Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg planlegger at hund nr to skal komme i hus neste sommer. En hund jeg vil jobbe mot å få godkjent som terapihund og ha den med i min utdanning innen hund. Kløv, agility, triks og mer blir også prioritert. Jeg hadde bestemt meg for kongepuddel, funnet drømmeoppdretter og lenge vært sikker på valget mitt, men nå begynner jeg å tvile. Jeg ser ikke på det som noe problem at jeg vil trives med og takle det, men samfunnet generelt. Skal man først ha to hunder blir man jo bedre "tatt i mot" med en mellomstor hund og en liten knøtt kontra to av litt str. Så nå vurderer jeg å legge kongepuddelen på vent og finne en mindre rase.

Jeg har en familie som ikke har noe interesse for hunder. Jeg bor alene, men har flyttet mye og kommer vel til å flytte en del.

Jeg ser på det som viktigere samme str at hunden er rolig inne og ikke gjør noe av seg om man er på besøk osv, enn at den ene hunden er liten men propell.

Hva er deres erfaringer med dette?

Desverre tar jeg lett ting til meg og jeg kjenner jeg ikke orker å få spydige kommentarer av bekjente stadig vekk.

Skrevet

Mellom,dverg eller toypuddel? :)

EDIT: De er lette å ha med overalt og er som en stor i liten pakke, men skal jeg være helt ærlig så blir folk flest mest sjarmerte av min store da hun er roligheten selv. Den store elsker å få kos og kan gjerne sitte hos en som bare vil klappe, mens mellompuddelen liker best å leke. Begge er like gode og rolige inne og kan absolutt fungere som terapihund. Vi har faktisk vurdert å trene den store til å bli terapihund, men vi har ikke nok tid til det.

Skrevet

Jeg planlegger at hund nr to skal komme i hus neste sommer. En hund jeg vil jobbe mot å få godkjent som terapihund og ha den med i min utdanning innen hund. Kløv, agility, triks og mer blir også prioritert. Jeg hadde bestemt meg for kongepuddel, funnet drømmeoppdretter og lenge vært sikker på valget mitt, men nå begynner jeg å tvile. Jeg ser ikke på det som noe problem at jeg vil trives med og takle det, men samfunnet generelt. Skal man først ha to hunder blir man jo bedre "tatt i mot" med en mellomstor hund og en liten knøtt kontra to av litt str. Så nå vurderer jeg å legge kongepuddelen på vent og finne en mindre rase.

Jeg har en familie som ikke har noe interesse for hunder. Jeg bor alene, men har flyttet mye og kommer vel til å flytte en del.

Jeg ser på det som viktigere samme str at hunden er rolig inne og ikke gjør noe av seg om man er på besøk osv, enn at den ene hunden er liten men propell.

Hva er deres erfaringer med dette?

Desverre tar jeg lett ting til meg og jeg kjenner jeg ikke orker å få spydige kommentarer av bekjente stadig vekk.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil ha en mindre hund? Bare pga kommentarene? Tipper det er like lett å få leilighet med en veloppdratt kongepuddel som en liten hund.

Og altså: Ikke bry deg om kommentarene. Det er dem sitt eget tap om de ikke skjønner gleden med hund. Ettersom du blir eldre, så kommer du nok til å bry deg mindre og mindre om det uansett. :)

Skrevet

Det er jo du som skal ha hunden, ikkje samfunnet, så sånn sett hadde eg ikkje tenkt så mykje over kva alle andre seier så lenge du sjølv føler du kan takle det å ha to hundar med litt størrelse.

Og når det kjem leige av leilighet/hybel, så kjem det vel mest an på lynnet på hunden, så sant dei tillater hund i utgangspunktet. Og då burde ikkje størrelsen ha så mykje å sei heller ;)

Skrevet

En kongepuddel har finfin størrelse, er en hund som ikke virker skremmende for folk flest og som er ofte lettlærte og hyggelige. Hvis det er en kongepuddel du virkelig vil ha, så er mitt forslag at du fortsetter på den tanken litt til :)

Bakdeler med en kongepuddel-størrelse kontra en god del mindre hund er jo ting som at de koster mer i kost, dyrere på togreiser, tar mer plass, problemer på en hund viser bedre jo større de blir, dyrere hvis de blir syke mtp medisindoser, pelsstell er dyrere jo større de er. Det er vel også slik at en liten og "enkel" hund kanskje lettere å få hundepass til framfor et lite knøtt.

Men hvis du har to mellomstore/store hunder og viser kontroll og ro så tror jeg ikke det vekker store reaksjoner fra omverden. Isåfall er det de selv som bør bite i seg surmulinga ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...