Gå til innhold
Hundesonen.no

Utageringstrening - trenger motivasjon


laikamor
 Share

Recommended Posts

Begynte på clomicalm på fredag, og håper virkelig at det har noe effekt. Noen som har noe erfaring med det?
Hvor lang tid må jeg regne med det tar før jeg ser noe virkning, og hvordan merker jeg om det har noe virkning?
Selvfølgelig kombinerer jeg det med trening, men håper jo at hun kan roe seg litt med clomicalm, da det nå er nesten umulig å gå tur. Bare hun ser noen 100 meter, gjerne lengre også, borte så begynner hun allerede å bli vanskelig å få kontakt med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte på clomicalm på fredag, og håper virkelig at det har noe effekt. Noen som har noe erfaring med det?

Hvor lang tid må jeg regne med det tar før jeg ser noe virkning, og hvordan merker jeg om det har noe virkning?

Selvfølgelig kombinerer jeg det med trening, men håper jo at hun kan roe seg litt med clomicalm, da det nå er nesten umulig å gå tur. Bare hun ser noen 100 meter, gjerne lengre også, borte så begynner hun allerede å bli vanskelig å få kontakt med...

Jeg har ingen erfaring med bruk av Clomicalm, så det kan jeg ikke si noe om, men jeg lurer litt på (mulig du har skrevet om det tidligere i tråden, men...) - HVA legger du i trening? Hva GJØR du når dere trener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med bruk av Clomicalm, så det kan jeg ikke si noe om, men jeg lurer litt på (mulig du har skrevet om det tidligere i tråden, men...) - HVA legger du i trening? Hva GJØR du når dere trener?

Jeg driver med kindereggmetoden. Klikker og masse godbiter. Jeg prøver å ha øyne i nakken, og når jeg ser vi møter noen så gir jeg henne så stor plass som mulig: krysser veien, går oppi skauen, inn i oppkjørsler osv. Alt ettersom, men jeg gir henne så stor plass som mulig. Men, jeg synes likevel det er vanskelig, og jeg klarer ikke alltid å forhindre utfall. Folk kommer av og til overraskende på, spesielt syklister og joggere. I det siste har hun også blitt mye verre, så hun reagerer også ganske mye selv om vi har god avstand.

Jeg har i tillegg stått litt utenfor butikken, for å trene her. Dette gjør jeg ikke hver dag, og ikke lemge om gangen. Her kommer ikke folkene mot henne (jeg stiller meg slik at vi ikke er i veien for folkene), og det går da mye bedre enn de vi møter på tur. Er derfor nøye på å kun trene korte økter her, slik at det er positivt hele veien, også når vi går videre.

Om hun først får utfall er det ikke mye jeg kan gjøre... Da holder jeg henne godt fast, og passer på at hun ikke biter meg. År folkene har passert så venter jeg med å gå videre til hun har roet seg ned. Om jeg går før hun har roet seg så blir neste møte mye verre igjen, og hun stresser mer.

Merker på tur at hun går og ser bakover ganske ofte, for å se om det kommer noen. Det blir verre når det er mørkt, og naturligvis om hun har hørt noe lyder. Merker at hun generelt sett er veldig engstelig og redd for å møte noen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke ut i fra det siste innlegget ditt: Har du tenkt på om synet hennes kan ha blitt dårligere i det siste? I og med at det brått har blitt verre etter at du opplevde framgang tidligere, og at det er verre når det er mørkt. Kanskje dårlig syn kan gjøre henne mer engstelig, og gjøre at hun reagerer kratfigere/oftere, fordi hun ikke har like god oversikt og orienteringsevne som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke ut i fra det siste innlegget ditt: Har du tenkt på om synet hennes kan ha blitt dårligere i det siste? I og med at det brått har blitt verre etter at du opplevde framgang tidligere, og at det er verre når det er mørkt. Kanskje dårlig syn kan gjøre henne mer engstelig, og gjøre at hun reagerer kratfigere/oftere, fordi hun ikke har like god oversikt og orienteringsevne som før.

Har ikke tenkt på det, nei. Hun har alltid vært "mørkeredd", og jeg har alltid merket at hun har vært spesielt var for lyder da. F.eks. Om hun hører noen lukke en bildør når det er mørkt så kan hun gå med halen mellom beina en god stund etterpå. Hun er egentlig redd for det meste, men hun har egentlig vært slik så lenge jeg kan huske (har nok skjedd gradvis, hun var ikke slik da hun var valp). Kan selvsagt være noe i det du sier, men hun har altså vært slik i flereår, med bådefremgang og tilbakefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tenkt på det, nei. Hun har alltid vært "mørkeredd", og jeg har alltid merket at hun har vært spesielt var for lyder da. F.eks. Om hun hører noen lukke en bildør når det er mørkt så kan hun gå med halen mellom beina en god stund etterpå. Hun er egentlig redd for det meste, men hun har egentlig vært slik så lenge jeg kan huske (har nok skjedd gradvis, hun var ikke slik da hun var valp). Kan selvsagt være noe i det du sier, men hun har altså vært slik i flereår, med bådefremgang og tilbakefall.

Ah, ok. Skjønner det er slitsomt når det er slik. Min hadde en slik periode i sin mest hormonelle ungdom (ikke utageringen, men engsteligheten), men han vokste det heldigvis av seg.

Lykke til i hvert fall! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva? Jeg ville faktisk sluttet å trene henne, jeg. Det har åpenbart ikke virket - og da er det ikke noe poeng å holde på heller. Jeg ville heller satt på henne munnkurv slik at hun IKKE kan få bitt noen, også bare gått på tur, ikke dillet og styrt for mye med godbiter og sånt - det kan faktisk forverre problemene (litt på samme måte som når man trøster en hund som blir redd).

Ok - ta det med en klype salt, jeg har jo verken sett deg eller hunden, og uttaler meg på tynt grunnlag, men jeg har erfart flere hunder som er trent masse uten å bli nevneverdig bedre, men så snart de slapp all treningen, slapp å forholde seg til omgivelsene og slapp å måtte være i miljøer de ikke tålte, så ble tilværelsen om ikke bra, så iallefall bedre. Jeg ser jo at du lar henne få plass og unngår en del ting, men gjøres det på riktig måte? Nå spør jeg bare fordi det skal så himla lite til før det gode egentlig blir helt feil :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva? Jeg ville faktisk sluttet å trene henne, jeg. Det har åpenbart ikke virket - og da er det ikke noe poeng å holde på heller. Jeg ville heller satt på henne munnkurv slik at hun IKKE kan få bitt noen, også bare gått på tur, ikke dillet og styrt for mye med godbiter og sånt - det kan faktisk forverre problemene (litt på samme måte som når man trøster en hund som blir redd).

Ok - ta det med en klype salt, jeg har jo verken sett deg eller hunden, og uttaler meg på tynt grunnlag, men jeg har erfart flere hunder som er trent masse uten å bli nevneverdig bedre, men så snart de slapp all treningen, slapp å forholde seg til omgivelsene og slapp å måtte være i miljøer de ikke tålte, så ble tilværelsen om ikke bra, så iallefall bedre. Jeg ser jo at du lar henne få plass og unngår en del ting, men gjøres det på riktig måte? Nå spør jeg bare fordi det skal så himla lite til før det gode egentlig blir helt feil :).

At hunden har tilbakefall betyr vel ikke nødvendigvis at det ikke har funket. Men sånt tar tid, spesielt når treningen til stadighet til "spolert" av omverdenen. I would know... Jeg er utrolig glad nå for den innsatsen jeg la i å jobbe med Odin, også når vi hadde tilbakefall og dårlige perioder. Vi tok "pause-perioder" i treningen, men sluttet aldri helt å trene, og nå er jeg ganske fornøyd tross alt. Men igjen, dette er jo individuelt også.

Den siste delen er jeg til dels enig i, at det kan hjelpe om hunden slipper å forholde seg til de vanskelige miljøene og situasjonene, men når mennesker er problemet så er det jo tidvis litt vanskelig om man i det hele tatt skal bevege seg utendørs med hunden.

Men det jeg tenker, om det ikke er noen åpenbar årsak til forverringen, er å ta en pause. Det kan bli for mye trening også! Om mulig unngå miljøer som er problematiske en stund, prøv å gå turer på tider og steder der det ikke er folk.

Men det kan også være en idé å vurdere grime eller munnkurv (om du er redd hun faktisk skal bite) for at du skal kunne slappe av litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tanke, satt på spissen, er å kutte ut å trene. Jeg ville ikke gått så mye tur med henne heller, kun jobbet med henne mentalt - lydighet, triks osv, så hun får brukt seg litt. Om du har mulighet, så la andre gå tur med henne. Du sier du går med øyne i nakken og følger med hele tiden, og selv om du selv syns at du opptrer rolig og uanfektet, skal jeg love deg at hunden din merker din vaktsomhet. Jeg ville hvertfall prøvd det for en periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver på telefon, så får ikke med svarene deres her...

Men takk for tips. Jeg prøver så godt jeg kan, spesielt i tider hvor motivasjonen min er på bunn, å gå tur på tider det er lite folk, men det skal jo noe til å ikke treffe på folk i det hele tatt.

Pause er nok et godt tips, men det har vi også hatt i perioder. Det har ikke vært noe bedring da... Slik som nå så er det mest ikke vits å ha med godbiter fordi hun får utfall uansett hvor god avstand vi har.

Treningen har nok effekt, men om vi får et utfall så blir vi jo satt mange skritt tilbake. Det kan veldg godt være at jeg gjør noe feil, mye tyder jo på det. Men, jeg ser ikke helt hva jeg skulle gjort anerledes. Har fått hjelp av ei med mye erfaring og fikk masse tips av henne, men hun har også sagt at hun synes Laika stresser utrolig mye og om ikke trening eller clomicalm funker så bør jeg nok tenke på avlivning. Tenker jo på det selv også, frister ikke å leve i 10år til med så store problemer som nå. Ut på tur hvor jeg må gå på vakt hele tiden, aldri få besøk av for henne fremmede folk osv. Men det er vanskelig, og jeg vil selvfølgelig prøve alt. Derfor jeg prøver clomicalm nå, jeg ville ikke normalt sett medisinert hunden min...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnnikenK: tur må hun ha, og jeg er heldig som har familie som kan ta henne på tur. Men jeg må gå med henne selv også noen dager, men for tiden blir det da bare korte turer på tidspunkt jeg vet jeg treffer lite folk.

Vi trener lydighet og triks og godbitsøk osv, hun trenger mye mentaltrening. Litt dumt at vi ikke kan trene med andre, da motivasjonen min ikke holder lenge når vi kun trener alene.

Hun merker nok velig godt at jeg er anspent og klar, men jeg klarer ikke å slappe av helt heller, uansett hvor mye jeg prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville prøvd, som Siri sier, å slutte å trene og heller sette på munnkurv og bare gå. Da kan det ikke skje noe galt, og du vil forhåpentligvis greie å slappe av. Bivirkning kan være at folk trekker seg unna om de legger merke til kurven. Det er nok ikke alltid så heldig, så det kan være lurt med en nøytral en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...