Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen her med astma som har hund? Eller eventuelt som har måttet gi opp hundehold pga astma?

Jeg har hatt astma siden jeg var to år gammel. Det er arvelig astma i familien, så det er nok det som gjør det, men mine foreldre måtte kvitte seg med de to hundene vi hadde da jeg ble verre av det. Jeg er ikke sikker på om det ble tatt noen allergitest den gangen. Siden den gang vokste jeg av meg astmaen, men fikk den tilbake tenårene. Hadde en periode på 2-3 år der jeg måtte bruke medisin daglig igjen (symbicort) og var dårlig(ingen allergier påvist ved blodprøve), men det gikk over og jeg har ikke brukt medisin annet enn sporadisk de siste fire-fem år.

Fikk min første egne hund for tre år siden, men han var veldig mye ute og selv om jeg merket litt på pusten var det ikke så gale. Han ble omplassert av andre årsaker (hund som bl.a. stikker av og jakter sau er IKKE kult, når man har sau selv, samt tre av naboene er sauebønder)! Fikk ny hund, den jeg har nå. Hun er ei tispe på to år, blandet av dvergshanuzer og cocker spaniel. Første året merket jeg ingenting, men da hun passerte året begynte jeg å merke astmatendenser igjen. Siden jeg var gravid og kunne ta minimalt med astmamedisin, så passet besteforeldrene mine henne et halvt år, og da var astmaen veldig ok, kun litt på de kaldeste vinterdagene (sånn har den vert de senere årene, men ikke noe å bry seg med). Når hun kom igjen merket jeg det littegranne, men trengte ikke medisin. Det var i februar. Dette er en hund som, til tross for løpestreng og alt, er mye inne, og ligger i sofaen i stua bl.a. og har korga si her inne. Hun foretrekker å ligge oppå meg etter at ungene er lagt om kvelden.

Nå i slutten av mai ble det kraftig forverring i pusten min, og sånn har det holdt på siden. Altså i to måneder, med dårlig pust dag ut og dag inn. Har blitt skjekket i "hue og rævva" med lungerøntgen, EKG for hjertet osv.. Alle prøver er fine (bortsett fra jern men det er nå så...). Ingen utslag på allergi på blodprøve, ikke sjekket på prikketest. Har vert nesetett, munntørrhet med svelgevansker, pusteproblemer osv hele veien. Akkurat som om noen strammer et belte rundt brystet så man ikke får puste. Herlig.. hjelper jo ikke at man er, og blir, stresset av sånne ting...Astmamedisinen min har minimalt effekt, føler jeg.

Når vi reiste på ferie, hadde vi ikke hunden med. Det er det beste jeg har vert hele denne perioden. Da hunden kom hjem igjen, begynte det igjen for fullt. No "snapper" jeg etter pusten med både nese og munn store deler av døgnet..

Ble langt dette her, kanskje mye unyttig som er skrevet.. men jeg lurer på, selv om blodprøvene for hundeallergi var negative, kan hunden utløse en forverring av astma tidligere? Siden jeg reagerte på hund da jeg var liten, og selv om jeg ikke har reagert som dette siden den gang..

Hunden reiser til besteforeldrene mine på mandag, og skal være i to uker så jeg får vasket ned hus osv og se om det faktisk er henne jeg reagerer på. I beste fall er det ikke det (og jeg må leite videre etter årsak), i verste fall blir jeg hundeløs... :no::cry:

Noen innspill? Erfaringer? Tips og råd?

Skrevet

Siden du ble bedre da dere reiste på ferie er vel sjansen stor for at du reagerer på hunden.

I mine øyne er et friskt og hundeløst liv bedre enn et liv med astma og hund ...

Guest lijenta
Skrevet

Det høres ikke lovende ut for et hundehold desverre. Men som site krampetrekninger før du må ta noen valg så kan du vaske ned alt, ha hunden mer ute, ha hunden ut fra soverom og ned av sofaen. Du kan også vaske hunden med petal clincer(tror det er det heter) skal gi mindre med allergener. På noen funker det og på andre funker det ikke. Og samtidig støvsuge og tørrmoppe gulvene hver dag.

Men det blir jo etter hvert så mye som må tilrettelegges at jeg ville tenkt sterkt på å omplassere. Hadde helt sikkert grått mine modige tårer, men det blir jo ikke noe liv av det. Og du sliter med å puste, dette er jo arvelig. Har ungen arvet det?

Har ikke astma men en hund som har innendørsallergi og må tenke på samme måten for å få henne best mulig. Ja du kan godt reagere på ting uten at det slår ut på prøver. Jeg er et godt eksempel på det, Har noen ekstreme mat intolleranser men ingen diagnose. Legene har bare sett at dette er rett for meg og er enig.

Skrevet

Takk for svar, dere! Ja, jeg frykter jo at det er henne som er problemet. Ungene har foreløpig ikke noe av dette, de to eldste er fire og sju år, minsten 6 mndr men vet jo ikke om dette vil komme med tiden. Jeg tørrmopper / støvsuger to ganger for dagen, men hun røyter en del så det henger uansett igjen hår på gulv, i møbler, klær osv.. Hun har ikke tilgang til andre etasje, der soverommene er. Der er jeg strikt.. Om det viser seg at det er dette som er problemet, så flytter hun nok mest sannsynlg permanent til besteforeldrene mine. Så jeg vil jo uansett kunne hilse på henne, passe henne i gode perioder osv...men det er jo så trasig, vi har jo fått dreisen på agility og hele pakken. Dritkjipt hvis hun må vekk :cry:

Skrevet

Det kan hende at det har med klima å gjøre også. De med astma kan fungere helt annerledes i et tørrere, varmere klima. Nå vet jeg ikke hvor dere reiste på ferie, men om det var til varmere strøk, kan dette også være en del av forklaringen.

Skrevet

Vi har vert i Norge hele veien, og hatt tilsvarende vær både på ferie og hjemme, så det er nok ikke der det ligger :no: Jeg pleier normalt ha noen "medisindager" på vinteren i sterk kulde, som skrevet i hovedinnlegget, men ikke på sommerstid. Det er nytt for meg...

Skrevet

Vi har vert i Norge hele veien, og hatt tilsvarende vær både på ferie og hjemme, så det er nok ikke der det ligger :no: Jeg pleier normalt ha noen "medisindager" på vinteren i sterk kulde, som skrevet i hovedinnlegget, men ikke på sommerstid. Det er nytt for meg...

Hmm, nei, da ligger det nok ikke der nei :hmm:

Guest atiram
Skrevet

faren min var veldig plaget med astma før, og måtte alltid ha sånn innhalator med seg. men etter at vi fikk hund ble han bedre og bedre. jeg vet ikke hvorfor, kanskje immunforsvaret begynte å bygge seg opp når han ble eksponert for hunden over lengre tid. de siste 15- 20 årene har han i alle fall ikke hatt noen anfall.

Guest lijenta
Skrevet

Bare en tanke, men bor besteforeldrene dine såpass nærme at du kan drive med agility selv om hunden bor der og hvordan vil du reagere på det. Da vil jo du og hunden være mye ute sammen.

Skrevet

Jeg har astma, og hund. Og hadde aldri kvittet meg med hunden, da jeg selv visste at jeg hadde astma før jeg skaffet meg hund. Men så tåler jeg hunder mye bedre enn f.eks katt. Katt kunne jeg ikke hatt i det heletatt, for da blir jeg virkelig syk.

Skrevet

Jeg har også Astma og hund. Har hatt atsma siden jeg var 5 år og har stort sett hunder i nær familie, og har reagert til tider. Merker at det er stor forskjell på raser. Finnes ikke allergisk mot vofsen vår nå, men da jeg drev med Hundekjøring reagerte jeg om jeg begravde hodet i pelsen (men da var vi aldri inne med hundene, tror det hadde vært 100x værre).

Jeg også tåler hunder mye bedre enn katt, men har hatt katt de første 19 årene av livet mitt, og kunne ikke vært foruten. Hadde nok ikke kvittet meg med hunden heller, men det er lett å si når man ikke er den som sliter med det hver dag, og det kan være utrolig slitsomt. Har dessverre ikke mange tips og råd, skjønner godt at det er en vanskelig situsasjon. Hvis du finner ut at det er hunden du reagerer på kan du jo ta en tur til legen og be om Singulair, om du ikke har prøvd det før. De har hjulpet meg igjennom mange tøffe vintre. Har lest om at det er mange og alvorlige bivirkninger, men for meg har det vært redningen (:

Skrevet

Katt har jeg hatt hele livet (26 år) og aldri reagert på, så for min del er det omvendt. Singulair har jeg prøvd, men med en del av bivrkningene dessverre. Men veldig bra at det virker for deg :D Jeg vil jo heller ikke kvitte meg med hunden, men å ikke få puste er liksom ikke noe alternativ :icon_confused: Besteforeldrene mine bor 1 time "feil vei" så det ville blitt to timer kjøring - to timer trening - to timer kjøring hver trening...

Skrevet

Jeg har astma og tar to forskjellige typer medisiner for det daglig. Men kan ikke ha hund på soverommet, da er jeg helt tett om morgenen. Har ikke slått ut på hundeallergi på tester jeg har tatt. Men merker at det er best om jeg bader de jevnlig og ikke har de på soverommet, da merker jeg lite til det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...