Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva irriterer deg på sosiale media?


ida
 Share

Recommended Posts

"kommenter mitt profilbilde så kommenterer jeg ditt", "lik statusen min" og liknende synes jeg blir for dumt. Er det noe gøy å få kommentar på et bilde om man må be vennene sine om å kommentere?

Fjortissbilder, hvor de er oversminket og poserer på fæle måter :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Noen ganger smeller jeg igjen lokket på pcn, bare fordi jeg blir sur. Det som gjør meg sur, er sånne oppdateringer: "Dette ble en trist dag" uten noe mer. Alle som vet hva det dreier seg om, sender kl

Er det bare jeg som finner det underholdende å bli irritert??? Det er en grunn til at jeg henger både i AN-tråden og på FB liksom *ler*.

"Legge meg ---> Skolen ---> Mate katten ---> Trening ---> Dusjen ---> Spise middag ---> Henge på senteret ---> Natta" Jeg syntes også at enkelte kan spare fødsels og gravi

Ja, hvorfor skal vi ta hensyn til de som har en diagnose, tross alt, vi som ikke har det bør få slippe å måtte irritere oss over de som sliter med å skrive riktig :shifty: .

Jeg har min andel diagnoser selv, og ja, jeg prøver da å sørge for at det går minst mulig utover andre, og bruker de hjelpemidlene jeg har for at det skal fungere bedre. Man kan kanskje ikke fikse alt, men det å ikke bruke de hjelpemidlene som faktisk er tilgjengelig synes jeg bare er dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig i at f. eks innebygd stavekontroll i browseren er smart, men jeg syns det er rart å forvente at de som sliter med rettskriving alltid skal ha Word oppe for å kopiere alt over og sjekke der også.

Så lenge personen(e) gjør en innsats så får vi vel være fornøyde med det og heller leve med det lille som slipper gjennom ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som 2ne: tråder som dette..

Jeg er så heldig at jeg har flere typer venner og flere typer interresser + familie.

Jeg er sikker på at de av vennene mine som ikke har hund eller bryr seg om hund ( de er hyggelige mennesker de også faktisk), blir lei av hundeoppdateringene mine. De som ikke liker barn eller er i familie med barnet blir lei av oppdateringene om barnet. De som ikke bryr seg om politikk eller har et annet standpunkt ( forøvrig har ikke rasisme noe med politikk å gjøre, det har noe med menneskesynet og verdigrunnlaget å gjøre, bare for å skyte inn det også) blir sikkert møkk lei hvis jeg skriver noe rundt det temaet.

Mange har annen musikksmak enn meg osv...

Jeg skriver om det jeg er opptatt av, og regner med at de fleste vennene mine gjør det samme, selv om det ikke alltid er like spennende for meg.

De eksisterer ikke for min skyld liksom, jeg regner med de ikke poster bare for meg. Hva skal man inn på sosiale medier å gjøre hvis man hele tiden skal klage på ' programmet' og styre hva andre er opptatt av?

Men sånne request greier kan folk spare meg for...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig i det, jeg bare tror jeg ser det mer fra "deres" perspektiv nå som jeg bor sammen med en.

Det er bare den sammen regla som alltid kommer, "de kan jo bare sjekke gjennom i Word", "de kan jo bare installere ordbok i browseren", "de kan jo bare lese over innlegget flere ganger". Ja, de KAN jo det, men det betyr ikke at det alltid er nok, og så får de pes og pirk uansett :P .

Noen kan jo rett og slett ikke skrive fordi de ikke lært det ordentlig på skolen, eller ikke bryr seg.

Det var vel ikke det som var greia. Så vidt jeg fikk med meg, så hadde RTL et lite anfall fordi at folk gadd å bry seg om skrivefeil, for det burde ikke være nødvendig (and I quote:)

MEN, jeg syns ikke det skal være ett krav at folk skal sitte med rettskrivingsprogram på ett forum, jeg syns ikke det er riktig å forlange slikt. Jeg kjenner flere som har dysleksi, å jeg vet at dette hindrer de veldig i hverdagen, jeg vet at dette setter en stopper for de, jeg vet de SLITER med det. Jeg forstår hva de skriver, jeg har ingen problemer med å skjønne hva de vil frem til, selv om det er feilstavinger her og der, det handler rett å slett om å legge litt godvilje til, å ikke dømme folk på bakgrunn av hvordan de former ordene. Det er enkelt for oss som ikke har dysleksi å sitte å si at det "er jo bare å kjøre gjennom rettskrivingsprogram", men helt ærlig, skal det måtte være nødvendig? Vi skjønner hva de skriver, ikke sant? Så hva **** er problemet, å hvorfor skal vi plage de med noe som allerede er ett stort problem for dem, i stedet for å støtte, å være greie med hverandre? Vi har alle ting vi sliter med, men hvorfor skal vi absolutt tråkke på folk som allerede ligger nede?

Og jeg tør hevde at det ikke er "å page" noen å foreslå rettskrivningsprogram. Det er ikke for å være ****** at man ønsker å forstå hva andre mener. Det er ikke å tråkke på noen å foreslå hjelpemidler.

Og. Jeg har også nær familie og venner som sliter med dysleksi. Jeg veit at de sliter, jeg veit de syns det er fælt når andre påpeker skrivefeilene deres - og jeg veit at rettskrivningsprogrammer hjelper de. Så sorry mac, jeg klarer ikke helt å se at det å foreslå rettskrivningsprogrammer skal være å fornærme noen. Hvis du brakk beinet, ville du ikke blitt furten om noen foreslo krykker, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men så er jo heller ikke å brekke beinet noe som varer hele livet heller, da. Kanskje det koker ned til hva hver enkelt syns det er passende å påpeke eller foreslå for andre. :) Vi vet jo ikke om personen på andre siden av skjermen allerede bruker hjelpemidler eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På et diskusjonsforum bør det være et poeng å gjøre seg forstått, ikke bare for mottakeren, men også for formidleren. Det er selvsagt ikke et krav, men det er et ørlite poeng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel få medlemmer her (eller på lignende forum) som skriver SÅ dårlig at man ikke forstår dem eller hva de mener. :P

Jeg har sett noen som skriver en vegg av tekst uten avsnitt, eller de som ikke bruker tegnsetting i det hele tatt, og DET syns jeg er vanskelig å lese.

Ellers kjekt med en diskusjon som ikke handler om bur. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
    • Har en omplasseringshund på prøve, som har en del utfordringer. Blant annet er hun veldig høyt i stress hele tiden, og trigges av nesten hva som helst. Det meste går greit så lenge hun får nok avstand, men bilkjøring er et kjempeproblem. Hun er superstressa hele bilturen, og bruker lang tid på å "lande". Det beste er så klart å unngå ting som stresser henne, men kjøre bil må vi. Hun takler heller ikke at jeg forlater henne alene i bilen. Dette er en helt ukjent problemstilling for meg, min forrige hund elsket både bilkjøring og å være i bilen generelt, så jeg aner ikke hvordan jeg skal løse dette.
    • Ede har for første gang sittet alene utenfor en butikk. Trodde IKKE det skulle gå bra, fordi han tåler ikke at jeg forsvinner ut av syne. Trening har ikke hjulpet. Han er og blir en rockestjerne på alle måter. Diva vokalist. Han protesterte så heftig under øvelsene i forkant at jeg revurderte hele ærendet. Vurderte spørre om hjelp fra forbipasserende, men det kom ingen, så vi hadde ikke andre valg. Det fikk bli konsert. Da jeg omsider entret butikken for det nødvendige ærendet, så satt han som et skolelys uten en lyd. Hvorfor? Fordi under de såkalt desentiverende øvelsene så forsvant jeg bare. Magisk borte i en interdimensjonal portal bak en stolpe. Gone forever without a trace i inntil sekunder av gangen. Mental abuse. Da jeg faktisk gikk inn, så kunne han se meg entre butikken gjennom vinduet og hadde kontroll på hvor jeg var og materien oppførte seg slik den i følge naturlovene burde og alt var fint. Ikke en lyd. Bare satt der og så på. Da vet jeg det til siden. Har forøvrig glemt å ta bilder på ever so long. Flere uker gammelt er vel vintage, så det fikk et filter  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...