Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Teit spørsmål fra en grønnskolling.... Det jeg lurer på er om man må holde tispa/hjelpe hannen til å finne fram osv. Eller ordner de som regel sakene sjølv?

Jeg har høyløpsk tispe hos meg nå og hun vrenger villig vekk halen og lar Amigo prøve seg. Men hun skvetter unna sjølv om jeg holder henne og stakkars Amigo treffer ikke - han er noe større enn henne. Og han hopper ikke opp på henne når jeg holder henne og ber ham hoppe; lurer på om han skjønner hva jeg vil...

Jeg er helt grønn på dette og trenger litt moralsk støtte her.

Et annet grønnskollespørsmål - hvor lang tid tar det før de henger fast? Sekunder eller minutter eller hva? Han har gjort noen forsøk som sagt med jukking og jeg vet ærlig talt ikke om han har vært inni henne før hun spratt vekk.

Sjølve henginga er grei - det er hvor fort de smekker sammen.

Føler meg litt stressa da jeg er alene og denne tispa har kommet langveisfra for parring. Begge hundene er uerfarne.

Skrevet

Håper du får svar fra noen mer parringskyndige enn meg, for jeg kan nok lede deg ut i uløkka, kjenner jeg :lol:

Skrevet

Jeg tenker jo som så at dette er instinkter og dyra vil fikse det sjølv (tenk på alle tjuvparringer som er - de får jo ingen assistanse :) ). Men hører også at man MÅ holde tispa og MÅ gjøre ditt og datt og da blir jeg nervøs.

Har aldri sett en parring engang jeg *rødme*

Guest Kåre Lise
Skrevet
Men hører også at man MÅ holde tispa og MÅ gjøre ditt og datt og da blir jeg nervøs.

De som sier dette er vel stort sett gærningene med ekstremraser som ikke klarer formere seg naturlig. Ta det rolig, har du snakket med eieren av tispa?
Skrevet

Eieren av tispa sitter i Finland og biter negler :) Hun mener jo også at vi skal la ting gå av seg selv.

Jeg får ei god venninne hit i morgen da som også er erfaren innen avl. så da kan jeg nok senke skuldrene mer :)

Skrevet

Vel. Når både tispa og hannhunden er uerfarne, så ville jeg ikke latt de gå alene uten oppsyn ihvertfall. Fordi det innimellom skjer at en av de får panikk fordi de plutselig sitter fast i hverandre, da er det veldig greit å kunne gå inn og holde fast og berolige dem.

At ting gjøres i naturen hele tiden - ja, det er helt riktig det. Jeg går ut fra at i naturen så blir både tisper og hanner skadd med jevne mellomrom også. Jeg tipper at det er ei tispe eller tre som dør under fødsel, eller valper som stryker med også, og det er helt naturlig. Men når disse bikkjedyra bor sammen med oss, da passer vi på. Vi sitter sammen med tispa under fødselen, sånn at vi kan hjelpe til OM det er nødvendig (og på de aller fleste raser, så går det som regel av seg selv). Vi reiser til veterinær hvis tispa får problemer, og vi tar keisersnitt om det er er det som trengs. Vi hjelper i gang svake valper, så de i det minste har en sjans til å leve opp, vi gir tispa tilleggsfor og god pleie så både hun og valpene sånn at valpene får en god start på livet og kullet ikke blir en belastning for tispa. Vi gir markkur og vaksiner, og vi opererer f.eks en hund som knekker beinet - dette er ting som ikke skjer i naturen.

I naturen ville ei tispe som fikk problemer under fødselen i beste fall miste en valp eller tre, i verste fall dø selv. I naturen ville en svak valp dø. I naturen vil tispa bli skinnmager pga lite mat, hun og valpene vil få mark, og i naturen vil ganske mange dø av kennelhoste, parvovirus og andre ting vi vaksinerer i mot. I naturen ville heller ikke ei tispe komme fra Finland for å parre seg med en hanne, hun ville ha funnet en i lokalområdet sitt, og var det flere potensielle maker, ville de sloss om henne, hvorav de tapende hannene i beste fall hadde blitt skadd, i verste fall drept.

Poenget mitt er at hundeavl er passe naturstridig. Derfor passer vi på, selv om de stort sett ordner selv.

Skrevet

Har hatt dem i hundegården og latt dem ta seg ut under oppsyn sjølvsagt. Men tispa vrir seg unna og piper høyt og da gir Amigo seg med en gang.

Det er jo mulig at hun ikke står ennå? Jeg ville latt dem prøve litt innimellom, men ellers holde dem adskilt.

Tipper at din venninne har litt mer å bidra med imorgen, lykke til det ordner seg helt sikkert!

Skrevet

Høres ikke ut som tispa er jhelt klar. Ikke la dem være sammen hele tiden, de bare kjaser seg ut. La dem få et par timers pause, slipp dem sammen- ny pause hvis det ikke løsner for dem. Når begge er uerfarne, blir det gjerne mye skrik og lite ull :-). Går sikkert bedre imorgen.

Guest LeenaM
Skrevet

Har ikke så veldig mye å komme med, da jeg har lite greie på dette... Men tenkte jeg kunne si at når tispa vår skulle bli parret, endte det med inseminasjon. Hannen viste lite interesse for henne, og hun skjønte sikkert ikke helt "greia" (han har hatt ett/to(?) kull etter seg, og det var første gang for tispa), så det ble slik for å være sikker på at hun ble drektig. Hun var hos han og eierne hans i to dager, og de prøvde flere ganger. Gikk fint her - hun fødte naturlig og uten komplikasjoner, og det kom syv friske valper :)

Det er vel best med naturlig parring, men jeg tenkte at inseminasjon kanskje er en mulighet om det ikke går noe bedre, spesielt siden hunden har reist såpass langt (jeg mener at det er kjedelig om den måtte reise såpass langt for "ingenting").

Skrevet

Takk! Frøkna vekket hele nabolaget så høyt hylte hun men det gav seg fort :) Deretter ble det bare godprating fra hennes side mens de hang. Jeg hjalp Amigo på plass og så støttet jeg henne hele tiden. De var så flinke atte og nå er jeg lettet!

post-206-0-27939000-1342348525_thumb.jpg

  • Like 5
Skrevet

Parring nr 2 gjennomført; 15 min heng denne gangen også.

Ikke vet jeg om det er vanlig men Amigo sliter skikkelig med å finne inngangen. Klarer alle hanner det sånn uten videre??

Jeg føler meg som ei kløne når jeg må prøve å styre ham på plass.

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Parring nr 2 gjennomført; 15 min heng denne gangen også.

Ikke vet jeg om det er vanlig men Amigo sliter skikkelig med å finne inngangen. Klarer alle hanner det sånn uten videre??

Jeg føler meg som ei kløne når jeg må prøve å styre ham på plass.

Noen hanner liker å få hjelp *ler*

Bra at dere har fått til to parringer :).

Skrevet

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

Jeg ville stoppet nå jeg - tre parringer holder. Grunnen til det er at det blir vanskelig å fastsette termin. Parer du hver dag i fem til seks dager så blir det vanskelig å finne termindato - har hun tatt seg på første paring så vil termin være fem dager før siste datoen. Og selv om ting helst går bra så er det greit å vite når man bør dra til veteriæren om ting ikke kommer igang om du skjønner hva jeg mener. Om oppdretter venter og venter fordi termine like godt kan være fem dager frem i tid så risikerer man f.eks. at ting går galt fordi man helst burde vært hos vetten fem dager tidligere.

Personlig så foretrekker jeg en paring, pause en dag og så paring igjen og deretter stopp. Reiser man utenlands parer man ved ankost og morgenen etter og drar hjem liksom. :)

Tror dette går bra jeg.

Skrevet

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

Og her lo jeg høyt :lol: :lol:

Godt de fikk det til selv etterhvert :)

Ellers har jeg ikke så mye fornuftig å si, annet enn at Belgerpia har et veldig godt poeng :)

Skrevet

Takk for gode innspill; jeg følte meg veldig liten og smånervøs skal jeg innrømme all den tid jeg aldri har SETT en parring engang. Største skrekken var jo om hundene skulle få helt panikk og prøve å dra seg fra hverandre og jeg var alene om det.

Men det gikk nå heldigvis bra; tispa har sikkert gitt meg permanent nedsatt hørsel for i dag morges ulte hun rett inn i øret mitt helt til han hadde festa seg. Og skarpe ul 10 cm fra trommehinna er voooooooondt!

Dessuten tenkte jeg seriøst at nå kommer politiet og sjekker hva slags husbråk som foregår her til alle tider ;)

Amigo fikk litt krampe i låret på slutten og måtte få massasje underveis og jeg med min elendige rygg - vel jeg KJENNER at jeg har drevet workout :)

post-206-0-33792900-1342438583_thumb.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...