kommer ikke over den hunden...

[wonki]

nå har det gått 1,5 år siden vi avlivet hunden vår. den ble 8 år og jeg sliter altså med verdens dårligste samvittighet, drømmer om natten og gråter flere ganger i uken. den har alltid slitt med pels og ører, men de siste 3 årene økte det på med øreoperasjon for trange øreganger, det rant verk fra brystet hennes/helt seig fra haka og nedover. vi fant aldri ut hva hva slags allergi, men ved store doser medisin klarte vi nesten holde d i sjakk. den var også alltid litt stressset. jeg skjønte rett før vi tok avgjørelsen at dette stresset,uroen i kroppen og masingen kanskje hang sammen med at hun hele tiden var plaget i pelsen...?

sammen med at jeg er syk ble alt bare for mye...hun kunne sikkert levd mange år til med mye medisiner og medisinske bad opptil 2g.pr uke, men jeg orket ikke mere. følte ikke at jeg klarte følge d opp og det å ha en hund som hele tiden stresses i alle situasjoner...

verdens verdens snilleste mest kosete hund med enorm personlighet..tror d er derfor d gjør så ekstra vondt enda...at hun bare var så fin. ...at hun fortjente mere enn jeg klarte gi...

måtte bare få dette ut et eller annet sted:)

nå har vi en pus men jeg kjenner bare at jeg savner denne hunden...

[Mirai]

Det er vondt å miste dem, men det hørtes ut som du gjorde det rette. Ut ifra hva du skriver høres det ut som hunden din hadde voldsomme helseplager konstant, og da er det begrenset hvor godt liv de kan ha - selv med medisiner og bad. Noen ganger er ikke "alt" vi kan gjøre nok.

[KristinR]

Når det gjelder kronisk sykdom på hund blir nok nok en dag. Det hjelper ikke å tenke på alt man kunne gjort osv i ettertid, da plager man seg selv. Og høyst urettferdig. Du/dere gjorde det dere kunne der og da og da kan man ikke be om mer. Det skal være trivelig åha hund, det skal man ikke glemme.

Ta vare på de gode minnene, men ikke plag deg selv med hva om/hvis atte, det kommer det ingenting godt ut av.

[wonki]

snille dere er som svarer. så godt å få sagt det liksom. gnager og gnager dette og ønsker tørre å ha en ny hund etterhvert.

[MaritaS]

Var vel nettopp noen her som postet en artikkel om hvordan mange kanskje gjør for mye for å redde hunden. Det er jo en stor forskjell på å være i live og det å leve.

Jeg synes det er deilig å lese at du har vært så glad i hunden din og at du fremdeles savner den. Men dårlig samvittighet synes jeg ikke du skal ha. Hunden din hadde det nok kjempefint sammen med deg, det tviler jeg ikke på.

[Guest lijenta]

Tror nok at den hadde det så bra den kunne ha det med sin sykdom hos deg. Har vært borti flere hunder som er kjelne og har små søte ting fore seg. Dem har vært syke den ene som jeg hadde hadde fryktelig dårlige nærver og den andre hun har allergi. Jeg glemmer ikke han med dårlige nærver selv om jeg valgte å ta han fordi han ikke fungerte. Hun med allergi hun ser det ut til at vi har funnet en behandling på som fungerer men medisinen kan forkorte livet hennes. Hun skal få ha det godt de årene hun lever i steden for å plages. Og hjerte vårt har faktisk plass til mange hunder. Hender fortsatt at jeg tenker på første hunden jeg hadde selv om det er 14 år siden han døde og det er hund nr 6 som er i huset nå. Og når jeg er hjemmeværende så er det lettere å gå og tenke på det som har vært av godt og vondt. Selv om du har en pus kanskje det er på tide med en ny hund? En ny som kan få plass i hjerte ditt ved siden av den gamle som du desverre måtte ta for 1,5 år siden.

[Djervekvinnen]

Det hjelper endel på sorgprosessen å få seg ny hund. Da får man fokuset litt bort og man kan se litt fremover og føle glede igjen med en ny venn.

[wonki]

[Rex12]

mister nok snart bc her i hus Men tror den eneste måten på å prøve å glemme sorg er å skaffe ny hund Tror vi skal det.