Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasen som er for krevende.


Djervekvinnen

Recommended Posts

vel,jeg tror nok dobermann,border collie,malle og lignende brukshunder hadde blitt for krevende for meg akkurat nå. føler jeg verken har nok kunnskap eller tid til å gi en slik hund alt den trenger. har veldig lyst på en "skikkelig"brukshund en dag,men det blir nok en del år til enda.for å si det sånn er det flere dager jeg er glad for at jeg ikke har en sånn rase,enn de dagene jeg kunne tenkt meg å hatt en. :)

oi.så ikke før nå at det sto bare en.da må det nok bli dobermann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går greit det :wink: Sikker fler som blir å nevne fler. Jeg syns at en sånn hund som Per Olav her inne har kunne jeg ikke hatt. (sånn ulvehund) Fordi jeg syns man må være veldig erfaren og kunnskapsrik for å håndtrere en slik rase. Det føler ikke jeg at jeg har nok av.

Og for å nevne fler hehe. Så shæfer føler jeg også at man må ha god peil for å ikke få en problemhund, siden det finnes mange usikkre hunder fra før. Mye jobb med å finne gode linjer og gemytter.

Og de fleste typer jakthund føler jeg ikke at jeg har noe kunnskap om for å ha.

Og rottweiler er jeg litt usikker på, om jeg kan nok.

Altså kunne nok sikkert ha skaffet meg dem og hatt dem, men poenget er at hvordan de hundene blir tilslutt, om jeg kan håndtrere dem på "rett" måte og føle meg trygg på det, og det er det jeg ikke kan på de rasene nevnt over. (og noen fler)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for krevendes for meg, vet ikke helt jeg tror det er mangen som er for krevendes kan liksom ikke bare si en hund, men de fleste jakt/fulgehunder vil jeg tro.

vet liksom ikke helt jeg, har liksom aldri satt meg noe særlig mere inn i de forskjellige rasene siden jeg konsentrerer meg mest om japanerne.

etter å ha lest Per Olav sin side om hans rase så kan jeg si at jeg godt kunne tenkt meg noe slikt men da føler jeg at jeg trenger mere erfaring på baken og sette meg litt mere inn i ting slike hunder kan brukse til og lært mere på den måten først.

Det kommer sikkert med tiden når ungene blir større og ikke trenger så mye oppmerksomhet fra meg som de gjør nå(de er jo bare 6 og 8 år).

Vi har jo vært uheldig med samojeden vår som vi hadde tenkt å lære opp til trekk da siden hun har HD- E så er det liksom ikke så mye hun kan brukes til, forde om hun ikke viser noe tegn til smerter eller stivhet så er det jo begrenset hva hun kan brukes til.

Har no fått skryt av andre med samojeder om at hun er heldig som får lov å være med på utstillinger forde om hun har HD, for de synes det var synd at folk pensjonerte hundene med an gang de fikk vite at hundene deres har hd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå vil en husky være for krevende for meg, pga av mosjonsbehovet, igrunn samme med settere (Puma (BC) krever ikke så mye fysisk mosjon, jeg trener mye psykisk istedet). Dessuten vil nok en malle og en TSU være en smule krevende for meg nå.. Føler ikke jeg kan nok enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saarlos wolfhound, azawakh og hollandsk gjeterhund - Tre raser jeg har såååå lyst på, men som jeg ikke føler jeg ville taklet. Saarlos og azawakh fordi de er "primitive" og skeptiske/skye av natur og hollender fordi den krever for mye mental trim...

Meeen, en dag skal jeg ha de tre rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville vært mye mer bekymret for å ikke klare en hund som krever mye fysisk mosjon (sledehunder e.l.) enn en som krever mye mental "mosjon" eller er sær/primitiv, for mitt vedkommende.

Og hadde ikke fikset en gneldrete (yapp yapp yapp stress stress) hund over tid. Blir sprø av gneldring. :? Gjeterhundraser generelt kunne jeg aldri tenkt meg (untatt canaan som vel ikke er typisk gjeterhund) :) pga stresset og bjeffing på en del av de jeg har møtt. Har blitt sliten i hodet av å høre på de etter kun ti minutter på et hundejorde. Så det hadde jeg ikke holdt ut over tid. (Vet ikke om det er rasen eller eierne dog).

Og jeg orker ikke utsette meg for å ha en liten rar hund (spesielt midt i Oslo) igjen. Ikke på grunn av hunden, men på grunn av menneskene. Det er sinnsykt slitsomt i lengden å være sirkus hver gang man skal en tur ut på plenen for hunden skal tisse. Det er krevende, ja. :roll: Stor rar hund er ok, for folk har mer hemninger da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Vanskelig spørsmål egentlig. Jeg tror nemlig jeg fint hadde "overlevd" med en border collie, belger etc, men slik jeg bor nå kunne jeg i hvert fall aldri hatt en Alaskan Malaute hannhund. Jeg drømmer jo om den herlige rasen, men den hadde nok blitt for krevende for meg om jeg hadde hatt en 1 år gammel, svææær malamute hannhund i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste raser kunne jeg nok overlevd, har 2 krevende raser nå, så vet hvordan det er.. Men malle er en hard hund jeg ikke ville skaffet meg nå iallefall.. Men når jeg blir eldre og flytter ut så skal jeg ha mange store krevende brukshunder..*drømme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok hvor skal jeg begynne? :)

Settere - Fordi at disse er utrolig energi rike og fortjener å få jakte siden det er det disse rasene er skapt for. De er veldig vanskelig å få kontakt med hvis de ser en fugl f.eks kan de jo blokke hele verden ute (det kommer jo helt sikkert an på hvilke linjer de stammer fra også) og jeg har inntrykk av at disse blir lett stresset hvis de ikke får det de trenger

Dobermann - Krever masse mental trening og man må vite hva man holder på med for å ha en slik rase. Det samme gjelder rottweiler

Saarloos - Disse må man virkelig sette seg inn i for å ha og som krever masse

Border collie - Blir lett stresset og trenger masse mental og fysisk trim.

Belgere - Samme som BC

Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg og som jeg føler at jeg ikke kunne ha taklet pga rasens opprinnelige "gjøremål" sånn som BC som gjerne trenger å få gjete, settere som jakter osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde taklet de fleste raser egentlig, men det er noen få jeg styrer unna pga livssituasjonen.. (Bor for tiden i leilighet i Oslo - noe jeg ikke gidder særlig mye lenger)

Belgere generelt blir for voldsomme for min del. Siberian husky og alaska malamute passer dårlig foreløpig - bare vent til jeg flytter på småbruk, da vil jeg ha husky.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...