Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan "lære" hunden å leke fint?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Okei, Nitro er en liten "bølle" når han leker med andre hunder. Han tar rett og slett ikke hintet når andre hunder er redd eller skeptisk. Han bare hopper på å skal leke med dem, slenge labber her og der og løper rett i dem.

Jeg må bare understreke at jeg IKKE lar han få herje med hunder som ikke takler han, og jeg tar han vekk eller har han i bånd hvis jeg ser at dette ikke går. Noen ganger ser jeg at den andre hunden syns er litt skummelt i begynnelsen, men så varmes de opp og så leker de bra sammen etterhvert, men ofte er de litt skeptisk. Han er så stor og voldsom i bevegelsene, mye hopp og sprett og mye bein her og der. Og MYE energi ikke minst.

Han har ikke blitt satt på plass av andre før, og det vises. Han og Chanti lekte mye sammen , men vi måtte alltid si ifra for henne at nå måtte han roe seg, for hun sa aldri ifra.

Er det egentlig noen måte å få han til å roe seg ned? Må jeg bare ha han i bånd og ikke la han være løs?

Han har vært løs med et par hunder han har hold avstand til, og han kan slå over til å bli redd selv hvis det er flere hunder etter han/på han, da viser han tenner/bjeffer og har halen mellom beina. Så på noen områder er han ikke like ovenpå.

Hvordan er DIN hund under lek?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes kan være litt slik som du beskriver Nitro. Mye energi og lyd som skal ut, og det er ikke alle som er like gode lekekompiser for han. Særlig mot mindre og/eller usikre hunder kan han være i overkant tøff, og jeg velger av og til å ta Hermes i bånd i slike situasjoner. Han har alltid vært slik. På valpekurs kunne vi ikke slippe Hermes med de andre valpene (bortsett fra en dalmatiner og senere enn old english bulldog), fordi noen valper var usikre og andre var altfor små for terrieren vår. I oppvekst har han alltid lekt best med bulledyr, staffer, terriere, og andre mynder. Jeg har funnet ut at de bruker energien likt. Små spisshunder og andre miniatyrraser har han gått dårligst med (overkjører de). En ting jeg tror vi har gjort litt "feil" er å la Hermes leke mye med jevnaldrede gjennom oppveksten, og dermed lært seg å leke røft og være veldig aktiv. Han hadde nok hatt godt av mer omgang med voksne, rolige hunder - men for oss har dette vært litt vanskelig, da det ofte er enklere å få med seg folk med unge hunder på tur og treff. På den andre siden har jeg foretrukket tur (løs) fremfor stillestående treff det siste året, og dette har fungert bedre for Hermes. Han kan fortsatt være veldig aktiv, men konsentrerer energien sin mer mot terrenget - og på sitt mest aktive blir det heller løping/kappløp fremfor bryting og bølling (men hvis jeg går tur med andre whippeter, for eksempel Gonzy her inne, og hunden er løse, er det både løping, bryting og bølling - herlighet, for noen typer :P).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim er litt sånn enten eller. Enten leker han med likesinnede og det er full match, eller så blir han alt for voldsom. Han syntes det er gøy å støte/velte/bryte ned/legge seg på/henge i nakken osv, og det er det ikke alle som er med på. Merkelig nok. Jeg har løst det med en kombinasjon av å ta han vekk fra leken, og å gå inn og fysisk korigert han. Da har jeg dytta til han og sagt NEI. Han hadde også en periode når han var yngre da han var skikkelig ufin og skulle ri på alle, og da fikk han en kraftigere fysisk korreks, for sånt tolererer jeg ikke. Nå kan jeg styre intensiteten hans med stemmen, og også avbryte han. Jeg tenker at de har godt av å prøve og feile - så sier man hva de gjør feil, og også hva de gjør riktig. Tar man de alltid bare bort får de jo ikke kjangsen til å gjøre det riktig heller. Det fungerte hvertfall her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det litt sånn jeg prøver på nå, slik du beskriver Grim. Jeg sier NEI,rolig, hvis han er voldsom, evnt tar han litt bort eller blokkerer han litt, og leker han bra så sier jeg Bra. Nytter det ikke og det blir for mye masing, tas han helt bort. Han kan være litt opptatt av tisperumpe, og der må jeg ofte ta han fysisk vekk for å få han til å slutte, ellers så må jeg heve stemmen ganske mye. Er liksom ikke alltid jeg orker å stå å kjefte på hunden når jeg treffe andre folk heller, så jeg prøver å holde det til det minimale.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke altid man er i humør til å ta opp kampen, og da er det like greit å bare ta de vekk. Jeg er veldig hands on når min får leke. Orker jeg ikke det, lar vi være. :P

Edit: Men han må stadig påminnes dette da. Selv om han har blitt mildere, og jeg ser at han modererer seg om jeg tar et steg nermere, men han glemmer fort, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...