Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ganske interessant at ADHD, viser seg likevel å ikke ha noe dokumenterbar direkte arvelighet, tilfellene er nede i 1% eller under, resten er på nivå med at "en uti slekta har det". Dvs. Det bunner ut i oppvekst og miljø. Det blir nok tungt å svelge for mange.

Jeg kjenner at jeg blir kraftig provosert av sånne uttalelser, som på en direkte ufin måte forsøker å dytte "skylden" for en SYKDOM over på foreldrene. Hvilken rett har du til det? Har ikke foreldrene nok å stri med, som har et sykt barn?!? Og hvilken førstehånds kjennskap har du til sykdommen, lurer jeg på. Har DU barn med lidelsen, har du snakket direkte med en barnelege-spesialist og fagfolk?

Selve fødselen har vist seg å være en sterkt medvirkende faktor og har mye og si for utviklingen av ADHD hos barn, da dette er en lidelse som svært ofte rammer premature, dvs for tidlig fødte barn. For tidlig fødsel kan ha mye og si for utviklingen av hjernen.

Du skriver som om miljø og foreldrene alene hadde alt og si! Dette er en sykdom som rammer HJERNEN og bl.a. gir dårlig impulskontroll.

"Undersøkelser har også vist at komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel gir en økt risiko for utvikling av AD/HD. Blant annet har norske oppfølgingsstudier av for tidlig fødte barn vist at det er en overhyppighet av AD/HD symptomer i denne gruppen sammenliknet med fullbårne barn (Indredavik 2004, Elgen 2002)."

http://www.helsebibl...ADHD?.14839.cms

Jeg har en sønn som allerede som baby viste klare tegn på sykdommen. Da han var mellom 4 og 5, begynte den offisielle utredningen. Da han var 6, ble det fastslått at han hadde ADHD.

Han er født i slutten av uke 35, akkurat en måned for tidlig. Da hadde jeg allerede vært innlagt på sykehuset fire ganger i måneden i forkant, for å stoppe fødselen som forsøkte å starte gang på gang.

Det er dessverre mange myter og uvitenhet om sykdommen blant folk. Folk som ikke skjønner hva det er eller hva den kommer av.

  • Like 2
  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En ting er at det er flere hunder nå enn det var før (da jeg var ung f.eks). En annen ting er at folk på død og liv (virker det som) skal forstå seg ihjel på hunden og den skal adferdsgranskes i hu

Det du så var glansbildet, medaljens skinnende forside. Du så ikke baksiden. Den består nemlig av millioner av hjemløse streifhunder som avlives hvert eneste år i USA... Tallene er sykt høye. Mellom 3

Merkelig nok opplever jeg stadig at de som har minst kontroll i feks passeringssituasjoner der de som brøler og røsker i bikkja? Når jeg trente passeringer med min lille skeptiske bedliss oppsøkte je

Skrevet

De som tror at positiv trening i hovedsak består av å kun ignorere all uønsket adferd har kanskje misforstått litt. Jaggu glad de gleste positive trenere jeg kjenner har satt seg litt bedre inn i det. :)

  • Like 4
Guest Kåre Lise
Skrevet

Merkelig nok opplever jeg stadig at de som har minst kontroll i feks passeringssituasjoner der de som brøler og røsker i bikkja?

De som har minst kontroll må da virkelig være de som ikke gjør en dritt og bare sleper med seg sitt utagerende monster videre, gjerne iført sele så de ikke skal skade seg selv når det koker som verst.
Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg kjenner at jeg blir kraftig provosert av sånne uttalelser, som på en direkte ufin måte forsøker å dytte "skylden" for en SYKDOM over på foreldrene. Hvilken rett har du til det? Har ikke foreldrene nok å stri med, som har et sykt barn?!? Og hvilken førstehånds kjennskap har du til sykdommen, lurer jeg på. Har DU barn med lidelsen, har du snakket direkte med en barnelege-spesialist og fagfolk?

Selve fødselen har vist seg å være en sterkt medvirkende faktor og har mye og si for utviklingen av ADHD hos barn, da dette er en lidelse som svært ofte rammer premature, dvs for tidlig fødte barn. For tidlig fødsel kan ha mye og si for utviklingen av hjernen.

Du skriver som om miljø og foreldrene alene hadde alt og si! Dette er en sykdom som rammer HJERNEN og bl.a. gir dårlig impulskontroll.

"Undersøkelser har også vist at komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel gir en økt risiko for utvikling av AD/HD. Blant annet har norske oppfølgingsstudier av for tidlig fødte barn vist at det er en overhyppighet av AD/HD symptomer i denne gruppen sammenliknet med fullbårne barn (Indredavik 2004, Elgen 2002)."

http://www.helsebibl...ADHD?.14839.cms

Jeg har en sønn som allerede som baby viste klare tegn på sykdommen. Da han var mellom 4 og 5, begynte den offisielle utredningen. Da han var 6, ble det fastslått at han hadde ADHD.

Han er født i slutten av uke 35, akkurat en måned for tidlig. Da hadde jeg allerede vært innlagt på sykehuset fire ganger i måneden i forkant, for å stoppe fødselen som forsøkte å starte gang på gang.

Det er dessverre mange myter og uvitenhet om sykdommen blant folk. Folk som ikke skjønner hva det er eller hva den kommer av.

Må du slappe av og ikke ta alt så personlig. Jeg bare konstaterte fakta at det ikke er direkte arvelig som alle skal bortforklare det til. Du bekrefter jo det selv med at det er andre ting som utvikler sykdommen. Og ja jeg kjenner veldig godt til sykdommen, jeg er utredet og kunne nok fint hatt diagnosen selv men for 30 år siden var ikke det like selvfølgelig som det og BUP osv er i dag så jeg har måtte leve med konsekvensene. I stedet har jeg en feildiagnose.
Skrevet

De som har minst kontroll må da virkelig være de som ikke gjør en dritt og bare sleper med seg sitt utagerende monster videre, gjerne iført sele så de ikke skal skade seg selv når det koker som verst.

Nei, det er ikke nødvendigvis slik.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nei, det er ikke nødvendigvis slik.

Ikke nødvendigvis nei men jeg ser de nå likevel hver eneste dag.
Skrevet

Ikke nødvendigvis nei men jeg ser de nå likevel hver eneste dag.

Det betyr vel ikke at det er de med minst kontroll?

Skrevet

De som har minst kontroll må da virkelig være de som ikke gjør en dritt og bare sleper med seg sitt utagerende monster videre, gjerne iført sele så de ikke skal skade seg selv når det koker som verst.

Eventuelt velger de å ikke gjøre annet enn å dra bikkja med seg videre i akkurat det øyeblikket. Enkelte hunder når du faktisk ikke inn til med hverken straff eller belønning når de først har begynt, da er det eneste fornuftige å ignorere og trene videre på 'enklere' situasjoner. Det gjelder uansett hvilken treningsfilosofi man har, man må være forberedt på å gå et steg tilbake i treningen. Men det er vanskelig å gjennomføre for mange, siden de føler de MÅ vise at de ikke finner seg i det, uansett om det nytter eller ikke. Om ikke annet får de ut litt aggresjon som bunner ut i skam.Da er det veldig lett å la det gå utover bikkja og kalle det 'oppdragelse'. Om det har noen virkning eller ei er underordnet.

  • Like 3
Guest Kåre Lise
Skrevet

Det betyr vel ikke at det er de med minst kontroll?

Nei de har jo en viss fysisk kontroll.

Eventuelt velger de å ikke gjøre annet enn å dra bikkja med seg videre i akkurat det øyeblikket. Enkelte hunder når du faktisk ikke inn til med hverken straff eller belønning når de først har begynt, da er det eneste fornuftige å ignorere og trene videre på 'enklere' situasjoner. Det gjelder uansett hvilken treningsfilosofi man har, man må være forberedt på å gå et steg tilbake i treningen. Men det er vanskelig å gjennomføre for mange, siden de føler de MÅ vise at de ikke finner seg i det, uansett om det nytter eller ikke. Om ikke annet får de ut litt aggresjon som bunner ut i skam.Da er det veldig lett å la det gå utover bikkja og kalle det 'oppdragelse'. Om det har noen virkning eller ei er underordnet.

Det kan være jeg er naiv men jeg sliter litt med å godta at hundeeiern i gata er under ett konstruktivt og konsekvent treningsprogram.
Skrevet

Nei de har jo en viss fysisk kontroll.

Det kan være jeg er naiv men jeg sliter litt med å godta at hundeeiern i gata er under ett konstruktivt og konsekvent treningsprogram.

Litt usikker på hvor du bor, men på de fleste stedene jeg har bodd har de som bare har dratt hunden med seg vært en klar sjeldenhet. De som brøler og røsker deriomt er i et overveldene flertall... Fortsatt.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Litt usikker på hvor du bor, men på de fleste stedene jeg har bodd har de som bare har dratt hunden med seg vært en klar sjeldenhet. De som brøler og røsker deriomt er i et overveldene flertall... Fortsatt.

<<<<< Det står bosted på profilen min, under avataren til venstre der ett sted.. <<<<<

Skrevet

<<<<< Det står bosted på profilen min, under avataren til venstre der ett sted.. <<<<<

ja, Vestfold er jo et veldig konkret lite sted :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

ja, Vestfold er jo et veldig konkret lite sted :)

Jeg har bodd og vært nok rundt i Vestfold til at jeg ikke ser noen grunn til å mene at det skal være små geografiske avvik.
Skrevet

Nei de har jo en viss fysisk kontroll.

Det kan være jeg er naiv men jeg sliter litt med å godta at hundeeiern i gata er under ett konstruktivt og konsekvent treningsprogram.

Hvorfor det? Hvor lærer du hunden å gå pent, la være å hilse (hehe), ha alle fire beina på bakken når den får hilse etc? Hverdagslydigheten trenes da inn nettopp i hverdagen, og er man ikke konstruktiv og konsekvent, trener man ikke.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Hvorfor det? Hvor lærer du hunden å gå pent, la være å hilse (hehe), ha alle fire beina på bakken når den får hilse etc? Hverdagslydigheten trenes da inn nettopp i hverdagen, og er man ikke konstruktiv og konsekvent, trener man ikke.

Det er da overhodet ingenting konstruktivt og konsekvent i å slepe med seg ett utagerende monster.
Skrevet

Det er da overhodet ingenting konstruktivt og konsekvent i å slepe med seg ett utagerende monster.

Eh, nei, hvor har du det fra?

Guest Kåre Lise
Skrevet

De som har minst kontroll må da virkelig være de som ikke gjør en dritt og bare sleper med seg sitt utagerende monster videre, gjerne iført sele så de ikke skal skade seg selv når det koker som verst.

Ikke nødvendigvis nei men jeg ser de nå likevel hver eneste dag.

Nei de har jo en viss fysisk kontroll.

Det kan være jeg er naiv men jeg sliter litt med å godta at hundeeiern i gata er under ett konstruktivt og konsekvent treningsprogram.

<<<<< Det står bosted på profilen min, under avataren til venstre der ett sted.. <<<<<

Jeg har bodd og vært nok rundt i Vestfold til at jeg ikke ser noen grunn til å mene at det skal være små geografiske avvik.

Det er da overhodet ingenting konstruktivt og konsekvent i å slepe med seg ett utagerende monster.

Eh, nei, hvor har du det fra?

Alt ovenfor er i hovedsak basert på det. Greit å få med seg.,
Skrevet

Eventuelt velger de å ikke gjøre annet enn å dra bikkja med seg videre i akkurat det øyeblikket. Enkelte hunder når du faktisk ikke inn til med hverken straff eller belønning når de først har begynt, da er det eneste fornuftige å ignorere og trene videre på 'enklere' situasjoner. Det gjelder uansett hvilken treningsfilosofi man har, man må være forberedt på å gå et steg tilbake i treningen. Men det er vanskelig å gjennomføre for mange, siden de føler de MÅ vise at de ikke finner seg i det, uansett om det nytter eller ikke. Om ikke annet får de ut litt aggresjon som bunner ut i skam.Da er det veldig lett å la det gå utover bikkja og kalle det 'oppdragelse'. Om det har noen virkning eller ei er underordnet.

jepp, jeg har en utagerende dustebikkje i bånd og vi trener hver eneste dag. Desverre er det ikke mulig og styre omgivelsene,så noen ganger har jeg ikke noe annet valg enn og passere for nært og da utagerer min og ingenting nytter. Det beste da er faktisk og bare late som ingenting (så langt det er mulig med 45 kg hund) og gå forbi. Begynner jeg og kjefte/korigere blir alt mye værre, logisk nok siden han er redd, og godbiter kommer ikke igjennom om vi er for nære.
  • Like 5
Skrevet

Merkelig nok opplever jeg stadig at de som har minst kontroll i feks passeringssituasjoner der de som brøler og røsker i bikkja?

Ja, for enten så brøler man eller så ignorerer man. Stigmatisering har vel ikke hjulpet noen, verken den ene eller den andre veien? Nå har det seg jo kanskje sånn at du heller ikke vet hvordan de veloppdragne hundene du møter, er trent. Men det er lett å angripe dem som er blitt så rådville at de brøler, de er det jo lettest å legge merke til, og deretter putte dem i bås sammen med kreti og pleti.

Skrevet

Ja, for enten så brøler man eller så ignorerer man. Stigmatisering har vel ikke hjulpet noen, verken den ene eller den andre veien? Nå har det seg jo kanskje sånn at du heller ikke vet hvordan de veloppdragne hundene du møter, er trent. Men det er lett å angripe dem som er blitt så rådville at de brøler, de er det jo lettest å legge merke til, og deretter putte dem i bås sammen med kreti og pleti.

Eh ja... Du kan velge å tolke det slik, eller du kan velge å se på det som et svar på påstanden om at det er flere drittbikkjer når det kommer til passeringer fordi folk ignorerer hundene sine. Slik det tydeligvis er vanlig i Vestfold. Ditt valg.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Eh ja... Du kan velge å tolke det slik, eller du kan velge å se på det som et svar på påstanden om at det er flere drittbikkjer når det kommer til passeringer fordi folk ignorerer hundene sine. Slik det tydeligvis er vanlig i Vestfold. Ditt valg.

Tror nok ikke flertallet er så bevisst hva de holder på med at man kan kalle det ignorering å slepe med seg ett utagerende monster nei. Det var heller ikke poenget mitt.
Skrevet

Tror nok ikke flertallet er så bevisst hva de holder på med at man kan kalle det ignorering å slepe med seg ett utagerende monster nei. Det var heller ikke poenget mitt.

Hva er det da? Heter det noe annet hvis man ikke trener bevisst? Jeg trener positivt, men jeg ignorerer ikke all uønsket atferd av den grunn. Bedlissen fikk et nei hvis hun tenkte på å uttagere hun. Belgeren fikk også et nei etter at han etter mye trening ble mulig å nå inn til. Men det finnes forskjellige typer nei. Mitt nei betydde " nå glemmer du deg bort, skynd deg å gå fot så får du kanskje namm".

Det er en tåpelig misforståelse at de som trener positivt ignorerer all uønsket atferd. Tåpelig fordi det er blitt forklart så mange ganger at det er tydelig at de fleste misforstår med vilje.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Hva er det da? Heter det noe annet hvis man ikke trener bevisst? Jeg trener positivt, men jeg ignorerer ikke all uønsket atferd av den grunn. Bedlissen fikk et nei hvis hun tenkte på å uttagere hun. Belgeren fikk også et nei etter at han etter mye trening ble mulig å nå inn til. Men det finnes forskjellige typer nei. Mitt nei betydde " nå glemmer du deg bort, skynd deg å gå fot så får du kanskje namm".

Det er en tåpelig misforståelse at de som trener positivt ignorerer all uønsket atferd. Tåpelig fordi det er blitt forklart så mange ganger at det er tydelig at de fleste misforstår med vilje.

Er det mulig å være så hårsår da? Jeg snakker om flertallet man treffer ute som lufter hunden sin. Dem veit da vel ikke stort om treningsmetoder i beste fall har de bare overhørt noe uten å fått med seg essensen og innholdet. Svingt innom canis eller en dyrebutikk og blitt overbevist om at sele er tingen. Så hva er det da? Hundelufting kaller jeg det.
Skrevet

Er det mulig å være så hårsår da? Jeg snakker om flertallet man treffer ute som lufter hunden sin. Dem veit da vel ikke stort om treningsmetoder i beste fall har de bare overhørt noe uten å fått med seg essensen og innholdet. Svingt innom canis eller en dyrebutikk og blitt overbevist om at sele er tingen. Så hva er det da? Hundelufting kaller jeg det.

Har du lest spot sitt innlegg? Det var det jeg svarte på. Du bare slang deg på og diskuterte hva de fleste gjør etter jeg hadde svart du.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Har du lest spot sitt innlegg? Det var det jeg svarte på. Du bare slang deg på og diskuterte hva de fleste gjør etter jeg hadde svart du.

Må du jaggu meg lese tilbake for spot svarte meg. Ha en fin kveld.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...