det. Når vi mennesker skal være så positive, så blir vi ofte overdrevne og unaturlige, og det har hunder lett for å reagere på. Ro litt ned med rosen og gleden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange råd og tips :) vi vet hun ikke har hatt det bra før , og dette ser ikke ut som noe rasebetinget i mine øyne. Men at hun er som hun er pga dårig behandling. Vi har en hund til som kom hit akuratt som henne, han tisset på seg bare vi prøvde klappe ham, er idag en helt normal hund :) Hun ser virkelig veldig redd ut, har kommet seg i mange situasjoner som sagt. Men feks her en dag så prøvde hun stjele fra bordet. Jeg sier a'a , ikke spesielt strengt engang siden jeg vet hvordan hun er. Da fyker hun vekk med halen mellom beina og legger seg liksom helt flat..er ikke mye artig å se på. At veldig små ting kan få henne til å reagere slik, men vi ser jo potensiale i henne , og hun blir stadig bedre. Er bare dette med treninga vi sliter litt med, men nå har jeg jo fått en del tips :) Så får håpe det også vil bedre seg etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...