Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjelltur med hund


Recommended Posts

Jeg og samboer skal gå 3-4 fire dager i fjellet denne uka, er det noen som er drevne på dette som har noen gode tips?

Skal ha med 2 hunder, en unghund på 14 måneder (min Thorvald), og mammaen hans på 4 år. Ingen av de kommer til å gå med kløv.

Maten vi har tenkt er frysetørka vom (provit) pluss tørrfor, pleier dette å være greit? Bør vi ha med noe ekstra i tillegg?

Sånne huggormtabletter, er det noe i det? Er det lurt når man skal et stykke utenfor allfarvei? Har de noen effekt at all? Har hørt så mye frem og tilbake om de, men hvis vi ender opp med å gå et stykke opp i fjellet er det vel kanskje greit?

Ellers, kom gjerne med tips og triks og praktiske ting! Vi kommer til å telte, så vi må ha en begrensing på hvor mye tungt vi kan ta med da, siden vi skal dra på telt, soveposer og all mat til både oss og hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville hatt med huggormtabletter dersom det er noe i dem som virker (noe jeg ikke vet). Moren min sin engelsk setter ble bitt av to huggormbebier, og de tapper seg omtrent for gift og Iver var delvis bevisstløs.

Med tanke på at moren min nylig hadde brukket bekkenet så kunne hun ikke bære ham, og flaks at de møtte en kjentmann oppi fjellet som da hjalpe min tante (som var med) og bære droget på 27kg ned fra fjellet.. om en huggormtablett kan hjelpe til i slike tilfeller vil jeg tro det er verdt det. De gikk i rimelig friskt tempo til bilen med denne tunge hunden på skuldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville hatt med huggormtabletter dersom det er noe i dem som virker (noe jeg ikke vet). Moren min sin engelsk setter ble bitt av to huggormbebier, og de tapper seg omtrent for gift og Iver var delvis bevisstløs.

Med tanke på at moren min nylig hadde brukket bekkenet så kunne hun ikke bære ham, og flaks at de møtte en kjentmann oppi fjellet som da hjalpe min tante (som var med) og bære droget på 27kg ned fra fjellet.. om en huggormtablett kan hjelpe til i slike tilfeller vil jeg tro det er verdt det. De gikk i rimelig friskt tempo til bilen med denne tunge hunden på skuldrene.

Jepp, er det jeg tenker og.. Kjøpes de på apotek eller veterinær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål, jeg ville kanskje ringt veterinær og hørt hva de anbefaler :) Da får du i samme slengen vite om det er verdt å ta dem med!

Hehe, ja. Satser på at de har noen glupe svar til meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huggormtabletter er så vidt jeg har forstått kortison, som demper symptomene ved et evt bitt. F.eks hevelser slik at hunden f.eks ikke kveles av at halsen hovner opp. Jeg kjøpte hos dyrlegen. Hunden skal likevel holdes i ro/ bæres og tas til dyrlegen så fort som mulig. Pillene kjøper bare tid.

Edit:

Jeg hadde med et regndekken som beskyttelse mot mygg, men dine har vel så mye pels at det er vel ikke nødvendig. Pax er litt mer utsatt sånn :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pillene er prednisolon (kortison) og effekten av dem krangles de lärde om... Det er rett og slett veldig lite forskning på hund og ormebitt desverre. Men det jeg har blitt fortalt av veterinären er at det er viktigere at hunden holdes i ro enn å komme seg fort til veterinären - om det er konflikt mellom disse to tingene - feks om du har en stor tung hund som ikke kan bäres og det er langt til vet. er det bedre å ringe noen som kan komme å hente deg enn å få hunden til å gå til bilen selv...

Hva med potesokker? Kan väre en del skifter og sånt på fjellet (alt etter hvor dere skal gå) som hunder lett kan kutte seg på eller bli sårbeinte av - et par ekstra potesokker kan hjelpe veldig...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har delt Myggaen min med Marvin når vi er på fjellet, så han ikke blir så plaget. Men ellers har jeg bare hatt med kobbel, halsbånd og sele. Samt litt snacks. Tar nok med mat til valpen, men eldstemann får et godt måltid når vi er hjemme igjen. Vi skal også på fjellturer i sommer :)

Edit: Jeg har også med førstehjelpsmappe til tobente og firbente

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mye med hunden i fjellet. Første turen hans var 5 uker på tur 10 måneder gammel, og siden det har nærmest alle ferier vært telttur med hund. Hunden var også med på store deler av Norge på langs for noen år siden.

Pakkliste for vår hund:

- kløv (seleverkstedet)

- lett sommerpose (ajungilak kompakt sommer)

- 1/2 lett liggeunderlag (thermarest sin z-rest, lett og isolerer godt (men dyr))

- matskål med lokk. Tupperware rund plastboks med lokk, ca. 1 liter.

- potesalve med tjære. Vi bruker dette på også bare steder når han plages av insekter.

- dekken eller vindtett heldress (for de kaldeste og våteste dagene, kommer an på tur)

- buff (fukter buffen i bekkene i varmt vær, tørr buff i kaldt vær)

- lett turhåndkle (tørke av hunden før vi går i teltet, unngå kald hund).

- potesokk skade, 1 stk. (lang, polstret potesokk for skade)

- potesokk diverse, 4 stk. (bruker sjeldent, men ved såre poter, skråstilt skiffer, etc)

- sele (til leir, eller om vi tar kløven på sekken vår)

- bånd

Angående hoggorm:

Vår veterinær sier også at det er umulig å si om prednisolon vil hjelpe, gi tid eller ikke hjelpe. Hun anbefaler uansett prednisolon for hund som er plaget av mange insektstikk, så vi har med dette. På de lange turene langt fra folk har vi derfor med veneflon og saltvann, og mannen har vært hos veterinæren og lært å sette drypp. Veterinæren skylder ut giften over nyrene med å gi saltvann over tid, så det er det vi akter å gjøre selv. På kortere turer satser vi på å bære hunden ut og håper vi rekker det. Vi anbefales å se an før vi får panikk, mange bitt er tørrbitt og enkelte hunder tåler et bitt eller to uten å bli syke også.

Sovepose:

Soveposen er litt for at hunden også skal holde varmen kalde netter og når den er våt, og litt for at vi merket at han slår seg så mye mer til ro med en "seng". Det er derfor verdt vekten for oss. Kalde netter legger vi hunden mellom oss og hans pose over alle tre.

Mat:

Vi forer oftest med frysetørket vom. Om du skal gjøre dette over tid må du supplere med vitaminer, men under to ukers tid velger vi bare å ha med et måltid eller to med tørrfor i tillegg for å gi litt vitaminer gjennom tørrforet. Vi har en irsk setter hannhund og han spiser 110 gram frysetørket vom 2-3 ganger om dagen. 110 gram fordi det passer akkurat i tupperwareboksen med lokk og er et passelig måltid. Vi har i vom og fyller nesten opp med vann, rister litt og lar det stå i 10-15 minutter før vi serverer. Dersom vi har varmt eller lunkent vann bruker vi det, ellers bruker vi bare kaldt. Fungerer fint for vår hund i hvert fall. Min erfaring er at om vi legger i bløt kvelden før vil ikke hunden ha det, han syns det blir for uferskt rett og slett. Vi har kjøpt vakumpakkemaskin og vakumpakker 110 grams poser, men på turen vi drar på i morgen har vi bare tatt med hele vom-poser, faktisk.

Helse/førstehjelp i samarbeid med veterinær:

- hundebandasje selvklebende

- prednisolon

- skadesokk (på pakkliste lenger opp)

- øyesalve (ved mye vind har vi slitt litt med at øyet renner på lengre turer)

- sårkrem (felles med oss)

- smertestillende

- insektsmiddel (om han trenger påfyll i løpet av turen)

På tur har vi den filosofien at vi er en flokk på tur. Vår hund går derfor alltid inn i teltet, og vi er en eneste stor haug av mennesker og hund. Vi er opptatt av at alle turdeltagerne skal ha det bra, også hunden - så får andre fuglehundeiere heller kalle oss pingler! :-)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode tips! Godt å lese at jeg ikke har vært helt på jordet med sånn jeg har tenkt og planlagt! Første gang det blir en lengre tur med hund, så vil at det skal være en fin tur for både to- og firbeinte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mye med hunden i fjellet. Første turen hans var 5 uker på tur 10 måneder gammel, og siden det har nærmest alle ferier vært telttur med hund. Hunden var også med på store deler av Norge på langs for noen år siden.

Rutilus, kan du sitte på skulderen min neste sommer hvis jeg skal på fjelltur aleine noen uker? :innocent:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helse/førstehjelp i samarbeid med veterinær:

- hundebandasje selvklebende

- prednisolon

- skadesokk (på pakkliste lenger opp)

- øyesalve (ved mye vind har vi slitt litt med at øyet renner på lengre turer)

- sårkrem (felles med oss)

- smertestillende

- insektsmiddel (om han trenger påfyll i løpet av turen)

Jeg har alltid med et lite førstehjelpsskrin for to og firbente. Har alltid med i tillegg til listen din Rutilus: liten saks, liten tube med potesalve (men du har jo sårkrem).

Potesokker og banadsje er ihvertfall det aller viktigste å ha med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rutilus, kan du sitte på skulderen min neste sommer hvis jeg skal på fjelltur aleine noen uker? :innocent:

En av mine første OT'er: Hvis du kjøper deg godt liggeunderlag, kan jeg låne teltet til mamma hvis jeg ikke har fått kjøpt selv. Så kan vi dra på teltur :D

Og så kan vi fiske og slenge i panna over bålet etterpå ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turen er nå gjennomført, og det gikk over all forventning! Hadde med et lite reiseapotek, men fikk ikke bruk for noe - heldigvis. Robuste hunder vi hadde med oss tydeligvis! Potene ble sjekket nøye hver kveld og jevnlig gjennom dagen, men visste ikke tegn til sårhet eller skader. De ble tørket godt hver kveld og delte et liggeunderlag i forteltet. De har virkelig kosa seg på fjelltur begge to, og hadde selv siste dagen (etter å ha gått i nærmere 30 timer de siste tre dagene) overskudd til å leke i snøen. Men for det meste slappet de godt av i alle pauser begge to. Superhunder :D

Takk for alle tips jeg fikk, det frister definitivt med gjentagelse å ta turer med flere overnattinger, når dette gikk så fint!

555972_10151941788370341_529527724_n.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott det gikk bra! :) Hvor gikk dere?

Akkurat hjemme fra en uke i fjellet selv. Det er supert å ha med hund på det! Desverre er hun eldste for gammel, men unghunden er en super turkamerat! Blir noen uker til utover sommeren på oss også. Må bare jobbe litt innimellom :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott det gikk bra! :) Hvor gikk dere?

Akkurat hjemme fra en uke i fjellet selv. Det er supert å ha med hund på det! Desverre er hun eldste for gammel, men unghunden er en super turkamerat! Blir noen uker til utover sommeren på oss også. Må bare jobbe litt innimellom :P

Vi gikk trekanten i Trollheimen vi :) Kjempefin tur! Noe lignende skal så definitivt gjentas, for dette var gøy! Håper vi og rekker noen flere turer i sommer/høst, men det blir nok bare en overnatting. Kos det og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk trekanten i Trollheimen vi :) Kjempefin tur! Noe lignende skal så definitivt gjentas, for dette var gøy! Håper vi og rekker noen flere turer i sommer/høst, men det blir nok bare en overnatting. Kos det og!

Så flott! Har hørt mange som har vært fornøyd med den turen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja. Satser på at de har noen glupe svar til meg :)

Huggormtabletter er så vidt jeg har forstått kortison, som demper symptomene ved et evt bitt. F.eks hevelser slik at hunden f.eks ikke kveles av at halsen hovner opp. Jeg kjøpte hos dyrlegen. Hunden skal likevel holdes i ro/ bæres og tas til dyrlegen så fort som mulig. Pillene kjøper bare tid.

Riktig Krelise!

Jeg spurte veterinæren min om akkurat dette sist jeg var inne(3 uker siden). Det var svaret jeg fikk. Grunnen til at det var så mye om og men med dem, er fordi noen tror hunden blir frisk bare den får tablettene, og de da dropper å gå til dyrlege. Men de gir som sagt, bare litt mer tid, til å gå til dyrlegen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riktig Krelise!

Jeg spurte veterinæren min om akkurat dette sist jeg var inne(3 uker siden). Det var svaret jeg fikk. Grunnen til at det var så mye om og men med dem, er fordi noen tror hunden blir frisk bare den får tablettene, og de da dropper å gå til dyrlege. Men de gir som sagt, bare litt mer tid, til å gå til dyrlegen! :)

Jepp, det var det jeg trodde, og var fint å få det bekreftet både herfra og fra dyrlegen selv. Traff ingen huggorm, så tablettene ble heldigvis ubrukte, for det var langt å komme seg til dyrlegen der vi var, gitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...