Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsforsikring som en del av hundeforsikringen?


MiO
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Jeg har livsforsikring på han nå, men har bestemt meg for at når jeg får en hund til, skal jeg droppe livsforsikring på dem begge. Hehe det er veldig logisk i mitt hode :lol: Nå som jeg bare har en vil jeg "trenge" å ha råd til å kjøpe en ny hund så snart jeg finner en jeg ønsker, men når jeg har to vil jeg ikke bli helt uten hund, selv om en av dem dør, og vil ikke ha like stort behov for å få meg ny hund med det første. Men å sitte lenger enn nødvendig uten hund i det hele tatt pga økonomi, det vil jeg ikke (ok, nå har jeg jo sparekonto og har spart opp til valp allerede, så jeg kunne sikkert droppa livsforsikringa allerede nå). Men veterinærforsikring blir det uansett. Jeg vil ikke risikere hunden min sitt liv for at jeg kanskje ikke har råd til livsviktig behandling akkurat når den trenger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mine forsikret. Jeg hadde min første forsikret, og min andre til han var 3-4 år. På 18 år har jeg hatt utgifter på ca. 10.000 som kunne blitt dekket av forsikringen (dersom knukken valpetann blir dekt, det er jeg ikke helt sikker på, om ikke det blir dekket er det bare 4.000 som jeg kunne fått noe tilbake av) (4.000 ble det, dette var på min første hund). Skulle jeg betalt forsikring i disse 18 årene så hadde jeg betalt rundt 30-40.000 pr idag.

Men jeg vurderer allikevel forsikring på mine nå, fordi jeg helt klart ser fordelen av en forsikring dersom uhellet skulle være ute.

Jeg har ikke bestemt meg om jeg da skal ha med eller uten livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg tegna forsikring hos Gjensidige så var livsforsikring et must for å kunne ha veterinærforsikring, men jeg ønsker egentlig ikke livsforsikring og har da satt en verdi på 1,500kr på Yaris.. om han skulle dø, så er det i pengene jeg vil ha. Og når jeg i så tilfelle er klar for ny hund så vil det rett og slett bare være en av punktene å få penger, det viktigste er jo kombinasjon og slikt. De fleste oppdrettere er jo greie med nedbetalingsplaner og slikt dersom man får et god forhold fra starten av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har livsforsikring på begge mine, men skal kutte den ut ved neste hovedforfall. Grunnen til det er at jeg føler de er dekka nok gjennom øvrige forsikringer, og dersom en av dem skulle dø, så klarer jeg nok å komme opp med penger til ny valp idet en interessant kombinasjon dukker opp, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere hva? Jeg lyver!

Jeg har veterinærforsikring på min hund, MEN ikke som dekker medisiner og materieller! DET var det min dyrlege sa at ikke var nødvendig! Ble så usikker at jeg ble nødt for å sjekke hvordan det stod til med forsikringen til Nokasen :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke livsforsikring, for meg er ny hund en ny "grunnutgift" som jeg tar den dagen det blir behov for det.

Jeg har heller brukt pengene på på en utfyllende veterinærforsikring med medikamenter og behandling.

Betaler over 2000,- for én hund uten livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivo har en livsforsikring på 16 000,-

For at jeg skal få en ny hund der om Ivo er nå så krever det ufattelig mye trening og kurs og om ikke mangen årene vil jeg begynne å tenke på ny hund og da samtidig spare opp til ny hund og spare opp en god del sånn at jeg kan gi den nye hunden den samme treningen og kursene den trenger for å komme der jeg vil ha den. Skal Ivo plutselig forsvinne nå så har jeg ikke penger til ny hund og heller ikke penger sånn at jeg er sikker på at den kan få alt det jeg ønsker at den skal få for å komme der jeg vil ha den og da er faktisk de 16 000kr et must... Har også elite forsikring på han for den samme summen så skal han plutselig bli skadet og miste evnen til å kunne være den konkurranse hunden og den redningshunden han skal være så sitter jeg igjen med mulighet til å starte med ny hund så fort jeg finner et passende kull.

Ellers så er han forsikret så godt han kan tror jeg. Veterinærforsikring på 45 000,- medisin 3000,- rehabelitering 5000,- og spesial

45 000,-. Han har egentlig ikke hatt de store skadene utenom en brukket klo men han har hatt god bruk for forsikringen sin for det om. Her tar vi en sjekk ekstra i steden for en for lite så han har mer enn 1 gang vært gjennom en grundig skjekk hos dyrlegen med røntgen og hele pakka etter at han har fått seg en smell på trening.

Minien har ikke livsforsikring. Han har en like god veterinærforsikring som Ivo men ingen livsforsikring. Den dagen han forsvinner så skal han ikke erstattes på noe vis. Han er her så lenge han er her men når han en dag forsvinner så har jeg ikke planer om en ny mini. Han er bare en kosehund og en turkamerat og det er ikke like mye arbeid som kreves for å finne en ny som han, det er heller ingen arbeid som kreves for å få en ny hund der han er i dag og dermed ikke et "økonomisk tap" hvis det skulle skje han noe.

Endret av Arielle
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...