Gå til innhold
Hundesonen.no

Utageringstrening - trenger motivasjon


laikamor
 Share

Recommended Posts

Begynte på clomicalm på fredag, og håper virkelig at det har noe effekt. Noen som har noe erfaring med det?
Hvor lang tid må jeg regne med det tar før jeg ser noe virkning, og hvordan merker jeg om det har noe virkning?
Selvfølgelig kombinerer jeg det med trening, men håper jo at hun kan roe seg litt med clomicalm, da det nå er nesten umulig å gå tur. Bare hun ser noen 100 meter, gjerne lengre også, borte så begynner hun allerede å bli vanskelig å få kontakt med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte på clomicalm på fredag, og håper virkelig at det har noe effekt. Noen som har noe erfaring med det?

Hvor lang tid må jeg regne med det tar før jeg ser noe virkning, og hvordan merker jeg om det har noe virkning?

Selvfølgelig kombinerer jeg det med trening, men håper jo at hun kan roe seg litt med clomicalm, da det nå er nesten umulig å gå tur. Bare hun ser noen 100 meter, gjerne lengre også, borte så begynner hun allerede å bli vanskelig å få kontakt med...

Jeg har ingen erfaring med bruk av Clomicalm, så det kan jeg ikke si noe om, men jeg lurer litt på (mulig du har skrevet om det tidligere i tråden, men...) - HVA legger du i trening? Hva GJØR du når dere trener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med bruk av Clomicalm, så det kan jeg ikke si noe om, men jeg lurer litt på (mulig du har skrevet om det tidligere i tråden, men...) - HVA legger du i trening? Hva GJØR du når dere trener?

Jeg driver med kindereggmetoden. Klikker og masse godbiter. Jeg prøver å ha øyne i nakken, og når jeg ser vi møter noen så gir jeg henne så stor plass som mulig: krysser veien, går oppi skauen, inn i oppkjørsler osv. Alt ettersom, men jeg gir henne så stor plass som mulig. Men, jeg synes likevel det er vanskelig, og jeg klarer ikke alltid å forhindre utfall. Folk kommer av og til overraskende på, spesielt syklister og joggere. I det siste har hun også blitt mye verre, så hun reagerer også ganske mye selv om vi har god avstand.

Jeg har i tillegg stått litt utenfor butikken, for å trene her. Dette gjør jeg ikke hver dag, og ikke lemge om gangen. Her kommer ikke folkene mot henne (jeg stiller meg slik at vi ikke er i veien for folkene), og det går da mye bedre enn de vi møter på tur. Er derfor nøye på å kun trene korte økter her, slik at det er positivt hele veien, også når vi går videre.

Om hun først får utfall er det ikke mye jeg kan gjøre... Da holder jeg henne godt fast, og passer på at hun ikke biter meg. År folkene har passert så venter jeg med å gå videre til hun har roet seg ned. Om jeg går før hun har roet seg så blir neste møte mye verre igjen, og hun stresser mer.

Merker på tur at hun går og ser bakover ganske ofte, for å se om det kommer noen. Det blir verre når det er mørkt, og naturligvis om hun har hørt noe lyder. Merker at hun generelt sett er veldig engstelig og redd for å møte noen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke ut i fra det siste innlegget ditt: Har du tenkt på om synet hennes kan ha blitt dårligere i det siste? I og med at det brått har blitt verre etter at du opplevde framgang tidligere, og at det er verre når det er mørkt. Kanskje dårlig syn kan gjøre henne mer engstelig, og gjøre at hun reagerer kratfigere/oftere, fordi hun ikke har like god oversikt og orienteringsevne som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke ut i fra det siste innlegget ditt: Har du tenkt på om synet hennes kan ha blitt dårligere i det siste? I og med at det brått har blitt verre etter at du opplevde framgang tidligere, og at det er verre når det er mørkt. Kanskje dårlig syn kan gjøre henne mer engstelig, og gjøre at hun reagerer kratfigere/oftere, fordi hun ikke har like god oversikt og orienteringsevne som før.

Har ikke tenkt på det, nei. Hun har alltid vært "mørkeredd", og jeg har alltid merket at hun har vært spesielt var for lyder da. F.eks. Om hun hører noen lukke en bildør når det er mørkt så kan hun gå med halen mellom beina en god stund etterpå. Hun er egentlig redd for det meste, men hun har egentlig vært slik så lenge jeg kan huske (har nok skjedd gradvis, hun var ikke slik da hun var valp). Kan selvsagt være noe i det du sier, men hun har altså vært slik i flereår, med bådefremgang og tilbakefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tenkt på det, nei. Hun har alltid vært "mørkeredd", og jeg har alltid merket at hun har vært spesielt var for lyder da. F.eks. Om hun hører noen lukke en bildør når det er mørkt så kan hun gå med halen mellom beina en god stund etterpå. Hun er egentlig redd for det meste, men hun har egentlig vært slik så lenge jeg kan huske (har nok skjedd gradvis, hun var ikke slik da hun var valp). Kan selvsagt være noe i det du sier, men hun har altså vært slik i flereår, med bådefremgang og tilbakefall.

Ah, ok. Skjønner det er slitsomt når det er slik. Min hadde en slik periode i sin mest hormonelle ungdom (ikke utageringen, men engsteligheten), men han vokste det heldigvis av seg.

Lykke til i hvert fall! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva? Jeg ville faktisk sluttet å trene henne, jeg. Det har åpenbart ikke virket - og da er det ikke noe poeng å holde på heller. Jeg ville heller satt på henne munnkurv slik at hun IKKE kan få bitt noen, også bare gått på tur, ikke dillet og styrt for mye med godbiter og sånt - det kan faktisk forverre problemene (litt på samme måte som når man trøster en hund som blir redd).

Ok - ta det med en klype salt, jeg har jo verken sett deg eller hunden, og uttaler meg på tynt grunnlag, men jeg har erfart flere hunder som er trent masse uten å bli nevneverdig bedre, men så snart de slapp all treningen, slapp å forholde seg til omgivelsene og slapp å måtte være i miljøer de ikke tålte, så ble tilværelsen om ikke bra, så iallefall bedre. Jeg ser jo at du lar henne få plass og unngår en del ting, men gjøres det på riktig måte? Nå spør jeg bare fordi det skal så himla lite til før det gode egentlig blir helt feil :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva? Jeg ville faktisk sluttet å trene henne, jeg. Det har åpenbart ikke virket - og da er det ikke noe poeng å holde på heller. Jeg ville heller satt på henne munnkurv slik at hun IKKE kan få bitt noen, også bare gått på tur, ikke dillet og styrt for mye med godbiter og sånt - det kan faktisk forverre problemene (litt på samme måte som når man trøster en hund som blir redd).

Ok - ta det med en klype salt, jeg har jo verken sett deg eller hunden, og uttaler meg på tynt grunnlag, men jeg har erfart flere hunder som er trent masse uten å bli nevneverdig bedre, men så snart de slapp all treningen, slapp å forholde seg til omgivelsene og slapp å måtte være i miljøer de ikke tålte, så ble tilværelsen om ikke bra, så iallefall bedre. Jeg ser jo at du lar henne få plass og unngår en del ting, men gjøres det på riktig måte? Nå spør jeg bare fordi det skal så himla lite til før det gode egentlig blir helt feil :).

At hunden har tilbakefall betyr vel ikke nødvendigvis at det ikke har funket. Men sånt tar tid, spesielt når treningen til stadighet til "spolert" av omverdenen. I would know... Jeg er utrolig glad nå for den innsatsen jeg la i å jobbe med Odin, også når vi hadde tilbakefall og dårlige perioder. Vi tok "pause-perioder" i treningen, men sluttet aldri helt å trene, og nå er jeg ganske fornøyd tross alt. Men igjen, dette er jo individuelt også.

Den siste delen er jeg til dels enig i, at det kan hjelpe om hunden slipper å forholde seg til de vanskelige miljøene og situasjonene, men når mennesker er problemet så er det jo tidvis litt vanskelig om man i det hele tatt skal bevege seg utendørs med hunden.

Men det jeg tenker, om det ikke er noen åpenbar årsak til forverringen, er å ta en pause. Det kan bli for mye trening også! Om mulig unngå miljøer som er problematiske en stund, prøv å gå turer på tider og steder der det ikke er folk.

Men det kan også være en idé å vurdere grime eller munnkurv (om du er redd hun faktisk skal bite) for at du skal kunne slappe av litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tanke, satt på spissen, er å kutte ut å trene. Jeg ville ikke gått så mye tur med henne heller, kun jobbet med henne mentalt - lydighet, triks osv, så hun får brukt seg litt. Om du har mulighet, så la andre gå tur med henne. Du sier du går med øyne i nakken og følger med hele tiden, og selv om du selv syns at du opptrer rolig og uanfektet, skal jeg love deg at hunden din merker din vaktsomhet. Jeg ville hvertfall prøvd det for en periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver på telefon, så får ikke med svarene deres her...

Men takk for tips. Jeg prøver så godt jeg kan, spesielt i tider hvor motivasjonen min er på bunn, å gå tur på tider det er lite folk, men det skal jo noe til å ikke treffe på folk i det hele tatt.

Pause er nok et godt tips, men det har vi også hatt i perioder. Det har ikke vært noe bedring da... Slik som nå så er det mest ikke vits å ha med godbiter fordi hun får utfall uansett hvor god avstand vi har.

Treningen har nok effekt, men om vi får et utfall så blir vi jo satt mange skritt tilbake. Det kan veldg godt være at jeg gjør noe feil, mye tyder jo på det. Men, jeg ser ikke helt hva jeg skulle gjort anerledes. Har fått hjelp av ei med mye erfaring og fikk masse tips av henne, men hun har også sagt at hun synes Laika stresser utrolig mye og om ikke trening eller clomicalm funker så bør jeg nok tenke på avlivning. Tenker jo på det selv også, frister ikke å leve i 10år til med så store problemer som nå. Ut på tur hvor jeg må gå på vakt hele tiden, aldri få besøk av for henne fremmede folk osv. Men det er vanskelig, og jeg vil selvfølgelig prøve alt. Derfor jeg prøver clomicalm nå, jeg ville ikke normalt sett medisinert hunden min...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnnikenK: tur må hun ha, og jeg er heldig som har familie som kan ta henne på tur. Men jeg må gå med henne selv også noen dager, men for tiden blir det da bare korte turer på tidspunkt jeg vet jeg treffer lite folk.

Vi trener lydighet og triks og godbitsøk osv, hun trenger mye mentaltrening. Litt dumt at vi ikke kan trene med andre, da motivasjonen min ikke holder lenge når vi kun trener alene.

Hun merker nok velig godt at jeg er anspent og klar, men jeg klarer ikke å slappe av helt heller, uansett hvor mye jeg prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville prøvd, som Siri sier, å slutte å trene og heller sette på munnkurv og bare gå. Da kan det ikke skje noe galt, og du vil forhåpentligvis greie å slappe av. Bivirkning kan være at folk trekker seg unna om de legger merke til kurven. Det er nok ikke alltid så heldig, så det kan være lurt med en nøytral en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...