Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min vil ikke høre på meg når jeg kaller inn på komando


AnnaMaria193
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har adoptert en hund for noen uker siden en to år gammel tispe Pomeranien\tibetansk spaniel.

I starten var hun veldig usikker og ville bite meg da jeg løftet henne opp, men sluttet med dette, men når hun ligger og jeg vil flytte på henne knurrer hun eller glefser. Og ofte så gjemmer hun seg under sengen mesteparten av dagen og når jeg sier "Bella kom hit" med en sånn lys kose stemme vil hun ikke komme, hun kommer på innkalling når hun føler for å komme og dette ønsker ikke jeg.

Vi har en vifte i taket hun er redd for når vi slår den på og gjemmer seg under senga og nekter å komme ut igjen og vil heller da ikke høre på meg når jeg ber henne komme og gjør det egentlig aldrig, bare når hun vil.

Ellers er hun veldig snill er bare dette med innkalling som er problemet at hun ikke vil komme om hun ligger unser senga og jeg sier hun skal komme, prøvd å lokke henne frem med godbiter og alt mulig men hun vil ikke.

Håper noen kan hjelpe med noen enkle tips! Jeg har tidligere erfaring med hund men aldri opplevd dette før!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dere skal begynne på kurs, jeg. Det er jo en masse kurs nå utover høsten. Der vil du lære treningsmetoder, hva det er lurt å fokusere på og hvordan. Du kan også spørre trenerne om konkrete ting og episoder som du lurer på hvordan du skal takle :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:)

Kan virkelig anbefale kurs. Utrolig moro og nyttig både for deg og hunden din! :)

Kan være mange grunner til at hunden din ikke kommer når du kaller på den, men to ting som jeg tror er superviktig for deg er å overøse hunden din med ros og gi den en godbit når den faktisk kommer. Slik at den forbinder det å komme til det med noe veldig positivt. En ting til som er lurt, men vanskelig er å slutte å bruke ordet "kom" hvis du ikke er 100% sikker på at hunden din kommer. Hvis du roper KOM flere ganger og hunden ikke kommer, slutter hunden etterhvert å skjønne at kom betyr at det skal komme til deg:P Så med andre ord, når hunden ligger under senga er et dårlig tidspunkt for å lære inn kommandoen "kom".

Har du brukt klikker før? (hvis ikke: være veldig nøye med å "introdusere" den for hunden) Dette her er hvertfall en metode som er utrolig fin for å lære hunden din at å komme til deg er "SUPERT" ;)

http://www.familiehunden.no/blogger/innkalling-hvordan-fa-en-god-innkalling.html

Lykke til:)

ps: kurs!:))

Z

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og gi henne tid :) Masse tid! Det er tydelig at den lille ikke akkurat er pent behandlet tidligere og da trenger hun tid til å bygge tillit til dere. Så jeg ville latt være å mase på henne. Slenge ut litt godbiter når dere passer senga hun gjemmer seg under. Stikker hun hodet frem, så overse henne. La henne bestemme dette selv. Sett gjerne ved senga med en bok og "mist" litt godbiter. Ha på henne "slips", en liten line som du kan ta tak i når du må ha henne ut.. På den måten slipper du å ta i henne og hun vil ikke oppleve hendene dine som noe skummelt og ekkelt. Ikke se på henne eller dill for mye med henne, men rolig ros og prat når hun kommer ut, selv om du har dratt henne forsiktig frem. Hun skal aldri oppleve deg som noe ekkelt, bare en rolig person som har masse godt å tilby. Dette vil ta tid, mengder av tid. Om stund kan du sikker ha henne rolig på fanget.

Vent med vifta til hun er trygger (håper dere bor i Norge og ikke) trenger den :P

Kurs hadde jeg ventet med til dere har bygget litt mer tillit. Kurs for dere to nå vil jeg tro blir bare negativt. Bygge tillit hjemme.

Dette er personlig det jeg ville gjort med en slik hund.

Fikk du ikke noe informasjon om henne før du overtok? For jeg må si jeg beundrer deg for å ha tatt over en hund med slike problemer. Får håpe det bare er litt tillit som skal til før hun tiner opp :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig med Margrete, dere må bygge tillit. Det er ikke fordi hun VIL være ulydig at hun ikke kommer til deg når du roper når hun er under senga. Det er fordi hun er REDD. Slutt å skru på vifta til dere har lært hverandre å kjenne, eventuelt ha henne i et annet rom hvis du må skru den på. Etterhver som du kjenner henne og vet hva hun er redd for, hva hun liker, og hun stoler på deg kan dere begynne å jobbe med saken. Kurs er sikkert en god ide etterhvert også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar folkens! Kurs vil jeg vente med i og med hun er ny i hjemmet og hun trenger å bygge tilitt og vite at jeg er flokklederen. Da jeg fikk henne stolte hun ikke på meg et sekund! Fikk ikke lov til å løfte henne en gang. Men nå lar hun meg løfte henne og når jeg går turer med henne og trener med henne ute er hun kjempe flink. Men ja, jeg må ha tolmodighet for hun er nok redd og trenger bare tid til å bygge tilitt til meg. Jeg pleier ikke å mase på henne, og når hun kommer til meg roser jeg henne masse og gir henne godbit hun ELSKER.

Var en episode der hun lå under sengen i flere timer, de fra dyreklinikken som bor under meg kom også og de så hun var livredd helt uten grunn, så jeg bestemte meg for å dytte ut senga og løfte henne opp, da så jeg hun hadde gjort fra seg og så på den hele tiden og trodde jeg skulle kjefte på henne. Hun skalv da jeg løftet henne og trøstet henne veldig lenge, etter den dagen har hun stolt mere på meg når det gjelder å løfte henne osv. Eneste som har vært er det med når hun legger seg under senga, pleier hun som oftest å ikke komme ut før hun føler det er trygt selvom ingen ting har skjedd for at hun skal være redd!

Ja, jeg bor i Oslo men var varmt i går og mormor var på besøk og passet bella mens jeg var i Hønefoss og skulle hilse på hesten min hos tante. Og var varmt hos meg fordi bor i 7 etg og sola steker veitdu! :)

Hun var veldig flink her om dagen da jeg tok på henne bånd og bindte det ved borde for vifta er over bordet. Og da hun slappet mere av, løsnet jeg båndet og løsnet mer og mer jo mer hun slappet av og til slutt lå hun der og slappet av og jeg roset henne.

Har trent veldig mye med henne på så kort tid og jeg blir bare trist av at sånne hendelser skjer at hun gjemmer seg under senga og når jeg vil få henne ut for å vise at ingen ting er farlig at jeg er her så vil hun ikke og det gjør meg vondt!

Har ikke fått mye informasjon om henne, men hun dama hadde barn og tror at fordi jeg er så ung, at hun er redd jeg skal skade henne for hun har mere tilitt til mormor enn meg når det gjelder visse ting. Den tidligere eieren fortalte at hun ikke var så lydig til ellers og hadde aldrig tid til henne, da jeg fikk henne hadde hun to store lopper bak øret og jeg tok dem vekk og brukte mye tid på henne. Hun spiser også veldig lite og i følge gamle eieren så har hun aldri spist mye. Men jeg liker ikke at hun bare tar 1-2 sånne små fra tørr foret. Prøvd å blande tørr for med våt men hun dytter vekk det tørre og tar det våte, men nå vil hun ikke ha våt for heller. Så jeg lar bare maten ligge der så spiser hun når hun spiser.

Folk skjønner ikke at en så ung jente som meg takler en sånn hund som dette, men dette er bra for meg også og lære av dette og jeg vil hun skal ha det bra hos meg og vite at alle i familien min er glad i henne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og gi henne tid :) Masse tid! Det er tydelig at den lille ikke akkurat er pent behandlet tidligere og da trenger hun tid til å bygge tillit til dere. Så jeg ville latt være å mase på henne. Slenge ut litt godbiter når dere passer senga hun gjemmer seg under. Stikker hun hodet frem, så overse henne. La henne bestemme dette selv. Sett gjerne ved senga med en bok og "mist" litt godbiter. Ha på henne "slips", en liten line som du kan ta tak i når du må ha henne ut.. På den måten slipper du å ta i henne og hun vil ikke oppleve hendene dine som noe skummelt og ekkelt. Ikke se på henne eller dill for mye med henne, men rolig ros og prat når hun kommer ut, selv om du har dratt henne forsiktig frem. Hun skal aldri oppleve deg som noe ekkelt, bare en rolig person som har masse godt å tilby. Dette vil ta tid, mengder av tid. Om stund kan du sikker ha henne rolig på fanget.

Vent med vifta til hun er trygger (håper dere bor i Norge og ikke) trenger den :P

Kurs hadde jeg ventet med til dere har bygget litt mer tillit. Kurs for dere to nå vil jeg tro blir bare negativt. Bygge tillit hjemme.

Dette er personlig det jeg ville gjort med en slik hund.

Fikk du ikke noe informasjon om henne før du overtok? For jeg må si jeg beundrer deg for å ha tatt over en hund med slike problemer. Får håpe det bare er litt tillit som skal til før hun tiner opp :)

og gi henne tid :) Masse tid! Det er tydelig at den lille ikke akkurat er pent behandlet tidligere og da trenger hun tid til å bygge tillit til dere. Så jeg ville latt være å mase på henne. Slenge ut litt godbiter når dere passer senga hun gjemmer seg under. Stikker hun hodet frem, så overse henne. La henne bestemme dette selv. Sett gjerne ved senga med en bok og "mist" litt godbiter. Ha på henne "slips", en liten line som du kan ta tak i når du må ha henne ut.. På den måten slipper du å ta i henne og hun vil ikke oppleve hendene dine som noe skummelt og ekkelt. Ikke se på henne eller dill for mye med henne, men rolig ros og prat når hun kommer ut, selv om du har dratt henne forsiktig frem. Hun skal aldri oppleve deg som noe ekkelt, bare en rolig person som har masse godt å tilby. Dette vil ta tid, mengder av tid. Om stund kan du sikker ha henne rolig på fanget.

Vent med vifta til hun er trygger (håper dere bor i Norge og ikke) trenger den :P

Kurs hadde jeg ventet med til dere har bygget litt mer tillit. Kurs for dere to nå vil jeg tro blir bare negativt. Bygge tillit hjemme.

Dette er personlig det jeg ville gjort med en slik hund.

Fikk du ikke noe informasjon om henne før du overtok? For jeg må si jeg beundrer deg for å ha tatt over en hund med slike problemer. Får håpe det bare er litt tillit som skal til før hun tiner opp :)

Tusen takk for svar folkens! Kurs vil jeg vente med i og med hun er ny i hjemmet og hun trenger å bygge tilitt og vite at jeg er flokklederen. Da jeg fikk henne stolte hun ikke på meg et sekund! Fikk ikke lov til å løfte henne en gang. Men nå lar hun meg løfte henne og når jeg går turer med henne og trener med henne ute er hun kjempe flink. Men ja, jeg må ha tolmodighet for hun er nok redd og trenger bare tid til å bygge tilitt til meg. Jeg pleier ikke å mase på henne, og når hun kommer til meg roser jeg henne masse og gir henne godbit hun ELSKER.

Var en episode der hun lå under sengen i flere timer, de fra dyreklinikken som bor under meg kom også og de så hun var livredd helt uten grunn, så jeg bestemte meg for å dytte ut senga og løfte henne opp, da så jeg hun hadde gjort fra seg og så på den hele tiden og trodde jeg skulle kjefte på henne. Hun skalv da jeg løftet henne og trøstet henne veldig lenge, etter den dagen har hun stolt mere på meg når det gjelder å løfte henne osv. Eneste som har vært er det med når hun legger seg under senga, pleier hun som oftest å ikke komme ut før hun føler det er trygt selvom ingen ting har skjedd for at hun skal være redd!

Ja, jeg bor i Oslo men var varmt i går og mormor var på besøk og passet bella mens jeg var i Hønefoss og skulle hilse på hesten min hos tante. Og var varmt hos meg fordi bor i 7 etg og sola steker veitdu! :)

Hun var veldig flink her om dagen da jeg tok på henne bånd og bindte det ved borde for vifta er over bordet. Og da hun slappet mere av, løsnet jeg båndet og løsnet mer og mer jo mer hun slappet av og til slutt lå hun der og slappet av og jeg roset henne.

Har trent veldig mye med henne på så kort tid og jeg blir bare trist av at sånne hendelser skjer at hun gjemmer seg under senga og når jeg vil få henne ut for å vise at ingen ting er farlig at jeg er her så vil hun ikke og det gjør meg vondt!

Har ikke fått mye informasjon om henne, men hun dama hadde barn og tror at fordi jeg er så ung, at hun er redd jeg skal skade henne for hun har mere tilitt til mormor enn meg når det gjelder visse ting. Den tidligere eieren fortalte at hun ikke var så lydig til ellers og hadde aldrig tid til henne, da jeg fikk henne hadde hun to store lopper bak øret og jeg tok dem vekk og brukte mye tid på henne. Hun spiser også veldig lite og i følge gamle eieren så har hun aldri spist mye. Men jeg liker ikke at hun bare tar 1-2 sånne små fra tørr foret. Prøvd å blande tørr for med våt men hun dytter vekk det tørre og tar det våte, men nå vil hun ikke ha våt for heller. Så jeg lar bare maten ligge der så spiser hun når hun spiser.

Folk skjønner ikke at en så ung jente som meg takler en sånn hund som dette, men dette er bra for meg også og lære av dette og jeg vil hun skal ha det bra hos meg og vite at alle i familien min er glad i henne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IKKE trøst! Da forsterker du bare redselen hennes. Stille og rolig, overse det hun har gjort fra seg. Bare ta vekk avføring og snakk rolig med henne.

Mormoren din har kanskje en litt mer ro over seg? Prøv å se hva hun gjør med den lille og kopier det :)

Gi henne våtfor da vel? Gå i dyrebutikken å kjøp vom og hundemat. Kjempefin mat og det har hun bare godt av :)

Og klart du greier dette! Ja det er en litt tøff start som hundeeier, men dette lærer du av og du får sikker masse fin hjelp både fra de over (dyreklinikken) og senere kurs.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, vi lager en (innkallingstråd) i tråden her, vi :) Du må nok trene innkalling et annet sted enn under sofaen. Jeg ville heller aldri brukt innkalling på en redd hund. Det å gjøre en redd hund trygg, er noe man jobber med parrallelt med trening. Trene inn ferdigheter for å bygge selvtillit, unngå trøsting og fjas når hunden er redd. Håper noen andre har tid til å skrive mer utdypende :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips til å bygge opp hundens selvtillit og tillit til deg er å gi hunden små oppgaver ute på tur som du vet hun klarer. Feks å klatre opp en bratt bakke, hoppe over en stokk som ligger på veien/stien, klatre opp på en stein osv.. Får hun følelsen av at hun mesterer dette får hun større tro på seg selv også. Og unngå alle vanskelige oppgaver som hun muligens ikke mestrer 100%. Hver gang hun klarer noe gir du masse ros og forteller henne hvor flink hun er.

Det funket for min hund så forhåpentligvis kanskje også for din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noen innkallingstråder her inne med tips og triks? Jeg har søkt og søkt, men jeg får ikke opp noe vetig. Snart lager jeg enda en ny tråd om det.. Sur :D

Linker takk? :hug:

Sånn som jeg gjør er at jeg steller meg forran henne, og viser henne godbiten så går jeg bakover mens jeg siker "kom, kom kom" Og belønner henne med masse kos. Så ber jeg henne sitte og vente mens jeg går lenger unna og sier "Bella kom" så kommer hun til meg så roser jeg henne og koser masse og gir henne godbit merket at provit godbitene er det hun digger mest :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som jeg gjør er at jeg steller meg forran henne, og viser henne godbiten så går jeg bakover mens jeg siker "kom, kom kom" Og belønner henne med masse kos. Så ber jeg henne sitte og vente mens jeg går lenger unna og sier "Bella kom" så kommer hun til meg så roser jeg henne og koser masse og gir henne godbit merket at provit godbitene er det hun digger mest :)

Hehe. Hun kommer når hun ikke gjør på noe, eller jeg har henne i sitt m/bli. Men når hun kjenner gode lukter, eller plutselig synes noe annet er gøy/spennende, så lukker hun ørene tvert. Det var det jeg gjorde når hun var liten, men nå er alt gøyere enn hva jeg og godbiter/leker er, og da er det vanskelig. Jeg har ikke noe ultimat belønning som overgår gode lukter andre steder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...