Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en liten japansk spisshund-tispe.

Den snilleste lille engelen i verden.

Problemet er at hun virker til å være mye ensom da jeg er mye ute av leiligheten og hun blir igjen alene.

Hun er veldig underdanig selv om hun er veldig teritoriell på matmor, altså meg.

Hun blir lett sjalu, spesielt på større hunder, men hun har i den forstand aldri skadet noen. hun er bare egenrådig.

Spørsmålet da er om det er smart for meg å skaffe en ny hund med tanke på at hun virker til å kjede seg mye og kan virke litt ensom. Isåfall vil det da bli en liten tispevalp slik at hun forstår at hun får være sjefen over den.

Jeg vil også prøve å låne en liten hund i en kortere periode for å se om dette vil fungere.

Men jeg henviser meg allikevel til dere med litt erfaring for råd slik at jeg kan lage den beste situasjonen for den lille jenta mi. <3

post-11247-0-63890400-1341518486_thumb.j

Skrevet

Det beste er jo om hun kan være mer sammen med deg. Er det bare når du er på jobb hun er alene, eller ellers også? Du sier du er mye ute av leiligheten, vil det si at hun er alene hele skole/arbeidsdagen, og så igjen på ettermiddag/kveld når du er med venner eller på andre ting?

Hvis du har mulighet er det nok bedre om hun får være med deg mer. En hund til vil ta mye mer tid, og det er ingen garanti for at det hjelper.

Skrevet

Nei, jeg synes ikke du skal skaffe deg en hund til hvis du er så mye borte. Da får du dårlig samvittighet for to istedet for en. Dessuten er det din jobb som hundeeier å sørge for at hunden din ikke kjeder seg, ikke en annen hund. Det er ikke sikkert de vil ha glede av hverandre, leke sammen eller underholde hverandre på noe vis, hva gjør du da?

  • Like 3
Skrevet

Hvor mye er du borte, og hvorfor kan du ikke ordne det slik at hun ikke er så mye alene? Ha henne med, eller noen passe henne? Eventuelt, hvorfor ha hund om du er så mye borte? Nå vet jeg ikke hvor mye du er borte, men det virker på slik du skrive at det er mye.

:)

Skrevet

Det jeg mente å si at hun er mye alene i noen timer. sjelden mer enn 8 timer, og jeg tar henne med overalt hvor hun kan taes med. butikken, parker, til venner, overnatting, familie osv. hun er mye ute å farter. Jeg er hjemmeværende, men det finnes likevel grenser for hvor mye oppmerksomhet jeg har å gi.

Men det jeg mener er de gangene jeg har liten tid til henne eller når det er tid for at jeg må prioritere andre ting enn å kaste ball..

hun virker tilfreds og er alltid lykkelig, men jeg legger merke til at med en gang jeg snur ryggen til for å gjøre andre ting legger hun seg ned, ser opp på meg og gir meg et stort sukk. som at hun bare venter på neste gang hun kan få litt oppmerksomhet.

Jeg mener ikke at en annen hund skal ta opp den tiden jeg ikke utfyller, men kanskje det vil hjelpe på at hun har noe annet å gjøre de gangene jeg ikke er like tilgjengelig.

Jeg forstår nå at det er bedre å utfylle en ordentlig forklaring mer enn å gi fra seg noen av bitene.

Hvis dere fremdeles mener jeg ikke burde skaffe en kompanjong skal jeg revurdere det :)

Skrevet

Med mindre hun har separasjonsangst klarer hun nok fint og være hjemme i 8 timer alene. De fleste hunder må jo faktisk være alene mens eierne er på jobb og det blir fort 9 timer hver dag 5 dager i uka. Er du borte mye mer enn det er det ikke rettferdig uansett. Jeg dropper ofte sosiale ting, spesielt på hverdagene for jeg vil ikke dra fra hundene mer når de allerede har vært hjemme mens jeg har vært på jobb, selv om jeg har to.. Det er jo ikke slik at de leker og herjer når jeg er vekke, de sover. Ellers så synes jeg det bare er fint at de er rolige. De får ikke herje inne, mosjon får de når vi er på tur og trening. Det skal ikke skje noe hele tiden.

Om du har lyst på to hunder så er det jo ikke noe i veien for det, men da ville jeg ha jobbet litt med de problemene du har med din nåværende hund først også vurdert det. Og kjøpe en hund til og tro at hun skal være sjefen over den er bare dumt. Hva om begge vil være sjef, da får du bare slossing. Her i huset er jeg sjef og de er like på rangen, fordi jeg sier det. De får ikke bråke og trykke ned hverandre.

En venninde av meg hadde to tisper sammen. Den eldste var litt usikker av seg, mens valpen var veldig selvsikker og trygg. Det ble bare slossing.

Skrevet

Det jeg mente å si at hun er mye alene i noen timer. sjelden mer enn 8 timer, og jeg tar henne med overalt hvor hun kan taes med. butikken, parker, til venner, overnatting, familie osv. hun er mye ute å farter. Jeg er hjemmeværende, men det finnes likevel grenser for hvor mye oppmerksomhet jeg har å gi.

Men det jeg mener er de gangene jeg har liten tid til henne eller når det er tid for at jeg må prioritere andre ting enn å kaste ball..

hun virker tilfreds og er alltid lykkelig, men jeg legger merke til at med en gang jeg snur ryggen til for å gjøre andre ting legger hun seg ned, ser opp på meg og gir meg et stort sukk. som at hun bare venter på neste gang hun kan få litt oppmerksomhet.

Jeg mener ikke at en annen hund skal ta opp den tiden jeg ikke utfyller, men kanskje det vil hjelpe på at hun har noe annet å gjøre de gangene jeg ikke er like tilgjengelig.

Jeg forstår nå at det er bedre å utfylle en ordentlig forklaring mer enn å gi fra seg noen av bitene.

Hvis dere fremdeles mener jeg ikke burde skaffe en kompanjong skal jeg revurdere det :)

Høres ut som hun får sin del av tiden din da (bare vær obs på at ikke alle synes det er like greit at hunder er med i butikker, og i matbutikker er det forbudt).

Hvor gammel er hun? Det er ikke uvanlig at unghunder kjeder seg lett og blir litt rastløse. Jeg holdt å å gå på veggen med min eldste da han var i puberteten...

Får hun noe mental aktivisering, noe som hun kan bruke hodet sitt på? Går du på kurs med henne eller trener noen hundesport? Det kan hjelpe å gi henne noe å tenke på, for eksempel godbitsøk (søk på forumet så får du noen tips) eller leker som krever litt tankearbeid.

Om du har tid, lyst og kapasitet til å ha en hund til så er det sikkert fint, men ikke kjøp en hund til for hennes skyld. :)

Skrevet

Må bare si at jeg har en golden retriver tispe som selv om hun får masse oppmerksomhet, masse kos og masse lek, så legger hun også på gulvet slik du beskriver en del. Ser kjempe trist ut, sukker og bare ser på meg med verdens tristeste øyne :) Men tro meg, min hund får det hun trenger, hun er bare så innmari glad i at det skjer noe, så hvis det er tidspunkt der hun ikke er trøtt og jeg ikke har tid til å finne på noe, så gjør hun slik :) Tror ikke du skal være så redd for at hun er så ensom, hvis du bruker tid på henne ellers, og hun er lykkelig og glad :) Bare pass på at hun får en del mental trening og lek :) Og det er nok mammahjertet vårt som gir oss dårlig samvittighet hele tiden :) For det er ikke lett å se de triste øynene! Men jeg tenker at så lenge jeg vet jeg har gitt henne mye og skal gi henne mer den dagen, så må hun lære seg at det ikke kan skje noe absolutt hele tiden! :)

Hadde nok ikke skaffet meg en til hund, når du ikke føler du får nok tid til den ene :) Da får du jo bare to hunder å ha dårlig samvittighet for, og selv om de kanskje vil ha hverandre, så vil de jo trenge deg like mye, bare at da er det TO hunder som trenger deg :)

Skrevet

Hunden min får oppmerksomhet, men er jo en del alene. Ikke hele dager og slikt, da jeg ikke går på skole eller jobber så altfor mye. Men når jeg er med henne liker hun å ligge for seg selv og leke med bamser eller andre tyggeleker. hun er en veldig selvstendig hund, så jeg føler ikke for å gi henne altfor mye oppmerksomhet, da jeg ikke ser behovet for det. men vil hun leke, så er det fullt fres i huset, og utenfor med hopp og spring.

Men det er da Cleo.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...