Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk ulvehund vs Skotsk hjortehund vs Grand Danois ..


jlkm
 Share

Recommended Posts

Ja, vi har lyst på en gigant .. en gigantisk lekekamerat til Gaia!

Vi har altså ei OES tispe som nærmer seg to år nå, og begynner å innse at vi nok kunne tenkt oss til å ha enda en hund. Litt for vår del, og litt for Gaias del - vi liker å tro der kunne være noen fordeler med å gi henne en "søster" (eller bror??).

Kanskje kunne hun da kanalisere litt av energien hun øser over oss, på denne andre. Vi flytter nå, til et større hus med stor, inngjerdet hage (ca halvannet mål) og uante turmuligheter i terrenget rundt, så her skulle forholdene ligge til rette for et godt hundeliv for både en og to og kanskje tre hunder.

Og så er de jo så flotte da, disse sværingene. Spesielt er det ulvehunden eller hjortehunden vi spekulerer på, men GD er jo også flotte. GD virker dog å være en litt større håndfull enn de to andre, kan det stemme?

Hadde vært interessant å høre hva dere med erfaring med disse rasene tenker, hva er fordeler og baksider med de ulike, hvordan sammenlikner man dem?

Såvidt jeg skjønner er jo både ulvehunden og hjortehunden regnet som rolige, greie hunder som ikke nødvendigvis gjør veldig mye ut av seg. Men hvordan er valpetiden? Jeg ser for meg at det blir ikke småskvetter når giganten ikke rekker å komme seg ut for å tisse .. de blir vel temmelig raskt ganske store?

Og så er jo dette jakthunder da. Vi som er godt vant med at gjeterhunden Gaia ikke har behov for å ta lange turer på egen hånd og foretrekker å holde seg med "flokken" sin feks når vi går turer i fjellet, er jo litt redde for at en hund med mer jaktbehov kanskje vil være mer utfordring å holde styr på - eller kan man regne med at disse er såpass "familiekjære" at de ikke ut av det blå får lyst til å ta seg en tretimers tur på egen hånd?

Og kløv - det er vel ikke noe problem å henge kløv på disse store?

Og pels da. Nå har vi jo en pelshund, og er forsåvidt ikke ukjente med pelsstell sånn sett, men det er noe med å begrense mengdene litt. Vi trenger kanskje ikke en til hund med såpass stort behov for pelsstell. Og Gaia røyter ikke, det er fantastisk. Disse gigantene, røyter de mye? Må man børste og styre voldsomt, eller nøyer de seg med en dusj og en børst i ny og ne?

Jeg møtte en hjortehund for en tid tilbake, og denne sjarmerte stort. Så er det nok kanskje også disse vi skjeler mest til .. kanskje.

Uansett, input er velkomment! Her er det greit å ha alle eventualiteter på bordet før vi bestemmer oss - og vi har det ikke travelt ;)

Eventuelt - om der finnes andre raser, med litt av samme type "gemytt" og væremåte som disse gigantene, skulle det også være interessant å høre mer om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjortehunden lever litt lengre enn de to andre,men er også vanskligere å få tak i. Begge myndene ihvertfall bør du regne med at tar litt på inventar som unghunder,noe de er leeenge :)) Jeg hadde helt klart valgt hjortisen,men som sagt - få kull gjør dem litt vanskelige å få tak på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjortehunden lever litt lengre enn de to andre,men er også vanskligere å få tak i. Begge myndene ihvertfall bør du regne med at tar litt på inventar som unghunder,noe de er leeenge :)) Jeg hadde helt klart valgt hjortisen,men som sagt - få kull gjør dem litt vanskelige å få tak på.

Ja, der er ikke fryktelig mange oppdrettere. Men som sagt, vi har det ikke travelt, så om vi bestemmer oss så får det ta den tiden det tar - innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Forstår det slik at de ikke regnes som voksne og fullvokste før de er ca 3 år, det er klart det er en lang unghundperiode der som nok kan være slitsomt for både eiere og inventar .. det er nok et poeng å ta med seg ja ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, der er ikke fryktelig mange oppdrettere. Men som sagt, vi har det ikke travelt, så om vi bestemmer oss så får det ta den tiden det tar - innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Forstår det slik at de ikke regnes som voksne og fullvokste før de er ca 3 år, det er klart det er en lang unghundperiode der som nok kan være slitsomt for både eiere og inventar .. det er nok et poeng å ta med seg ja ;)

Hjortehunden jeg kjenner har vært veldig rolig og grei innendørs, og hun er vel 2 år. Veldig mynde. En flokk hjortehunder merker man ikke vistnok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjortehunden jeg kjenner har vært veldig rolig og grei innendørs, og hun er vel 2 år. Veldig mynde. En flokk hjortehunder merker man ikke vistnok :)

Beklager om spørsmålet er dumt, men .. hva legger du i "veldig mynde"?

Jeg har lite erfaring med mynder.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager om spørsmålet er dumt, men .. hva legger du i "veldig mynde"?

Jeg har lite erfaring med mynder.. ;)

Rolige og verdige inne. Ikke "tussete" liksom :) Hun jeg kjenner har mange portiser også, og DE merker man :P Hehe. Uten at de er urolige av den grunn, de bare gjør mere ut av seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette med pelsstell er interessant. Men napping? Her må jeg innrømme jeg er grønn, mulig fruen vet mer, men .. hva innebærer det?

Man plukker pelsen av hunden med fingre eller en spesiell kniv. Dette gjøres på denne måten for å opprettholde pelskvaliteten - man tar rett og slett noen hår i gangen og napper dem av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjortehunden skal vel ikke nappes? Ulvehunden skal :-)

De store myndene er ganske annerledes enn grander, så det spørs jo veldig hva man er ute etter. Hjortehundene jeg har møtt er noe "katteaktige" i sitt vesen, verdige, nærmest utilgjengelige for fremmede og myke hunder. Nyyydelige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg valgt Hjortehund, og er en lykkelig eier av to fantastiske skapninger. De er vidunderlige på alle områder.

Beste måten du kan danne deg et ordentlig inntrykk av de alternative rasene er å oppleve dem selv. Snakk med raseklubben og hør om de kan gi deg navn på noen som bor i nærheten av deg. Kontakt dem og spør om å få komme å hilse på hunden/rasen der. Da opplever du en hund som er rolig og avslappet i sitt hjemmemiljø. På de vedlagte hjemmesidene finner du også oversikt over oppdrettere i Norge og Sverige.

Vet ikke hvor du bor men er det i Oslo området så kontakt meg hvis du vil hilse på hundene mine. Legger ved linkene til

Hjortehundens rasebeskrivelse: http://www.hjortehund.no/?page_id=407

Hjortehundklubben i Norge: http://www.hjortehund.no/

Hjortehundklubben i Sverige: http://hjorthundklubben.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo ulvehund desidert mitt hjertebarn, og ut av de tre ville jeg blindt valgt ulvehund igjen (min døde i juni i fjor).

Siden du bekymrer deg for jaktinstinkt, det er veldig lite av det i ulvehundene, generelt instikter er det lite av. Ja, de kan finne på å løpe etter om de ser f. eks rådyr på andre siden av jordet, men det blir gjerne bare en liten sprint og så er interessen borte.

Inne er de helt fantastiske, du merker omtrent ikke at de er der (kanskje når du skal spise og et lite skjegg prøver å snike seg innover bordet..!). De krever ikke mengder med aktivisering, har du en OES så vil den helt fint klare seg med det dere gjør til vanlig. De liker å strekke ut i løpet av en tur, altså en liten sprint eller to, og så er de fornøyde. Jeg hadde aldri noen problemer med at min løp av stien eller innover i skogen, hun likte å være i nærheten og bare tusle i rolig tempo. Kan absolutt ikke se for meg en ulvehund på tretimerstur alene :) . Du kan fint kløve med dem når de er voksne i kroppen. Å trekke noe med dem (eks. på vinteren) tror jeg ikke de har interesse for, det blir for mye "jobb", hehe.

De spiser mindre enn du tror, noe som kanskje står i stil med det bedagelige livssynet de har.

En dusj i ny og ne er nok, vi nappet Mona sjelden og du "må" ikke nappe. Jeg syns de er fine når de er litt rufsete på enkelte steder og mer frisert på andre steder. Du kan børste med vanlig børste, da slipper du at alle hårene detter av i sofaen din ;) . Røyter mindre enn f. eks retrieverraser, men de er ikke røytefrie.

Fordeler: Ekstremt godt temperament, det skal nesten ikke gå an å få en ulvehund med dårlig gemytt. Jeg har hørt om èn tispe som ble aggressiv rett etter hun fikk et kull, og hun ble avlivet og valpene satt bort til en annen tispe. De er tvers gjennom snille.

Trenger ikke mengder med aktivisering, så de tilpasser seg veldig enkelt i huset.

Ulemper: Tar stor plass i bil, hvis du vil ha bur inne så må det være veldig stort. Du bør lete etter en oppdretter som fokuserer på helse da det finnes hjerteproblemer, kreft og noe HD.

Personlig syns jeg ulvehunden er mye finere enn hjortehund, men det er fordi jeg liker at de er prosenten kraftigere i hodet og kroppen. Smakssak!

GD'en har jeg inntrykk av at er "mer", litt skarpere, noe vokt?

Jeg vil ha en ulvehund igjen i fremtida, men det er enda for tidlig.

Her er noen bilder av Mona, både nappet og unappet:

agility0312.jpg

IMG_55492.jpg

mona12.jpg

1.jpg

mona2011.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ser jo ut som hun tramper ihjel Siri! Jeg har mange sånne bilder hvor det ser helt groteskt ut :lol:

NB: Det var som regel alltid den lille saken som ertet på seg den store, men den store lodne endte alltid med å se skyldig ut pga. størrelsesforskjellen! :P

Edit: For de som ikke vet det så var både ulvehunden og aussien min, og de skadet hverandre aldri, bare sånn tilfelle, hehe..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert ikke vanlig, men jeg nevner likevel at jeg kjenner til en irsk ulvehund som stakk etter hjort på fjellet og ble borte. Hun ble raskt "vill" og folkesky, og måtte avlives når de endelig fikk tak i henne fordi hun var så utsultet. Så i enkelte hunder er instinktene sterkere enn vettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert ikke vanlig, men jeg nevner likevel at jeg kjenner til en irsk ulvehund som stakk etter hjort på fjellet og ble borte. Hun ble raskt "vill" og folkesky, og måtte avlives når de endelig fikk tak i henne fordi hun var så utsultet. Så i enkelte hunder er instinktene sterkere enn vettet.

Klart det kan være jaktinstinkter i en ulvehund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro det, jeg har ikke personlig hørt om noen, men jeg tviler ikke på at det kan skje. Det er jo alltid en risiko med alle raser. De jeg har kjent og kjent over nett har vært mer som min, det er ikke så interessant å løpe langt avgårde når den første sprinten er unnagjort.

Det er ganske tydelig når en mynde ser noe langt der borte, du ser hele holdningen endrer seg og hodet går opp. Da er det greit å følge med :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke ulvehunden godt nok til å vite mye om jaktinstinktet deres. Det er helt sikkert noe blandet, men jeg ville ikke tatt lett på det og tro at det ikke finnes. I en av mine bøker om mynder står det blant annet: "I think it is relevant to recall here that, the Deerhound having been used in the creation of the Irish Wolfhound as we know it today, the exemplary temperameent of the Deerhound is in the blood of the Wolfhound too. A word of caution though. Irish Wolfhounds, and Deerhounds for that matter, because of their hunting instincts, have been known to chase and kill cats. In the heat of the chase he does not always give enough consideration to what his quarry actually is."

Er man bekymret for jaktinstinkter er kanskje GD et bedre valg, men jaktinstinktene til myndene (som er variert og individuelt, men generelt sett finnes det) er normalt ikke et problem for eierne. Jeg opplever det i hvert fall ikke som noe strevsomt, og jeg har en hund med ganske bra jakt i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Kommer nok an på hva slags typer man liker om man skal velge mellom hjortehund eller ulvehund. Hjortehunden er mindre og mer "snipete" i hodet, ulvehunden har jo et langt tyngre og kraftigere uttrykk.

Åhhh vil ha ulvehund igjen...det er lov å drømme :D .

irish_wolfhound_0035_phototheque.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...