Gå til innhold
Hundesonen.no

Skaffe katt? Hunden pleier og jage katter


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Vi har en liten hund på 1,5 år. Den er dessverre veldig glad i og jage katter vekk fra tomten, og har aldri bodd med en katt før. Vi har lekt litt med tanken om å skaffe oss katt, men usikker på hvordan dette hadde gått. Lurer derfor på om noen har erfaringer med dette? Hvis vi skulle skaffet åss katt, ville vi skaffet en som har vokst opp sammen med hunder. Hunden vår er generelt forsiktig og snill, og har aldri angrepet katt før. Men som sagt, den liker og springe etter dem. Ser ut som hun vil leke.

Skrevet

Jeg har hatt katt sammen med min som jager(og tar, om han får mulighet) katter. Det går fint, men vi måtte passe på mye i starten, og lære hunden at det ikke er lov og jage/leke med katten, og de fikk aldrig være i samme rom når vi var borte.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt katt sammen med to jakthunder, og det gikk veldig fint, det. Hundene er veldig interessert i å jage katter ute, men de gjorde aldri det med vår katt. De sov sammen alle tre i hundesenga. Det fulgte jo med en ganske lang tilvenningsperiode før de fikk et godt forhold da.

Skrevet

Vær forberedt på mye tålmodighet og arbeid - så tror jeg nok det skal gå fint. Er av den tro at hunder kan lære seg det meste om man bare gir dem tiden og hjelpen de trenger :)

Skrevet

Hundene våre jager andre katter, men ikke våre. De voksne hundene vi har overtatt har også raskt lært forskjellen på våre og andre katter (vi lar dem ikke jage andre katter heller da, bare så det er sagt).

Skrevet

Tusen takk for erfaringer. :) Vi lar selvsagt ikke vår jage kattene heller. Langline brukes omtrent alltid. Men tomten er inngjerdet så der går hun løs. Så når hun ser kattene utenfor er hun kjapp med og springe mot dem. En gang traff hun en kattunge som tydeligvis var vandt med hunder, og når den ikke sprang bort ble hun med skeptisk og ikke så "tøff" lengre.

Skrevet

Jeg har jakthund sammen med katt, eller han er ikke trent på jakt da, men innstinktene ligger jo der. Han er oppvokst med 2 katter og ble nylig introdusert til en ny katt da jeg overtok ham igjen. Har gått helt fint. ;) Skal også nevnes at katten er vandt med hund fra før :P

Skrevet

Det hjelper veldig om katten er vant med hund. Men ellers er det bare å være tålmodig, la katta ha steder den kan komme seg opp og unna og konsekvent på at inne i det minste er det ikke lov å jage katt... mi jager kattene inne når hun er i bøllehumør, ute, også "sine" innimellom, men virker ikke som om kattene tar seg nær av det og kommer som regel svinsene like etter og gnir seg inntil bikkja :) Jeg passer også mange hunder som vil jage kattene mine, men de smetter bare under sofaen og rekker tunge til den dumme hunden :-p De lærer som regel fort at det ikke er noen vits...

Skrevet

Ja det med hundevant katt tenkte jeg også var lurt, siden den da vil kanskje vil lettere "si fra" at den vil være i fred. Vi får kikke litt rundt, forhaster oss ikke. Men takk for alle fine svar, ser litt mer positivt på dette nå. :) Og hvis vi får oss katt skal vi lage en avtale om at den kan leveres tilbake hvis det ikke blir klaff. :)

Skrevet

Vi skaffet oss katt rett før jul i fjor, da hadde vi tre jakthunder. Den ene dachsen var over middels interessert i katter, og om hun ikke ville ut en dag kunne vi bare si "nei se der er en pus" ved døra så kom hun løpende. Hadde vi reflektert veldig mye over valget hadde vi kanskje ikke skaffet en katt, men vi var litt impulsive.

Vi valgte å kjøpe en stor kattunge (3,5 mnd) som var vokst opp sammen med hunder, inkludert en valp. Tror det var en veldig fordel at katten ikke blir redd for hundene og løper vekk, for da vil jaktinstinktet vekkes hos hundene.

Vi brukte fire uker på at alle sammen kunne være i samme rom og vi slappet av. Vi trente først en og en sammen med katten, så to og til slutt alle hundene. Den vi trodde skulle være verst var den som roet seg først, mens den som vi trodde skulle være greiest var den som var mest intens.

Nå sover pus i hundesengene, er med oss på tisse-turene, "angriper" hundene på tur (lurer i busken og hopper på de), og spiser av hundeskålene. Så vil si at pus er godt integrert i flokken. I tillegg er hundene flinke til å holde plagsomme nabokatter borte :D

Skrevet

Så koselig historie. :) Våger dere som har katt og hund og la de være alene hjemme alene, på samme område?

Jeg gjorde det, men ikke før det var gått lang tid etter tilvenning, slik at jeg var sikker på at de kunne omgås uten å plage hverandre.

Skrevet

Her gikk det også veldig greit å skaffe pus. Grim jagde gladelig katter før, men etter vi fikk en selv, har han blitt enklere å overtale til å la pusekattene i nabolaget være i fred. Jeg visste også at han hadde vært venn med katter før jeg fikk han, og fordi han unngikk katter som sto stille, tenkte jeg at dette ville gå fint. Og det gjorde det. Lillepus fikk klatrestativ som jeg plasserte matskålen på toppen av (den er der fremdeles, av praktiske årsaker. :P ), og han hadde flere steder å trekke opp i høyden. Pus var redd i starten, men innså at bikkja trakk seg unna med en gang han skøyt rygg eller fresa, og fikk ellers også være i fred. Etterhvert ble pus varmere i trøya og turte å gå i nærheten av Grim også gikk det seg bare til av seg selv. Nå leker de sisten, lekesloss og deler hundesenga. Eller, pus sniker seg oppi senga innimellom, og bikkja sukker tungt og høyt og legger seg på gulvet etter en liten stund. :P

http://i293.photobucket.com/albums/mm41/Electric_Ride/Frost%20og%20Grim/IMG_4830-1.jpg

"MIN ball". :ahappy:

Skrevet

Tilvenning tilvenning tilvenning :) Og ikke la de være alene hjemme på en god stund hvis dere skaffer katt :) Min vil gjerne jage alle katter han ser utendørs, men innendørs er det katta mi som jager han :D

  • 3 weeks later...
Skrevet

En liten oppdatering. Katten er kommet i hus, og katt og hund fant fort tonen. :) Litt fresing og bjeffing ved første møte, men allerede første dag lå de fredelig og sov ikke langt fra hverandre. De leker sammen og bytter litt på og springe etter hverandre. Katten stryker seg mot hunden og maler, og hunden vasker katten. Så tror stemningen er god. ;)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har det samme problemet, men katten var allerede i hus når hunden kom, nå er hunden 1,5 år og fremdeles like vill etter katten. Hver gang katten går fra et sted til et annet så er hunden rett i hælene på katten. Katten har sluttet å bry seg, men hunden jager opp til jaging all day long.

Skrevet

Har du prøvd og få hunden til og sitte, og så belønne for at den ikke går etter katten? Begynn med katten på så lang avstand at hunden klarer og sitte i ro, og så flytte katten nærmere etter hvert. Kanskje ha hunden i bånd sånn at du kan styre den i tilfelle han prøver og løpe etter katten. Min hund gikk også etter katten de første dagene, men katten sa i fra når hunden kom for nær, og dermed respekterte hunden dette. Nå tåler den at hunden slikker på ham og leker med ham. :) Men hunden din er sikkert 30 kg tyngre enn min, så det blir kanskje ikke så lett for katten og si i fra da. Er katten redd, eller bare overser den hunden totalt?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...