Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan "lære" hunden å leke fint?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Okei, Nitro er en liten "bølle" når han leker med andre hunder. Han tar rett og slett ikke hintet når andre hunder er redd eller skeptisk. Han bare hopper på å skal leke med dem, slenge labber her og der og løper rett i dem.

Jeg må bare understreke at jeg IKKE lar han få herje med hunder som ikke takler han, og jeg tar han vekk eller har han i bånd hvis jeg ser at dette ikke går. Noen ganger ser jeg at den andre hunden syns er litt skummelt i begynnelsen, men så varmes de opp og så leker de bra sammen etterhvert, men ofte er de litt skeptisk. Han er så stor og voldsom i bevegelsene, mye hopp og sprett og mye bein her og der. Og MYE energi ikke minst.

Han har ikke blitt satt på plass av andre før, og det vises. Han og Chanti lekte mye sammen , men vi måtte alltid si ifra for henne at nå måtte han roe seg, for hun sa aldri ifra.

Er det egentlig noen måte å få han til å roe seg ned? Må jeg bare ha han i bånd og ikke la han være løs?

Han har vært løs med et par hunder han har hold avstand til, og han kan slå over til å bli redd selv hvis det er flere hunder etter han/på han, da viser han tenner/bjeffer og har halen mellom beina. Så på noen områder er han ikke like ovenpå.

Hvordan er DIN hund under lek?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes kan være litt slik som du beskriver Nitro. Mye energi og lyd som skal ut, og det er ikke alle som er like gode lekekompiser for han. Særlig mot mindre og/eller usikre hunder kan han være i overkant tøff, og jeg velger av og til å ta Hermes i bånd i slike situasjoner. Han har alltid vært slik. På valpekurs kunne vi ikke slippe Hermes med de andre valpene (bortsett fra en dalmatiner og senere enn old english bulldog), fordi noen valper var usikre og andre var altfor små for terrieren vår. I oppvekst har han alltid lekt best med bulledyr, staffer, terriere, og andre mynder. Jeg har funnet ut at de bruker energien likt. Små spisshunder og andre miniatyrraser har han gått dårligst med (overkjører de). En ting jeg tror vi har gjort litt "feil" er å la Hermes leke mye med jevnaldrede gjennom oppveksten, og dermed lært seg å leke røft og være veldig aktiv. Han hadde nok hatt godt av mer omgang med voksne, rolige hunder - men for oss har dette vært litt vanskelig, da det ofte er enklere å få med seg folk med unge hunder på tur og treff. På den andre siden har jeg foretrukket tur (løs) fremfor stillestående treff det siste året, og dette har fungert bedre for Hermes. Han kan fortsatt være veldig aktiv, men konsentrerer energien sin mer mot terrenget - og på sitt mest aktive blir det heller løping/kappløp fremfor bryting og bølling (men hvis jeg går tur med andre whippeter, for eksempel Gonzy her inne, og hunden er løse, er det både løping, bryting og bølling - herlighet, for noen typer :P).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim er litt sånn enten eller. Enten leker han med likesinnede og det er full match, eller så blir han alt for voldsom. Han syntes det er gøy å støte/velte/bryte ned/legge seg på/henge i nakken osv, og det er det ikke alle som er med på. Merkelig nok. Jeg har løst det med en kombinasjon av å ta han vekk fra leken, og å gå inn og fysisk korigert han. Da har jeg dytta til han og sagt NEI. Han hadde også en periode når han var yngre da han var skikkelig ufin og skulle ri på alle, og da fikk han en kraftigere fysisk korreks, for sånt tolererer jeg ikke. Nå kan jeg styre intensiteten hans med stemmen, og også avbryte han. Jeg tenker at de har godt av å prøve og feile - så sier man hva de gjør feil, og også hva de gjør riktig. Tar man de alltid bare bort får de jo ikke kjangsen til å gjøre det riktig heller. Det fungerte hvertfall her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det litt sånn jeg prøver på nå, slik du beskriver Grim. Jeg sier NEI,rolig, hvis han er voldsom, evnt tar han litt bort eller blokkerer han litt, og leker han bra så sier jeg Bra. Nytter det ikke og det blir for mye masing, tas han helt bort. Han kan være litt opptatt av tisperumpe, og der må jeg ofte ta han fysisk vekk for å få han til å slutte, ellers så må jeg heve stemmen ganske mye. Er liksom ikke alltid jeg orker å stå å kjefte på hunden når jeg treffe andre folk heller, så jeg prøver å holde det til det minimale.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke altid man er i humør til å ta opp kampen, og da er det like greit å bare ta de vekk. Jeg er veldig hands on når min får leke. Orker jeg ikke det, lar vi være. :P

Edit: Men han må stadig påminnes dette da. Selv om han har blitt mildere, og jeg ser at han modererer seg om jeg tar et steg nermere, men han glemmer fort, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...