Gå til innhold
Hundesonen.no

Tiden etter kastrering?


Recommended Posts

Er det noen her inne som har fått hannhunden sin kastrert som vil dele litt erfaringer med meg? Alle erfaringer er interessange å lese :)

For eksempel:

- Hvor lang tid etter operasjonen tok det før hunden ble "normal" igjen?

- Oppsto det noen komplikasjoner?

- Var hunden opptatt av såret sitt? Type ville slikke mye på det?

- Fikk du med smertestillende hjem?

- Brukte du krage eller klær eller lignende?

- Hvordan var matlysta til hunden i dagene etter?

- Hvor mange dager før stingene ble fjerna?

Min ble kastrert mandags ettermiddag og synes fortsatt han er veldig redusert. Inne vil han bare ligge å sove, ute vil han rulle seg og han setter seg ned ofte og klør/slikker febrilsk rundt såret med jevne mellomrom. Kan det være stingene som strammer og er ubehagelige?

Bæsjing tok det et par dager før han gjorde og når han skal tisse er det akkurat som han kvier seg litt først og han tisser heller ikke like mange steder som han bruker når han er ute.

Han får pencilin som han skulle ha i en uke men smertestillende har vi ikke fått med så det har han ikke fått.

Nå bruker han body inne (ikke krage) og lurer litt på om det er den som gjør at han er så innmari passiv inne, han HATER klær og begynner å skjelve når jeg skal ta den på igjen når vi har vært ute stakkars. Men han lar jo ikke såret være i fred hvis han ikke har den på og jeg kan jo ikke passe på ham hvert eneste sekund heller :/

Kan jo legge til at han har ikke bare fått fjernet testiklene men hud og alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund ble kastrert for et par år siden, så kan jo si noe om hvordan det var :)

Han hadde en testikkel sittende fast oppe i buken, så hans kastrering var jo litt mer komplisert enn en vanlig kastrering der begge testiklene er nede i pungen. Han var meget redusert i et par uker etter operasjonen. Det var på et såpass nivå at jeg angret på hele greia... Det var tydelig at han hadde vondt, men vi fikk med smertestillende i flytende form som han skulle få i 5 dager eller så. Jeg syntes ikke det holdt med de 5 dagene, da det var tydelig at han fortsatt hadde vondt. Så jeg ga han smertestillende i et par dager til... Kan ikke huske at det var noe spesielt med matlysten hans, men jeg husker at han var veeeeldig forsiktig når han var på do. Han var også veldig opptatt av stingene/såret og ville gjerne slikke. Brukte krage.

Han ble plutselig veldig usikker rundt andre (hann)hunder etter kastreringen. Han var faktisk livredd dem. Men det gikk over etter noe tid. Han ble fort akkurat den samme som han var før kastreringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hannhund var kastrert så kan si litt om hvordan jeg husker det - selv om det er en stund siden nå...

Han gikk selv hjem fra veterinären (ca 15 min å gå) på ettermiddagen og hadde ingen problemer med å löfte på beinet og tisse, men tok jo litt lenger tid enn vanlig.

Vi fikk med smertestillende hjem (men husker ikke hvor mye) og han måtte gå med krage for han var ram til å sleike seg...

Det grodde veldig fint og fort og hadde ingen problemer med såret i det hele tatt.

Den förste forandringen jeg merket på ham var at han röytet noe heftig - mista lövemanken sin bla og den kom aldri tilbake. Så ble han mye mer intressert i mat, han la på seg ganske kraftig (noe som var positivt, da han var aaaalt for tynn når han ble kastrert).

Ellers var han som vanlig. Samme bikkja som jeg hadde för bortsett fra at han var interessert i mat og ikke brydde seg om tispene i nabolaget löp lenger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar begge to, godt å høre at de ble som de var før til slutt :)

Helt forferdelig å se ham så redusert som han er nå, skulle gjerne ha vært foruten kastreringa kjenner jeg :/ Men i dag kom søstera mi hjem en tur og han ble helt vill når hun kom (veldig veldig glad) og var litt mer seg selv en stund. Virker jo ikke som det er noe "feil" med ham annet enn at han bare vil ligge å sove/hvile. Tar vel på med en sånn operasjon kan jeg tro :/

Hvis flere har erfaringer blir jeg veldig glad hvis dere tar dere tid til å dele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabo har to små hunder og den ene (hannhunden) der ble kastrert for ca tre uker siden. Han er 3½ år. De første dagene ville han også bare ligge inne og slappe av, og helst ikke gå ut i det hele tatt. De første dagene måtte de bære han med på tur for å få han med overhodet, og så bare sette han ned her og der for at han skulle få gjort fra seg. Så jeg tror det er ganske normalt at noen hunder reagerer sånn.

To uker etter inngrepet begynte han plutselig å våkne til live igjen og begynt å bli som før igjen. Jeg har ikke sett han med hverken krage eller body siden kastreringen fant sted, ikke når de har vært her eller når vi har vært på besøk i hagen hos de. Mulig han har hatt det på seg om natten eller noe,eller f.eks. bare innendørs, men han har gått mye uten såvidt jeg har sett. Har glemt å spørre om han har brukt det overhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag måtte min i narkose igjen stakkars :/ Ei uke etter kastrering ville han fortsatt bare ligge i ro på plassen sin, og når vi var ute ville han fortsatt bare slikke febrilsk på stingene med jevne mellomrom, og såret var fortsatt hovent.

Fikk veterinæren til å se på det og det så ikke bra ut syntes han så vi måtte ta opp stingene og skjære vekk dødkjøtt (som var den delen av såret som jeg har vært mest bekymra for siden det var så rødt uten at vi hadde skjønt at det var dødkjøtt) og sårkantene og sydde på nytt. Så nå er det nye 10-12 dager til før vi kan ta stingene. Skulle få enda mer antibiotika og få smertestillende denne gangen så får vi bare håpe at det løser seg nå. Stakkars hunden min <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kastrert tre hanhunder. Den første pga hyperseksualitet, den andre pga kul på testikelen og den tredje pga forstørret prostata. Førstnevnte hadde ytre sting og han hadde vondt i dem en stund. Tydelig at det reiv og var til plage. De to andre fikk innvendige sting og var kjapt på beina igjen og så ikke ut til å la seg merke med at de hadde blitt operert. Alle tre hadde skjerm på seg og så vidt jeg husker fikk vi smertestillende med hjem. Matlyst hadde de med en gang alle tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...