Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

"kommenter mitt profilbilde så kommenterer jeg ditt", "lik statusen min" og liknende synes jeg blir for dumt. Er det noe gøy å få kommentar på et bilde om man må be vennene sine om å kommentere?

Fjortissbilder, hvor de er oversminket og poserer på fæle måter :-P

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Noen ganger smeller jeg igjen lokket på pcn, bare fordi jeg blir sur. Det som gjør meg sur, er sånne oppdateringer: "Dette ble en trist dag" uten noe mer. Alle som vet hva det dreier seg om, sender kl

Er det bare jeg som finner det underholdende å bli irritert??? Det er en grunn til at jeg henger både i AN-tråden og på FB liksom *ler*.

"Legge meg ---> Skolen ---> Mate katten ---> Trening ---> Dusjen ---> Spise middag ---> Henge på senteret ---> Natta" Jeg syntes også at enkelte kan spare fødsels og gravi

Skrevet

Ja, hvorfor skal vi ta hensyn til de som har en diagnose, tross alt, vi som ikke har det bør få slippe å måtte irritere oss over de som sliter med å skrive riktig :shifty: .

Jeg har min andel diagnoser selv, og ja, jeg prøver da å sørge for at det går minst mulig utover andre, og bruker de hjelpemidlene jeg har for at det skal fungere bedre. Man kan kanskje ikke fikse alt, men det å ikke bruke de hjelpemidlene som faktisk er tilgjengelig synes jeg bare er dumt.

Skrevet

Jeg er ikke uenig i at f. eks innebygd stavekontroll i browseren er smart, men jeg syns det er rart å forvente at de som sliter med rettskriving alltid skal ha Word oppe for å kopiere alt over og sjekke der også.

Så lenge personen(e) gjør en innsats så får vi vel være fornøyde med det og heller leve med det lille som slipper gjennom ;) .

Skrevet

Sier som 2ne: tråder som dette..

Jeg er så heldig at jeg har flere typer venner og flere typer interresser + familie.

Jeg er sikker på at de av vennene mine som ikke har hund eller bryr seg om hund ( de er hyggelige mennesker de også faktisk), blir lei av hundeoppdateringene mine. De som ikke liker barn eller er i familie med barnet blir lei av oppdateringene om barnet. De som ikke bryr seg om politikk eller har et annet standpunkt ( forøvrig har ikke rasisme noe med politikk å gjøre, det har noe med menneskesynet og verdigrunnlaget å gjøre, bare for å skyte inn det også) blir sikkert møkk lei hvis jeg skriver noe rundt det temaet.

Mange har annen musikksmak enn meg osv...

Jeg skriver om det jeg er opptatt av, og regner med at de fleste vennene mine gjør det samme, selv om det ikke alltid er like spennende for meg.

De eksisterer ikke for min skyld liksom, jeg regner med de ikke poster bare for meg. Hva skal man inn på sosiale medier å gjøre hvis man hele tiden skal klage på ' programmet' og styre hva andre er opptatt av?

Men sånne request greier kan folk spare meg for...
Skrevet

Huff, man har det bra fælt i livet når man skal "slites og plages med å lese noe som er dårlig skrevet" altså.

Scroll. Fin sak om det er fælt å måtte lese seg igjennom noen skrivefeil/dysleksi feil.

  • Like 4
Skrevet

Jeg er forsåvidt enig i det, jeg bare tror jeg ser det mer fra "deres" perspektiv nå som jeg bor sammen med en.

Det er bare den sammen regla som alltid kommer, "de kan jo bare sjekke gjennom i Word", "de kan jo bare installere ordbok i browseren", "de kan jo bare lese over innlegget flere ganger". Ja, de KAN jo det, men det betyr ikke at det alltid er nok, og så får de pes og pirk uansett :P .

Noen kan jo rett og slett ikke skrive fordi de ikke lært det ordentlig på skolen, eller ikke bryr seg.

Det var vel ikke det som var greia. Så vidt jeg fikk med meg, så hadde RTL et lite anfall fordi at folk gadd å bry seg om skrivefeil, for det burde ikke være nødvendig (and I quote:)

MEN, jeg syns ikke det skal være ett krav at folk skal sitte med rettskrivingsprogram på ett forum, jeg syns ikke det er riktig å forlange slikt. Jeg kjenner flere som har dysleksi, å jeg vet at dette hindrer de veldig i hverdagen, jeg vet at dette setter en stopper for de, jeg vet de SLITER med det. Jeg forstår hva de skriver, jeg har ingen problemer med å skjønne hva de vil frem til, selv om det er feilstavinger her og der, det handler rett å slett om å legge litt godvilje til, å ikke dømme folk på bakgrunn av hvordan de former ordene. Det er enkelt for oss som ikke har dysleksi å sitte å si at det "er jo bare å kjøre gjennom rettskrivingsprogram", men helt ærlig, skal det måtte være nødvendig? Vi skjønner hva de skriver, ikke sant? Så hva **** er problemet, å hvorfor skal vi plage de med noe som allerede er ett stort problem for dem, i stedet for å støtte, å være greie med hverandre? Vi har alle ting vi sliter med, men hvorfor skal vi absolutt tråkke på folk som allerede ligger nede?

Og jeg tør hevde at det ikke er "å page" noen å foreslå rettskrivningsprogram. Det er ikke for å være ****** at man ønsker å forstå hva andre mener. Det er ikke å tråkke på noen å foreslå hjelpemidler.

Og. Jeg har også nær familie og venner som sliter med dysleksi. Jeg veit at de sliter, jeg veit de syns det er fælt når andre påpeker skrivefeilene deres - og jeg veit at rettskrivningsprogrammer hjelper de. Så sorry mac, jeg klarer ikke helt å se at det å foreslå rettskrivningsprogrammer skal være å fornærme noen. Hvis du brakk beinet, ville du ikke blitt furten om noen foreslo krykker, eller?

Skrevet

Nei, men så er jo heller ikke å brekke beinet noe som varer hele livet heller, da. Kanskje det koker ned til hva hver enkelt syns det er passende å påpeke eller foreslå for andre. :) Vi vet jo ikke om personen på andre siden av skjermen allerede bruker hjelpemidler eller ikke.

Skrevet

På et diskusjonsforum bør det være et poeng å gjøre seg forstått, ikke bare for mottakeren, men også for formidleren. Det er selvsagt ikke et krav, men det er et ørlite poeng.

Skrevet

Det er vel få medlemmer her (eller på lignende forum) som skriver SÅ dårlig at man ikke forstår dem eller hva de mener. :P

Jeg har sett noen som skriver en vegg av tekst uten avsnitt, eller de som ikke bruker tegnsetting i det hele tatt, og DET syns jeg er vanskelig å lese.

Ellers kjekt med en diskusjon som ikke handler om bur. :lol:

Guest Gråtass
Skrevet

Siden folk generelt irriterer meg, burde jeg egentlig ikke bruke tid på sosiale medier eller forum i det hele tatt, men jeg lar meg stadig underholde da.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...