Gå til innhold
Hundesonen.no

Skaffe katt? Hunden pleier og jage katter


mariannet
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi har en liten hund på 1,5 år. Den er dessverre veldig glad i og jage katter vekk fra tomten, og har aldri bodd med en katt før. Vi har lekt litt med tanken om å skaffe oss katt, men usikker på hvordan dette hadde gått. Lurer derfor på om noen har erfaringer med dette? Hvis vi skulle skaffet åss katt, ville vi skaffet en som har vokst opp sammen med hunder. Hunden vår er generelt forsiktig og snill, og har aldri angrepet katt før. Men som sagt, den liker og springe etter dem. Ser ut som hun vil leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt katt sammen med to jakthunder, og det gikk veldig fint, det. Hundene er veldig interessert i å jage katter ute, men de gjorde aldri det med vår katt. De sov sammen alle tre i hundesenga. Det fulgte jo med en ganske lang tilvenningsperiode før de fikk et godt forhold da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for erfaringer. :) Vi lar selvsagt ikke vår jage kattene heller. Langline brukes omtrent alltid. Men tomten er inngjerdet så der går hun løs. Så når hun ser kattene utenfor er hun kjapp med og springe mot dem. En gang traff hun en kattunge som tydeligvis var vandt med hunder, og når den ikke sprang bort ble hun med skeptisk og ikke så "tøff" lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jakthund sammen med katt, eller han er ikke trent på jakt da, men innstinktene ligger jo der. Han er oppvokst med 2 katter og ble nylig introdusert til en ny katt da jeg overtok ham igjen. Har gått helt fint. ;) Skal også nevnes at katten er vandt med hund fra før :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper veldig om katten er vant med hund. Men ellers er det bare å være tålmodig, la katta ha steder den kan komme seg opp og unna og konsekvent på at inne i det minste er det ikke lov å jage katt... mi jager kattene inne når hun er i bøllehumør, ute, også "sine" innimellom, men virker ikke som om kattene tar seg nær av det og kommer som regel svinsene like etter og gnir seg inntil bikkja :) Jeg passer også mange hunder som vil jage kattene mine, men de smetter bare under sofaen og rekker tunge til den dumme hunden :-p De lærer som regel fort at det ikke er noen vits...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det med hundevant katt tenkte jeg også var lurt, siden den da vil kanskje vil lettere "si fra" at den vil være i fred. Vi får kikke litt rundt, forhaster oss ikke. Men takk for alle fine svar, ser litt mer positivt på dette nå. :) Og hvis vi får oss katt skal vi lage en avtale om at den kan leveres tilbake hvis det ikke blir klaff. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skaffet oss katt rett før jul i fjor, da hadde vi tre jakthunder. Den ene dachsen var over middels interessert i katter, og om hun ikke ville ut en dag kunne vi bare si "nei se der er en pus" ved døra så kom hun løpende. Hadde vi reflektert veldig mye over valget hadde vi kanskje ikke skaffet en katt, men vi var litt impulsive.

Vi valgte å kjøpe en stor kattunge (3,5 mnd) som var vokst opp sammen med hunder, inkludert en valp. Tror det var en veldig fordel at katten ikke blir redd for hundene og løper vekk, for da vil jaktinstinktet vekkes hos hundene.

Vi brukte fire uker på at alle sammen kunne være i samme rom og vi slappet av. Vi trente først en og en sammen med katten, så to og til slutt alle hundene. Den vi trodde skulle være verst var den som roet seg først, mens den som vi trodde skulle være greiest var den som var mest intens.

Nå sover pus i hundesengene, er med oss på tisse-turene, "angriper" hundene på tur (lurer i busken og hopper på de), og spiser av hundeskålene. Så vil si at pus er godt integrert i flokken. I tillegg er hundene flinke til å holde plagsomme nabokatter borte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig historie. :) Våger dere som har katt og hund og la de være alene hjemme alene, på samme område?

Jeg gjorde det, men ikke før det var gått lang tid etter tilvenning, slik at jeg var sikker på at de kunne omgås uten å plage hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det også veldig greit å skaffe pus. Grim jagde gladelig katter før, men etter vi fikk en selv, har han blitt enklere å overtale til å la pusekattene i nabolaget være i fred. Jeg visste også at han hadde vært venn med katter før jeg fikk han, og fordi han unngikk katter som sto stille, tenkte jeg at dette ville gå fint. Og det gjorde det. Lillepus fikk klatrestativ som jeg plasserte matskålen på toppen av (den er der fremdeles, av praktiske årsaker. :P ), og han hadde flere steder å trekke opp i høyden. Pus var redd i starten, men innså at bikkja trakk seg unna med en gang han skøyt rygg eller fresa, og fikk ellers også være i fred. Etterhvert ble pus varmere i trøya og turte å gå i nærheten av Grim også gikk det seg bare til av seg selv. Nå leker de sisten, lekesloss og deler hundesenga. Eller, pus sniker seg oppi senga innimellom, og bikkja sukker tungt og høyt og legger seg på gulvet etter en liten stund. :P

http://i293.photobucket.com/albums/mm41/Electric_Ride/Frost%20og%20Grim/IMG_4830-1.jpg

"MIN ball". :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

En liten oppdatering. Katten er kommet i hus, og katt og hund fant fort tonen. :) Litt fresing og bjeffing ved første møte, men allerede første dag lå de fredelig og sov ikke langt fra hverandre. De leker sammen og bytter litt på og springe etter hverandre. Katten stryker seg mot hunden og maler, og hunden vasker katten. Så tror stemningen er god. ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd og få hunden til og sitte, og så belønne for at den ikke går etter katten? Begynn med katten på så lang avstand at hunden klarer og sitte i ro, og så flytte katten nærmere etter hvert. Kanskje ha hunden i bånd sånn at du kan styre den i tilfelle han prøver og løpe etter katten. Min hund gikk også etter katten de første dagene, men katten sa i fra når hunden kom for nær, og dermed respekterte hunden dette. Nå tåler den at hunden slikker på ham og leker med ham. :) Men hunden din er sikkert 30 kg tyngre enn min, så det blir kanskje ikke så lett for katten og si i fra da. Er katten redd, eller bare overser den hunden totalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...