Gå til innhold
Hundesonen.no

Suksess til slutt? Kanskje LP-debut på 9åringen etter jul :P


Orca
 Share

Recommended Posts

Heihei! Følte bare for å skrive et lite happy-innlegg!

Har ikke vært mye på sonen, men føler for å skrive her fordeom, folk virker så koselige her. Dette er kanskje ikke sååå interessant, men for meg betyr det mye :)

Etter 8 år blir det kanskje kanskje Lp-debut :P

Da jeg fikk lille Dixie var jeg 13, hun var 6 mnd. Begynte på hundetreninger som 14, men fikk ikke til noe som helst, hun var helt helt fjern, var så stresset og ikke mulig å ha kontakt med på trening. På sommerleiren til NKKU 2005 var hun helt borte, gikk ikke an å trene i det hele tatt. Vet det er noen få her på sonen som var på samme leir og kanskje husker Dixie :) Jeg var så fortvilet, og som fjortissen jeg var drømte jeg om ny hund jeg kunne trene med. Jeg hadde sååå lyst til å konkurrere i LP og agility!

Men det gikk bare ikke an følte jeg, og motivasjonen sank til bunns. Jeg sluttet på treningene i klubben og mistet kontakt med nesten alle hundefolkene jeg kjente. Hadde gitt opp håpet med Dixie, og tenkte at jeg heller ville satse den dag jeg kunne skaffe en til hund senere. Så gikk det flere år uten at jeg var aktig med hund i det hele tatt. Turde nesten ikke vise meg på treninger, det var bare for flaut og prestasjonsangst ødela mye. Ga det et par sjanser husker jeg, hvor jeg kanskje var på to treninger før jeg ga opp igjen.

Men da jeg reiste for å studere bodde jeg på et sted der det ikke var lov med hund. Og da ble savnet enormt, og alt av hundeinteressen blusset opp igjen! Mye takket være en god venninne og som er veldig inspirerende :) Så tenkte jeg at jeg ville begynne å trene igjen.

Tidligere i vår fikk jeg vite om at klubben skulle ha et lite uoffisielt lydighetsstevne. En koselig dame jeg kjenner spurte o jeg ville bli med og delta, hun hadde heller ikke debutert i LP enda med sin. Fin sjanse tenkte vi! Så da jeg kom hjem til sommerferie trente jeg og en venninne masse. Og det er jo så GØY. Dixie har vært helt super! Ikke den samme hunde som for mange år siden, hun er idag en normalt trenbar hund! Vet ikke om jeg har gjort noe spesielt eller om hun bare har forandret seg, men hun er virkelig en fryd og trene med idag for tiden. Enkelte dager er hun sløv og fjern, men det kan ikke sammenlignes med hvordan hun var den gang. Nå lar jeg bare være å trene de dagene hun er sløv, for jeg vet det kommer bedre dager. Og det gjør det og! Har hatt kjempemange gode treningsøkter i sommer, og sammen med andre er det jo såå mye mer motiverende og, å få råd og tips.

Så kom dagen, det var heldigvis ingen påmeldingsfrist, så jeg var ikke veldig nervøs, for det varbare en helt uoffisiell treningskonkurranse. Vet ikke om det kunne kalles konkrranse en gang, var lov og belønne i ringen og alt. Men situasjonen var lignende.

Og jeg syntes det gikk helt supert! Ikke perfekt såklart, men det er min feil, jeg overvurderte oss litt, hehe. Fellesdekken trodde jeg skulle bli easy peasy, men der reiste hun seg med en gang :P Hehe.

Men var mest resten av opplegget i ringen som betydde mest. Jeg tenkte å prøve og se an og ikke belønne i ringen. Hadde avstandsbelønning, en skål utenfor ringen med mase godt og vårfor som hun elsker. Da vi gikk inn i ringen var hun SÅ giret! Skikkelig helt med! Så var det bare og starte. For meg er det veldig stort at vi gikk 4 øvelser etter hverandre uten problemer! FVF gikk supert, hun var sååå flink og jeg var så stolt jeg holdt på å sprekke. Stå under mars gikk fint, og innkalling fra sitt som jeg ikke hadde store forventninger til gikk også strålende! Dekk fra holdt også ok. Jeg drøyde det for lenge, tenkte at hallo dette gikk jo såå bra, så jeg lot være å belønne. Så var det hopp over hinder, hehe. Der kom hun først i strålende fart, men rett etter hinderet fant hun ut at NÅ hadde hun gjort seg fortjent til belønningen, og hun føyk ut av ringen og bort til skålen :P En venninne av meg tok den bort så hun ikke fikk belønt seg selv, så jeg fikk halt henne med meg inn i ringen igjen og gikk noen få skritt fvf som ble ganske fine før jeg bare sa versegod og lot henne løpe til skålen.

Jeg er kjempefornøyd jeg. Fordi det var MIN feil at hun løp ut, jeg hadde ikke trent på at hun skulle holde ut såå lenge. Så det viser jo at jeg må trene mer på det. MEN at det ikke er en så fjern drøm lengre, for jeg hadde sett for meg at hun skulle bli totalt fjern og fraværende i en ring uten belønning eller bare ikke være interessert og rusle sin vei. Men hun presterte helt supert mens det varte!

Og det å være inni ringen og gå med henne når hun var så flink, var virkelig bare utrolig morsomt, og ga virkelig mersmak. Og tror ikke jeg ville vært så nervøs heller eegentlig. Hadde forestilt meg at jeg skulle bli flau og sur om noe fikk galt, men det var ikke flaut i det hele tatt, jeg bare lo.

Så nå har jeg bare lyst til å fortsette og trene og kanskje starte LP 1 en dag på ordentlig. Det kunne gått. Bare synd jeg er vekke 5 mnd på utveksling, nå som jeg egentlig bare ville trene hund, hehe :) Men håper på å få fortsatt treningen etter jul.

Hadde jo vært litt stilig og debutere med en hund på 9 år :P

Gamla, savner henne såååå mye! <3

img4129bh.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig, og så kjedelig å måtte ta den pausen! Jeg synes det er ille nok å være borte fra Odin i to uker nå som vi er i gang. Kanskje vi får debutert i LP1 samtidig? Men min er bare 6 år da. Uansett, deilig å komme dit med hunden sin, uansett alder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja, var litt kjedelig og reise nå som jeg ble så giret på å trene. Men det gjør og at jeg gleder meg til å komme hjem igjen og :)

Så kult, hvilken hund skal du gå Lp med? :D

Odin, kanskje, hvis Maren greier å lære oss avstandskommandering om to uker.

Kovu kan ingenting enda. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er utrolig motiverende og lese!

Jeg debuterte første gang med en 6-7åring om jeg ikke husker feil, han blir ihvertfall 8 nå snart og det er vel litt over et år siden. Det gikk ikke til topps, men vi gjennomførte og hadde det gøy. Og det er jo det viktigste med trening!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er utrolig motiverende og lese!

Jeg debuterte første gang med en 6-7åring om jeg ikke husker feil, han blir ihvertfall 8 nå snart og det er vel litt over et år siden. Det gikk ikke til topps, men vi gjennomførte og hadde det gøy. Og det er jo det viktigste med trening!

Forventer ikke å komme til topps jeg heller, men virkelig moro var det :) Men er ganske sikker på at vi hadde fått opprykk HVIS vi hadde klart øvelsene, hehe, for hun utførte alle øvelsene veldig godt. Mulig hun som dømte var litt snill med poengene siden det var treningskonkurranse, men fikk 9 og 10 på de vi klarte :) Manglet bare fellesdekken, avstandskommanderingen og hopp over hinder.

men håper på å starte kl1 etter jul når jeg er hjemme igjen, håper jeg er like giret da. Uansett merker jeg hvor mye mer motiverende det er og ha noen og trene med! Har manglet det litt de siste årene.

Odin er gårdshunden på 6 (har skrevet en del både her og på Canis om at han har slitt med fryktaggresjon og litt ymse), Kovu er 2 år gammel pøbel-ridgeback. ;)

ååååja :9 Men SÅ kult hvis du går LP med gårdhunden, det hadde vært såå gøy og se! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forventer ikke å komme til topps jeg heller, men virkelig moro var det :) Men er ganske sikker på at vi hadde fått opprykk HVIS vi hadde klart øvelsene, hehe, for hun utførte alle øvelsene veldig godt. Mulig hun som dømte var litt snill med poengene siden det var treningskonkurranse, men fikk 9 og 10 på de vi klarte :) Manglet bare fellesdekken, avstandskommanderingen og hopp over hinder.

men håper på å starte kl1 etter jul når jeg er hjemme igjen, håper jeg er like giret da. Uansett merker jeg hvor mye mer motiverende det er og ha noen og trene med! Har manglet det litt de siste årene.

Det minner meg om at jeg jo fikk godkjent poengsum og andre plass om jeg ikke husker feil med Chico på Sonenmesterskapet ifjor høst. Og selvom Benedicte her inne sikkert var snill, så hjelper det masse på motivasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonenmesterskapet, når og hvor er det? Er det som en vanlig uoffisiell konkurranse arrangert av folk her inne? Høres kjekt ut!

Vi arrangerte det ifjor men vi har ikke laget noen plan for iår enda. Var ganske mye å ordne :P

Jeg har selv en 9 år gammel Bc som jeg aldri kunne konkurere med av ymse grunner men jeg tror nå som hun er 9 og roet seg såpass at vi kunne startet i lp og hun ville oppført seg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Historien din bekrefter jo bare at med tålmodighet og pågangsmot kan man komme hvor langt man vil!

Lykke, lykke til! :thumbs:

Njaa tålmodiget var vel ikke akkurat det, var vel det jeg ikke hadde, som gjorde at jeg ga opp alt kanskje? For vet ikke hva som har skjedd, hun er bare mye mer annerledes nå, kanskje vokst opp litt :P Hadde jo flere år hvor jeg ikke trente noe spesielt utenom små triks inne på kjøkkenet ;)

Men nå er hun liksom en helt annen hund :) Husker så godt hvor lei meg jeg var da jeg ikke fikk til noenting med henne, alle ambisjonene raste liksom sammen, hehe. Jeg var nok litt for sløv og ga opp for lett, men det var ikke noe motiverende og trene en hund som bare sto og glodde ut i luften og ikke registrerte at jeg var tilstede :P

Hehe er på utveksling nå i Australia, men gleder meg sånn til komme hjem jeg og trene hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Ååååh planene er utsatt et halvt år! Frustrerende, selvom jeg trives kjempegodt i Australia. Utvidet utvekslingen min et til semester.

Savner lille klumpen så ubeskrivelig mye, og jeg håper så inderlig at hun enda husker ting og er trenbar når jeg kommer hjem! Familien min trener ikke sp mye lydighet akkurat.

Da blir det LP-debut med rundt 10 år gammel hund. Krysser fingrene for at hun er i slaget etter en del trening etter jeg har kommet hjem!! Ååååh savner lille trollet mitt sånn <3 Mer enn jeg savner familie og alt annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...