Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg trenger oppmuntring til ny alenetrening av voksen hund


tm100008
 Share

Recommended Posts

Jeg har flyttet slik at jeg deler på en stor leilighet med en annen. Jeg er vant til å være herre over mitt eget, så det er mange nye ting å tenke på... blant annet at hunden bør være på mitt rom når han er alene. Rommet er stort (over 25kvm), og det burde jo ikke være ille for han å være alene der. Problemet er bare at i alle år har han gått fritt i leilighetene vi har bodd. Han blir tydeligvis stressa av å stenges på rommet, og deretter forlater jeg huset. Slik har jo han aldri hatt det. Jeg forstår den.

Han tar livet med ro når han får gå fritt i leiligheta og er alene, men han er urolig når han lukkes på rommet mitt når han er alene. (skraper på døra = stoppet alenetida der ja)

Jeg vet jo hva som skal til med "valpeinntrening", men det føles litt tungt ut med den halvgamle gubben av ei bikkje. Kan jeg få et spark i rævva, litt motivasjon, ett smart råd jeg ikke visste om og/eller masse håp fra noen?

På forhånd stor takk! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må den være på ett rom? Hvis hunden ikke ødelegger noe, bør det ikke være noe problem å la den være løs, så lenge ikke de du deler leilighet med har noe i mot det?

Men hvis du skal ha han på rommet ditt, må du bare ta korte økter av gangen, når du er hjemme. La han være der litt mens du er på badet feks. Gi han noe godt så han kan tygge på feks. Så strekk ut tiden. I begynnelsen kan det hende du bare må lukke døra, og så vente i et halvt minutt. Du ser tiden før han begynner å skrape.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må den være på ett rom? Hvis hunden ikke ødelegger noe, bør det ikke være noe problem å la den være løs, så lenge ikke de du deler leilighet med har noe i mot det?

"Samboeren" ønsker at hunden er på rommet mitt når den er alene, ikke fordi den ødelegger..men fordi det tydeligvis føles best for den andre personen. Jeg forstår det, for det er jo en stor hund som da er tilstede :)

Men hvis du skal ha han på rommet ditt, må du bare ta korte økter av gangen, når du er hjemme. La han være der litt mens du er på badet feks. Gi han noe godt så han kan tygge på feks. Så strekk ut tiden. I begynnelsen kan det hende du bare må lukke døra, og så vente i et halvt minutt. Du ser tiden før han begynner å skrape.

Jepp! Jeg gjør dette, og jeg har kommet så langt at han kan være der så lenge jeg gidder mens jeg er i leiligheten, problemet er når jeg går ut ytterdøra. Bare da.

Jeg har aldri hatt noe "signal" på at jeg går (jeg vet mange sier ett eller annet når de får fra hunden sin). Så kanskje jeg burde lage til en spesiell rutine, så han forstår at jeg går ut av rommet...og så ut ytterdøra? Eller? Altså, ta treningen kun på den rutinen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan hende han er nyskjerig som hu min er hun er i tilleg en klegg så jeg har begynt å gi alle godbiter utenom maten ute i band når hun er stille og det har hjulpet på. Altså alt som det kan gnages på og godbitsøk og sane ting. Når jweg er inne nå så er hun stille når hun står i band, eller hun står helt intill trappa og prøver å få med seg tingene som skjer inne. Noen ganger så legger hun seg ned også. Vi må bare trene på det så kommer det seg nok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg, men kan ikke se for meg at en hund som er vant til og være alene vil trenge så lang tid på og venne seg til en ny plass/litt mindre plass. Mulig du må starte på scratch, men resultatene burde jo komme raskt. Du er sikker på at ikke du oppfører deg annerledes når du drar fra han? Har aldri vært borti lignende problem her vertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort noe av det samme som deg, flytta inn og deler hus med noen -og vil ha bikkjene på soverommet når jeg er på jobb. Jeg løste det med å la de være på rommet en del mens jeg gjorde andre ting i huset. Feks når jeg var på badet, eller laget middag, eller bare satt og pratet med rommis.... Bare sånn at de skulle være vandt med at jeg gikk i fra dem på rommet, men at det allikevel kan være folk i huset.

Det har fungert fint for oss, de var veldig vandt med å fotfølge meg overalt i den gamle leiligheten, og nå har de vendt seg til at det trenger de ikke -og da var det plutselig ikke noe problem når jeg dro på jobb heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Putt'n i bur! :D

Vet ikke hva du har gjort med aktivisering og sånt? De "klassiske" tipsene er jo å sørge for at hunden får nok aktivisering før du skal gå fra den, og evt. gi den noe å holde på med når du er borte (kong?). Det vil jo uansett forsterke det å bli forlatt på en positiv måte, forhåpentligvis.

Det er nok lurt å starte på scratch, men det går sannsynligvis fortere så snart hunden har skjønt poenget og akseptert det. :)

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...