Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

nå har det gått 1,5 år siden vi avlivet hunden vår. den ble 8 år og jeg sliter altså med verdens dårligste samvittighet, drømmer om natten og gråter flere ganger i uken. den har alltid slitt med pels og ører, men de siste 3 årene økte det på med øreoperasjon for trange øreganger, det rant verk fra brystet hennes/helt seig fra haka og nedover. vi fant aldri ut hva hva slags allergi, men ved store doser medisin klarte vi nesten holde d i sjakk. den var også alltid litt stressset. jeg skjønte rett før vi tok avgjørelsen at dette stresset,uroen i kroppen og masingen kanskje hang sammen med at hun hele tiden var plaget i pelsen...?

sammen med at jeg er syk ble alt bare for mye...hun kunne sikkert levd mange år til med mye medisiner og medisinske bad opptil 2g.pr uke, men jeg orket ikke mere. følte ikke at jeg klarte følge d opp og det å ha en hund som hele tiden stresses i alle situasjoner...

verdens verdens snilleste mest kosete hund med enorm personlighet..tror d er derfor d gjør så ekstra vondt enda...at hun bare var så fin. ...at hun fortjente mere enn jeg klarte gi...

måtte bare få dette ut et eller annet sted:)

nå har vi en pus men jeg kjenner bare at jeg savner denne hunden...

Skrevet

Det er vondt å miste dem, men det hørtes ut som du gjorde det rette. Ut ifra hva du skriver høres det ut som hunden din hadde voldsomme helseplager konstant, og da er det begrenset hvor godt liv de kan ha - selv med medisiner og bad. Noen ganger er ikke "alt" vi kan gjøre nok. :hug:

Skrevet

Når det gjelder kronisk sykdom på hund blir nok nok en dag. Det hjelper ikke å tenke på alt man kunne gjort osv i ettertid, da plager man seg selv. Og høyst urettferdig. Du/dere gjorde det dere kunne der og da og da kan man ikke be om mer. Det skal være trivelig åha hund, det skal man ikke glemme.

Ta vare på de gode minnene, men ikke plag deg selv med hva om/hvis atte, det kommer det ingenting godt ut av.

  • Like 1
Skrevet

Var vel nettopp noen her som postet en artikkel om hvordan mange kanskje gjør for mye for å redde hunden. Det er jo en stor forskjell på å være i live og det å leve.

Jeg synes det er deilig å lese at du har vært så glad i hunden din og at du fremdeles savner den. Men dårlig samvittighet synes jeg ikke du skal ha. Hunden din hadde det nok kjempefint sammen med deg, det tviler jeg ikke på.

Guest lijenta
Skrevet

Tror nok at den hadde det så bra den kunne ha det med sin sykdom hos deg. Har vært borti flere hunder som er kjelne og har små søte ting fore seg. Dem har vært syke den ene som jeg hadde hadde fryktelig dårlige nærver og den andre hun har allergi. Jeg glemmer ikke han med dårlige nærver selv om jeg valgte å ta han fordi han ikke fungerte. Hun med allergi hun ser det ut til at vi har funnet en behandling på som fungerer men medisinen kan forkorte livet hennes. Hun skal få ha det godt de årene hun lever i steden for å plages. Og hjerte vårt har faktisk plass til mange hunder. Hender fortsatt at jeg tenker på første hunden jeg hadde selv om det er 14 år siden han døde og det er hund nr 6 som er i huset nå. Og når jeg er hjemmeværende så er det lettere å gå og tenke på det som har vært av godt og vondt. Selv om du har en pus kanskje det er på tide med en ny hund? En ny som kan få plass i hjerte ditt ved siden av den gamle som du desverre måtte ta for 1,5 år siden.

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...