Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasen som er for krevende.


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

vel,jeg tror nok dobermann,border collie,malle og lignende brukshunder hadde blitt for krevende for meg akkurat nå. føler jeg verken har nok kunnskap eller tid til å gi en slik hund alt den trenger. har veldig lyst på en "skikkelig"brukshund en dag,men det blir nok en del år til enda.for å si det sånn er det flere dager jeg er glad for at jeg ikke har en sånn rase,enn de dagene jeg kunne tenkt meg å hatt en. :)

oi.så ikke før nå at det sto bare en.da må det nok bli dobermann

Skrevet

Går greit det :wink: Sikker fler som blir å nevne fler. Jeg syns at en sånn hund som Per Olav her inne har kunne jeg ikke hatt. (sånn ulvehund) Fordi jeg syns man må være veldig erfaren og kunnskapsrik for å håndtrere en slik rase. Det føler ikke jeg at jeg har nok av.

Og for å nevne fler hehe. Så shæfer føler jeg også at man må ha god peil for å ikke få en problemhund, siden det finnes mange usikkre hunder fra før. Mye jobb med å finne gode linjer og gemytter.

Og de fleste typer jakthund føler jeg ikke at jeg har noe kunnskap om for å ha.

Og rottweiler er jeg litt usikker på, om jeg kan nok.

Altså kunne nok sikkert ha skaffet meg dem og hatt dem, men poenget er at hvordan de hundene blir tilslutt, om jeg kan håndtrere dem på "rett" måte og føle meg trygg på det, og det er det jeg ikke kan på de rasene nevnt over. (og noen fler)

Skrevet

for krevendes for meg, vet ikke helt jeg tror det er mangen som er for krevendes kan liksom ikke bare si en hund, men de fleste jakt/fulgehunder vil jeg tro.

vet liksom ikke helt jeg, har liksom aldri satt meg noe særlig mere inn i de forskjellige rasene siden jeg konsentrerer meg mest om japanerne.

etter å ha lest Per Olav sin side om hans rase så kan jeg si at jeg godt kunne tenkt meg noe slikt men da føler jeg at jeg trenger mere erfaring på baken og sette meg litt mere inn i ting slike hunder kan brukse til og lært mere på den måten først.

Det kommer sikkert med tiden når ungene blir større og ikke trenger så mye oppmerksomhet fra meg som de gjør nå(de er jo bare 6 og 8 år).

Vi har jo vært uheldig med samojeden vår som vi hadde tenkt å lære opp til trekk da siden hun har HD- E så er det liksom ikke så mye hun kan brukes til, forde om hun ikke viser noe tegn til smerter eller stivhet så er det jo begrenset hva hun kan brukes til.

Har no fått skryt av andre med samojeder om at hun er heldig som får lov å være med på utstillinger forde om hun har HD, for de synes det var synd at folk pensjonerte hundene med an gang de fikk vite at hundene deres har hd.

Skrevet

Akkurat nå vil en husky være for krevende for meg, pga av mosjonsbehovet, igrunn samme med settere (Puma (BC) krever ikke så mye fysisk mosjon, jeg trener mye psykisk istedet). Dessuten vil nok en malle og en TSU være en smule krevende for meg nå.. Føler ikke jeg kan nok enda.

Skrevet

Saarlos wolfhound, azawakh og hollandsk gjeterhund - Tre raser jeg har såååå lyst på, men som jeg ikke føler jeg ville taklet. Saarlos og azawakh fordi de er "primitive" og skeptiske/skye av natur og hollender fordi den krever for mye mental trim...

Meeen, en dag skal jeg ha de tre rasene :)

Skrevet

Ville vært mye mer bekymret for å ikke klare en hund som krever mye fysisk mosjon (sledehunder e.l.) enn en som krever mye mental "mosjon" eller er sær/primitiv, for mitt vedkommende.

Og hadde ikke fikset en gneldrete (yapp yapp yapp stress stress) hund over tid. Blir sprø av gneldring. :? Gjeterhundraser generelt kunne jeg aldri tenkt meg (untatt canaan som vel ikke er typisk gjeterhund) :) pga stresset og bjeffing på en del av de jeg har møtt. Har blitt sliten i hodet av å høre på de etter kun ti minutter på et hundejorde. Så det hadde jeg ikke holdt ut over tid. (Vet ikke om det er rasen eller eierne dog).

Og jeg orker ikke utsette meg for å ha en liten rar hund (spesielt midt i Oslo) igjen. Ikke på grunn av hunden, men på grunn av menneskene. Det er sinnsykt slitsomt i lengden å være sirkus hver gang man skal en tur ut på plenen for hunden skal tisse. Det er krevende, ja. :roll: Stor rar hund er ok, for folk har mer hemninger da :)

Skrevet

Tja... Vanskelig spørsmål egentlig. Jeg tror nemlig jeg fint hadde "overlevd" med en border collie, belger etc, men slik jeg bor nå kunne jeg i hvert fall aldri hatt en Alaskan Malaute hannhund. Jeg drømmer jo om den herlige rasen, men den hadde nok blitt for krevende for meg om jeg hadde hatt en 1 år gammel, svææær malamute hannhund i hus :)

Skrevet

Hm.. Tror nok jeg ville sagt en ulvehund, alle typer, eller en Ovcharka.(??)

Generelt veldig store og trege hunder kunne jeg ikke klart.... Eller hunder som er hyperstressa.

Skrevet

Settere og andre fuglehunder, men særlig settere tror jeg. Kan godt hende at jeg tar feil, men jeg syns de virker som fjerne energimosjonstressbomber. Og det tror jeg ikke at jeg orker.

Skrevet

De fleste raser kunne jeg nok overlevd, har 2 krevende raser nå, så vet hvordan det er.. Men malle er en hard hund jeg ikke ville skaffet meg nå iallefall.. Men når jeg blir eldre og flytter ut så skal jeg ha mange store krevende brukshunder..*drømme*

Skrevet

Ok hvor skal jeg begynne? :)

Settere - Fordi at disse er utrolig energi rike og fortjener å få jakte siden det er det disse rasene er skapt for. De er veldig vanskelig å få kontakt med hvis de ser en fugl f.eks kan de jo blokke hele verden ute (det kommer jo helt sikkert an på hvilke linjer de stammer fra også) og jeg har inntrykk av at disse blir lett stresset hvis de ikke får det de trenger

Dobermann - Krever masse mental trening og man må vite hva man holder på med for å ha en slik rase. Det samme gjelder rottweiler

Saarloos - Disse må man virkelig sette seg inn i for å ha og som krever masse

Border collie - Blir lett stresset og trenger masse mental og fysisk trim.

Belgere - Samme som BC

Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg og som jeg føler at jeg ikke kunne ha taklet pga rasens opprinnelige "gjøremål" sånn som BC som gjerne trenger å få gjete, settere som jakter osv :)

Skrevet

Jeg tror jeg hadde taklet de fleste raser egentlig, men det er noen få jeg styrer unna pga livssituasjonen.. (Bor for tiden i leilighet i Oslo - noe jeg ikke gidder særlig mye lenger)

Belgere generelt blir for voldsomme for min del. Siberian husky og alaska malamute passer dårlig foreløpig - bare vent til jeg flytter på småbruk, da vil jeg ha husky.

Skrevet

Border Collie er vel en av de mer krevende rasene. En Ranch aussie er nesten mer krevende... Malle har jeg inntrykk av at er en krevende rase og.

Skrevet

Dobbermann og Rottweiler er nei nei hunder for meg. [-X

Tror det er litt fordi jeg ikke er så begeistret for disse rasene og fordi jeg ikke liker gemyttet mange av disse hundene har, som mange ganger kræsjer med hvordan jeg selv er.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...