Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan "lære" hunden å leke fint?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Okei, Nitro er en liten "bølle" når han leker med andre hunder. Han tar rett og slett ikke hintet når andre hunder er redd eller skeptisk. Han bare hopper på å skal leke med dem, slenge labber her og der og løper rett i dem.

Jeg må bare understreke at jeg IKKE lar han få herje med hunder som ikke takler han, og jeg tar han vekk eller har han i bånd hvis jeg ser at dette ikke går. Noen ganger ser jeg at den andre hunden syns er litt skummelt i begynnelsen, men så varmes de opp og så leker de bra sammen etterhvert, men ofte er de litt skeptisk. Han er så stor og voldsom i bevegelsene, mye hopp og sprett og mye bein her og der. Og MYE energi ikke minst.

Han har ikke blitt satt på plass av andre før, og det vises. Han og Chanti lekte mye sammen , men vi måtte alltid si ifra for henne at nå måtte han roe seg, for hun sa aldri ifra.

Er det egentlig noen måte å få han til å roe seg ned? Må jeg bare ha han i bånd og ikke la han være løs?

Han har vært løs med et par hunder han har hold avstand til, og han kan slå over til å bli redd selv hvis det er flere hunder etter han/på han, da viser han tenner/bjeffer og har halen mellom beina. Så på noen områder er han ikke like ovenpå.

Hvordan er DIN hund under lek?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes kan være litt slik som du beskriver Nitro. Mye energi og lyd som skal ut, og det er ikke alle som er like gode lekekompiser for han. Særlig mot mindre og/eller usikre hunder kan han være i overkant tøff, og jeg velger av og til å ta Hermes i bånd i slike situasjoner. Han har alltid vært slik. På valpekurs kunne vi ikke slippe Hermes med de andre valpene (bortsett fra en dalmatiner og senere enn old english bulldog), fordi noen valper var usikre og andre var altfor små for terrieren vår. I oppvekst har han alltid lekt best med bulledyr, staffer, terriere, og andre mynder. Jeg har funnet ut at de bruker energien likt. Små spisshunder og andre miniatyrraser har han gått dårligst med (overkjører de). En ting jeg tror vi har gjort litt "feil" er å la Hermes leke mye med jevnaldrede gjennom oppveksten, og dermed lært seg å leke røft og være veldig aktiv. Han hadde nok hatt godt av mer omgang med voksne, rolige hunder - men for oss har dette vært litt vanskelig, da det ofte er enklere å få med seg folk med unge hunder på tur og treff. På den andre siden har jeg foretrukket tur (løs) fremfor stillestående treff det siste året, og dette har fungert bedre for Hermes. Han kan fortsatt være veldig aktiv, men konsentrerer energien sin mer mot terrenget - og på sitt mest aktive blir det heller løping/kappløp fremfor bryting og bølling (men hvis jeg går tur med andre whippeter, for eksempel Gonzy her inne, og hunden er løse, er det både løping, bryting og bølling - herlighet, for noen typer :P).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim er litt sånn enten eller. Enten leker han med likesinnede og det er full match, eller så blir han alt for voldsom. Han syntes det er gøy å støte/velte/bryte ned/legge seg på/henge i nakken osv, og det er det ikke alle som er med på. Merkelig nok. Jeg har løst det med en kombinasjon av å ta han vekk fra leken, og å gå inn og fysisk korigert han. Da har jeg dytta til han og sagt NEI. Han hadde også en periode når han var yngre da han var skikkelig ufin og skulle ri på alle, og da fikk han en kraftigere fysisk korreks, for sånt tolererer jeg ikke. Nå kan jeg styre intensiteten hans med stemmen, og også avbryte han. Jeg tenker at de har godt av å prøve og feile - så sier man hva de gjør feil, og også hva de gjør riktig. Tar man de alltid bare bort får de jo ikke kjangsen til å gjøre det riktig heller. Det fungerte hvertfall her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det litt sånn jeg prøver på nå, slik du beskriver Grim. Jeg sier NEI,rolig, hvis han er voldsom, evnt tar han litt bort eller blokkerer han litt, og leker han bra så sier jeg Bra. Nytter det ikke og det blir for mye masing, tas han helt bort. Han kan være litt opptatt av tisperumpe, og der må jeg ofte ta han fysisk vekk for å få han til å slutte, ellers så må jeg heve stemmen ganske mye. Er liksom ikke alltid jeg orker å stå å kjefte på hunden når jeg treffe andre folk heller, så jeg prøver å holde det til det minimale.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke altid man er i humør til å ta opp kampen, og da er det like greit å bare ta de vekk. Jeg er veldig hands on når min får leke. Orker jeg ikke det, lar vi være. :P

Edit: Men han må stadig påminnes dette da. Selv om han har blitt mildere, og jeg ser at han modererer seg om jeg tar et steg nermere, men han glemmer fort, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...