Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en liten japansk spisshund-tispe.

Den snilleste lille engelen i verden.

Problemet er at hun virker til å være mye ensom da jeg er mye ute av leiligheten og hun blir igjen alene.

Hun er veldig underdanig selv om hun er veldig teritoriell på matmor, altså meg.

Hun blir lett sjalu, spesielt på større hunder, men hun har i den forstand aldri skadet noen. hun er bare egenrådig.

Spørsmålet da er om det er smart for meg å skaffe en ny hund med tanke på at hun virker til å kjede seg mye og kan virke litt ensom. Isåfall vil det da bli en liten tispevalp slik at hun forstår at hun får være sjefen over den.

Jeg vil også prøve å låne en liten hund i en kortere periode for å se om dette vil fungere.

Men jeg henviser meg allikevel til dere med litt erfaring for råd slik at jeg kan lage den beste situasjonen for den lille jenta mi. <3

post-11247-0-63890400-1341518486_thumb.j

Skrevet

Det beste er jo om hun kan være mer sammen med deg. Er det bare når du er på jobb hun er alene, eller ellers også? Du sier du er mye ute av leiligheten, vil det si at hun er alene hele skole/arbeidsdagen, og så igjen på ettermiddag/kveld når du er med venner eller på andre ting?

Hvis du har mulighet er det nok bedre om hun får være med deg mer. En hund til vil ta mye mer tid, og det er ingen garanti for at det hjelper.

Skrevet

Nei, jeg synes ikke du skal skaffe deg en hund til hvis du er så mye borte. Da får du dårlig samvittighet for to istedet for en. Dessuten er det din jobb som hundeeier å sørge for at hunden din ikke kjeder seg, ikke en annen hund. Det er ikke sikkert de vil ha glede av hverandre, leke sammen eller underholde hverandre på noe vis, hva gjør du da?

  • Like 3
Skrevet

Hvor mye er du borte, og hvorfor kan du ikke ordne det slik at hun ikke er så mye alene? Ha henne med, eller noen passe henne? Eventuelt, hvorfor ha hund om du er så mye borte? Nå vet jeg ikke hvor mye du er borte, men det virker på slik du skrive at det er mye.

:)

Skrevet

Det jeg mente å si at hun er mye alene i noen timer. sjelden mer enn 8 timer, og jeg tar henne med overalt hvor hun kan taes med. butikken, parker, til venner, overnatting, familie osv. hun er mye ute å farter. Jeg er hjemmeværende, men det finnes likevel grenser for hvor mye oppmerksomhet jeg har å gi.

Men det jeg mener er de gangene jeg har liten tid til henne eller når det er tid for at jeg må prioritere andre ting enn å kaste ball..

hun virker tilfreds og er alltid lykkelig, men jeg legger merke til at med en gang jeg snur ryggen til for å gjøre andre ting legger hun seg ned, ser opp på meg og gir meg et stort sukk. som at hun bare venter på neste gang hun kan få litt oppmerksomhet.

Jeg mener ikke at en annen hund skal ta opp den tiden jeg ikke utfyller, men kanskje det vil hjelpe på at hun har noe annet å gjøre de gangene jeg ikke er like tilgjengelig.

Jeg forstår nå at det er bedre å utfylle en ordentlig forklaring mer enn å gi fra seg noen av bitene.

Hvis dere fremdeles mener jeg ikke burde skaffe en kompanjong skal jeg revurdere det :)

Skrevet

Med mindre hun har separasjonsangst klarer hun nok fint og være hjemme i 8 timer alene. De fleste hunder må jo faktisk være alene mens eierne er på jobb og det blir fort 9 timer hver dag 5 dager i uka. Er du borte mye mer enn det er det ikke rettferdig uansett. Jeg dropper ofte sosiale ting, spesielt på hverdagene for jeg vil ikke dra fra hundene mer når de allerede har vært hjemme mens jeg har vært på jobb, selv om jeg har to.. Det er jo ikke slik at de leker og herjer når jeg er vekke, de sover. Ellers så synes jeg det bare er fint at de er rolige. De får ikke herje inne, mosjon får de når vi er på tur og trening. Det skal ikke skje noe hele tiden.

Om du har lyst på to hunder så er det jo ikke noe i veien for det, men da ville jeg ha jobbet litt med de problemene du har med din nåværende hund først også vurdert det. Og kjøpe en hund til og tro at hun skal være sjefen over den er bare dumt. Hva om begge vil være sjef, da får du bare slossing. Her i huset er jeg sjef og de er like på rangen, fordi jeg sier det. De får ikke bråke og trykke ned hverandre.

En venninde av meg hadde to tisper sammen. Den eldste var litt usikker av seg, mens valpen var veldig selvsikker og trygg. Det ble bare slossing.

Skrevet

Det jeg mente å si at hun er mye alene i noen timer. sjelden mer enn 8 timer, og jeg tar henne med overalt hvor hun kan taes med. butikken, parker, til venner, overnatting, familie osv. hun er mye ute å farter. Jeg er hjemmeværende, men det finnes likevel grenser for hvor mye oppmerksomhet jeg har å gi.

Men det jeg mener er de gangene jeg har liten tid til henne eller når det er tid for at jeg må prioritere andre ting enn å kaste ball..

hun virker tilfreds og er alltid lykkelig, men jeg legger merke til at med en gang jeg snur ryggen til for å gjøre andre ting legger hun seg ned, ser opp på meg og gir meg et stort sukk. som at hun bare venter på neste gang hun kan få litt oppmerksomhet.

Jeg mener ikke at en annen hund skal ta opp den tiden jeg ikke utfyller, men kanskje det vil hjelpe på at hun har noe annet å gjøre de gangene jeg ikke er like tilgjengelig.

Jeg forstår nå at det er bedre å utfylle en ordentlig forklaring mer enn å gi fra seg noen av bitene.

Hvis dere fremdeles mener jeg ikke burde skaffe en kompanjong skal jeg revurdere det :)

Høres ut som hun får sin del av tiden din da (bare vær obs på at ikke alle synes det er like greit at hunder er med i butikker, og i matbutikker er det forbudt).

Hvor gammel er hun? Det er ikke uvanlig at unghunder kjeder seg lett og blir litt rastløse. Jeg holdt å å gå på veggen med min eldste da han var i puberteten...

Får hun noe mental aktivisering, noe som hun kan bruke hodet sitt på? Går du på kurs med henne eller trener noen hundesport? Det kan hjelpe å gi henne noe å tenke på, for eksempel godbitsøk (søk på forumet så får du noen tips) eller leker som krever litt tankearbeid.

Om du har tid, lyst og kapasitet til å ha en hund til så er det sikkert fint, men ikke kjøp en hund til for hennes skyld. :)

Skrevet

Må bare si at jeg har en golden retriver tispe som selv om hun får masse oppmerksomhet, masse kos og masse lek, så legger hun også på gulvet slik du beskriver en del. Ser kjempe trist ut, sukker og bare ser på meg med verdens tristeste øyne :) Men tro meg, min hund får det hun trenger, hun er bare så innmari glad i at det skjer noe, så hvis det er tidspunkt der hun ikke er trøtt og jeg ikke har tid til å finne på noe, så gjør hun slik :) Tror ikke du skal være så redd for at hun er så ensom, hvis du bruker tid på henne ellers, og hun er lykkelig og glad :) Bare pass på at hun får en del mental trening og lek :) Og det er nok mammahjertet vårt som gir oss dårlig samvittighet hele tiden :) For det er ikke lett å se de triste øynene! Men jeg tenker at så lenge jeg vet jeg har gitt henne mye og skal gi henne mer den dagen, så må hun lære seg at det ikke kan skje noe absolutt hele tiden! :)

Hadde nok ikke skaffet meg en til hund, når du ikke føler du får nok tid til den ene :) Da får du jo bare to hunder å ha dårlig samvittighet for, og selv om de kanskje vil ha hverandre, så vil de jo trenge deg like mye, bare at da er det TO hunder som trenger deg :)

Skrevet

Hunden min får oppmerksomhet, men er jo en del alene. Ikke hele dager og slikt, da jeg ikke går på skole eller jobber så altfor mye. Men når jeg er med henne liker hun å ligge for seg selv og leke med bamser eller andre tyggeleker. hun er en veldig selvstendig hund, så jeg føler ikke for å gi henne altfor mye oppmerksomhet, da jeg ikke ser behovet for det. men vil hun leke, så er det fullt fres i huset, og utenfor med hopp og spring.

Men det er da Cleo.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...