Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her inne som har fått hannhunden sin kastrert som vil dele litt erfaringer med meg? Alle erfaringer er interessange å lese :)

For eksempel:

- Hvor lang tid etter operasjonen tok det før hunden ble "normal" igjen?

- Oppsto det noen komplikasjoner?

- Var hunden opptatt av såret sitt? Type ville slikke mye på det?

- Fikk du med smertestillende hjem?

- Brukte du krage eller klær eller lignende?

- Hvordan var matlysta til hunden i dagene etter?

- Hvor mange dager før stingene ble fjerna?

Min ble kastrert mandags ettermiddag og synes fortsatt han er veldig redusert. Inne vil han bare ligge å sove, ute vil han rulle seg og han setter seg ned ofte og klør/slikker febrilsk rundt såret med jevne mellomrom. Kan det være stingene som strammer og er ubehagelige?

Bæsjing tok det et par dager før han gjorde og når han skal tisse er det akkurat som han kvier seg litt først og han tisser heller ikke like mange steder som han bruker når han er ute.

Han får pencilin som han skulle ha i en uke men smertestillende har vi ikke fått med så det har han ikke fått.

Nå bruker han body inne (ikke krage) og lurer litt på om det er den som gjør at han er så innmari passiv inne, han HATER klær og begynner å skjelve når jeg skal ta den på igjen når vi har vært ute stakkars. Men han lar jo ikke såret være i fred hvis han ikke har den på og jeg kan jo ikke passe på ham hvert eneste sekund heller :/

Kan jo legge til at han har ikke bare fått fjernet testiklene men hud og alt.

Skrevet

Min hannhund ble kastrert for et par år siden, så kan jo si noe om hvordan det var :)

Han hadde en testikkel sittende fast oppe i buken, så hans kastrering var jo litt mer komplisert enn en vanlig kastrering der begge testiklene er nede i pungen. Han var meget redusert i et par uker etter operasjonen. Det var på et såpass nivå at jeg angret på hele greia... Det var tydelig at han hadde vondt, men vi fikk med smertestillende i flytende form som han skulle få i 5 dager eller så. Jeg syntes ikke det holdt med de 5 dagene, da det var tydelig at han fortsatt hadde vondt. Så jeg ga han smertestillende i et par dager til... Kan ikke huske at det var noe spesielt med matlysten hans, men jeg husker at han var veeeeldig forsiktig når han var på do. Han var også veldig opptatt av stingene/såret og ville gjerne slikke. Brukte krage.

Han ble plutselig veldig usikker rundt andre (hann)hunder etter kastreringen. Han var faktisk livredd dem. Men det gikk over etter noe tid. Han ble fort akkurat den samme som han var før kastreringen :)

Skrevet

Min forrige hannhund var kastrert så kan si litt om hvordan jeg husker det - selv om det er en stund siden nå...

Han gikk selv hjem fra veterinären (ca 15 min å gå) på ettermiddagen og hadde ingen problemer med å löfte på beinet og tisse, men tok jo litt lenger tid enn vanlig.

Vi fikk med smertestillende hjem (men husker ikke hvor mye) og han måtte gå med krage for han var ram til å sleike seg...

Det grodde veldig fint og fort og hadde ingen problemer med såret i det hele tatt.

Den förste forandringen jeg merket på ham var at han röytet noe heftig - mista lövemanken sin bla og den kom aldri tilbake. Så ble han mye mer intressert i mat, han la på seg ganske kraftig (noe som var positivt, da han var aaaalt for tynn når han ble kastrert).

Ellers var han som vanlig. Samme bikkja som jeg hadde för bortsett fra at han var interessert i mat og ikke brydde seg om tispene i nabolaget löp lenger...

Skrevet

Tusen takk for svar begge to, godt å høre at de ble som de var før til slutt :)

Helt forferdelig å se ham så redusert som han er nå, skulle gjerne ha vært foruten kastreringa kjenner jeg :/ Men i dag kom søstera mi hjem en tur og han ble helt vill når hun kom (veldig veldig glad) og var litt mer seg selv en stund. Virker jo ikke som det er noe "feil" med ham annet enn at han bare vil ligge å sove/hvile. Tar vel på med en sånn operasjon kan jeg tro :/

Hvis flere har erfaringer blir jeg veldig glad hvis dere tar dere tid til å dele :)

Skrevet

En nabo har to små hunder og den ene (hannhunden) der ble kastrert for ca tre uker siden. Han er 3½ år. De første dagene ville han også bare ligge inne og slappe av, og helst ikke gå ut i det hele tatt. De første dagene måtte de bære han med på tur for å få han med overhodet, og så bare sette han ned her og der for at han skulle få gjort fra seg. Så jeg tror det er ganske normalt at noen hunder reagerer sånn.

To uker etter inngrepet begynte han plutselig å våkne til live igjen og begynt å bli som før igjen. Jeg har ikke sett han med hverken krage eller body siden kastreringen fant sted, ikke når de har vært her eller når vi har vært på besøk i hagen hos de. Mulig han har hatt det på seg om natten eller noe,eller f.eks. bare innendørs, men han har gått mye uten såvidt jeg har sett. Har glemt å spørre om han har brukt det overhodet.

Skrevet

I dag måtte min i narkose igjen stakkars :/ Ei uke etter kastrering ville han fortsatt bare ligge i ro på plassen sin, og når vi var ute ville han fortsatt bare slikke febrilsk på stingene med jevne mellomrom, og såret var fortsatt hovent.

Fikk veterinæren til å se på det og det så ikke bra ut syntes han så vi måtte ta opp stingene og skjære vekk dødkjøtt (som var den delen av såret som jeg har vært mest bekymra for siden det var så rødt uten at vi hadde skjønt at det var dødkjøtt) og sårkantene og sydde på nytt. Så nå er det nye 10-12 dager til før vi kan ta stingene. Skulle få enda mer antibiotika og få smertestillende denne gangen så får vi bare håpe at det løser seg nå. Stakkars hunden min <3

Skrevet

Har kastrert tre hanhunder. Den første pga hyperseksualitet, den andre pga kul på testikelen og den tredje pga forstørret prostata. Førstnevnte hadde ytre sting og han hadde vondt i dem en stund. Tydelig at det reiv og var til plage. De to andre fikk innvendige sting og var kjapt på beina igjen og så ikke ut til å la seg merke med at de hadde blitt operert. Alle tre hadde skjerm på seg og så vidt jeg husker fikk vi smertestillende med hjem. Matlyst hadde de med en gang alle tre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...