Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Okei, Nitro er en liten "bølle" når han leker med andre hunder. Han tar rett og slett ikke hintet når andre hunder er redd eller skeptisk. Han bare hopper på å skal leke med dem, slenge labber her og der og løper rett i dem.

Jeg må bare understreke at jeg IKKE lar han få herje med hunder som ikke takler han, og jeg tar han vekk eller har han i bånd hvis jeg ser at dette ikke går. Noen ganger ser jeg at den andre hunden syns er litt skummelt i begynnelsen, men så varmes de opp og så leker de bra sammen etterhvert, men ofte er de litt skeptisk. Han er så stor og voldsom i bevegelsene, mye hopp og sprett og mye bein her og der. Og MYE energi ikke minst.

Han har ikke blitt satt på plass av andre før, og det vises. Han og Chanti lekte mye sammen , men vi måtte alltid si ifra for henne at nå måtte han roe seg, for hun sa aldri ifra.

Er det egentlig noen måte å få han til å roe seg ned? Må jeg bare ha han i bånd og ikke la han være løs?

Han har vært løs med et par hunder han har hold avstand til, og han kan slå over til å bli redd selv hvis det er flere hunder etter han/på han, da viser han tenner/bjeffer og har halen mellom beina. Så på noen områder er han ikke like ovenpå.

Hvordan er DIN hund under lek?

Skrevet

Hermes kan være litt slik som du beskriver Nitro. Mye energi og lyd som skal ut, og det er ikke alle som er like gode lekekompiser for han. Særlig mot mindre og/eller usikre hunder kan han være i overkant tøff, og jeg velger av og til å ta Hermes i bånd i slike situasjoner. Han har alltid vært slik. På valpekurs kunne vi ikke slippe Hermes med de andre valpene (bortsett fra en dalmatiner og senere enn old english bulldog), fordi noen valper var usikre og andre var altfor små for terrieren vår. I oppvekst har han alltid lekt best med bulledyr, staffer, terriere, og andre mynder. Jeg har funnet ut at de bruker energien likt. Små spisshunder og andre miniatyrraser har han gått dårligst med (overkjører de). En ting jeg tror vi har gjort litt "feil" er å la Hermes leke mye med jevnaldrede gjennom oppveksten, og dermed lært seg å leke røft og være veldig aktiv. Han hadde nok hatt godt av mer omgang med voksne, rolige hunder - men for oss har dette vært litt vanskelig, da det ofte er enklere å få med seg folk med unge hunder på tur og treff. På den andre siden har jeg foretrukket tur (løs) fremfor stillestående treff det siste året, og dette har fungert bedre for Hermes. Han kan fortsatt være veldig aktiv, men konsentrerer energien sin mer mot terrenget - og på sitt mest aktive blir det heller løping/kappløp fremfor bryting og bølling (men hvis jeg går tur med andre whippeter, for eksempel Gonzy her inne, og hunden er løse, er det både løping, bryting og bølling - herlighet, for noen typer :P).

  • Like 1
Skrevet

Grim er litt sånn enten eller. Enten leker han med likesinnede og det er full match, eller så blir han alt for voldsom. Han syntes det er gøy å støte/velte/bryte ned/legge seg på/henge i nakken osv, og det er det ikke alle som er med på. Merkelig nok. Jeg har løst det med en kombinasjon av å ta han vekk fra leken, og å gå inn og fysisk korigert han. Da har jeg dytta til han og sagt NEI. Han hadde også en periode når han var yngre da han var skikkelig ufin og skulle ri på alle, og da fikk han en kraftigere fysisk korreks, for sånt tolererer jeg ikke. Nå kan jeg styre intensiteten hans med stemmen, og også avbryte han. Jeg tenker at de har godt av å prøve og feile - så sier man hva de gjør feil, og også hva de gjør riktig. Tar man de alltid bare bort får de jo ikke kjangsen til å gjøre det riktig heller. Det fungerte hvertfall her.

Skrevet

Det litt sånn jeg prøver på nå, slik du beskriver Grim. Jeg sier NEI,rolig, hvis han er voldsom, evnt tar han litt bort eller blokkerer han litt, og leker han bra så sier jeg Bra. Nytter det ikke og det blir for mye masing, tas han helt bort. Han kan være litt opptatt av tisperumpe, og der må jeg ofte ta han fysisk vekk for å få han til å slutte, ellers så må jeg heve stemmen ganske mye. Er liksom ikke alltid jeg orker å stå å kjefte på hunden når jeg treffe andre folk heller, så jeg prøver å holde det til det minimale.

  • Like 1
Skrevet

Nei det er ikke altid man er i humør til å ta opp kampen, og da er det like greit å bare ta de vekk. Jeg er veldig hands on når min får leke. Orker jeg ikke det, lar vi være. :P

Edit: Men han må stadig påminnes dette da. Selv om han har blitt mildere, og jeg ser at han modererer seg om jeg tar et steg nermere, men han glemmer fort, hehe.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...