Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjent HD-status, hvor viktig er det?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg leter og leter etter "den perfekte valpen", og jeg innser etterhvert at jeg muligens må svelge noen kameler når det kommer til HD-rønting av foreldredyrene.

Rasen jeg skal ha er (selvsagt) sheltie, og dessverre er det enda altfor få som røntger avlsdyrene, og da særlig tispene. Det jeg lurer på, er hva sier forsikringsselskapene om å forsikre valper der foreldrene ikke er røntget?

Og hva ville dere gjort? Er jeg gal som faktisk vurderer å kjøpe valp etter urøntgede foreldre?

Skrevet

Det er jo som alt annet opptill deg :) Du får ikke noe igjen på forsikringen din om hunden har HD etter ikke røntget foreldre- etter det jeg har skjønt. Om den får direkte plager i forbindelse med HD'n så vet jeg ikke hvordan det er... Men det var kanskje AnetteH?

Hva jeg personlig ville ha gjort? Leitet enda litt mer etter røntget foreldre :)

Skrevet (endret)

Jeg har 2 stk hunder der foreldrene ikke er røntget, og 1 hvor mor er røntget. Sånn er det med en rase hvor få røntger og det er så og si kun i norden det skjer. Så ja, jeg driter i det hvis det er en valp jeg vil ha :lol: Men jeg røntger mine egne da.

Red: Det er ikke noe stress å forsikkre en sånn valp, men forsikkringa dekker ikke HD plager der foreldrene ikke er fri røntget.

Endret av Trym&Tuva
Skrevet

Så ja, jeg driter i det hvis det er en valp jeg vil ha :lol:

Spørsmål av nysjerrighet?

Er helse mindre viktig enn utseende for deg da? Eller finnes ikke HD-problemer på rasen? (Ergo alle som røntges er fri)

  • Like 1
Skrevet

Spørsmål av nysjerrighet?

Er helse mindre viktig enn utseende for deg da? Eller finnes ikke HD-problemer på rasen? (Ergo alle som røntges er fri)

Nei, helse er ikke mindre viktig enn utseende, men helse for meg er så mye mer enn bare HD. Og jo det er problemer med HD innen rasen.
Skrevet

Jeg har også en rase hvor "ingenting" tradisjonelt har blitt sjekka, noe vi ser litt følgene av i dag, når flere og flere faktisk tar seg bryet med å undersøke hundene sine. Vi har ekstremt mange eksempler på at bikkjer blir 15-16 år uten noensinne å ha vært sjuke, så det er klart, rasen er frisk, men det betyr ikke at en ikke skal ta ansvar for å kartlegge helsa på rasen. "Leiter en etter feil", må en jo kunne stå for valgene som tas som følge av evt oppdagelser, og det er nok ganske vanskelig for mange. Vi har ikke engang krav om at avlshundene skal være hd-frie, bare at de skal ha kjent hd-status, så det er faktisk noen hunder med D på hoftene som går i avl, forstå det den som kan.

Jeg innser at ikke alle er så opptatte av å helsekartlegge bikkjene sine som jeg (det å leve med en daglig påminnelse om at det er noe fysisk galt med hunden din gjør gjerne noe med deg, hehe), men synes at enkle ting som øyelysning, hd- og ad-røntgen og patellasjekk kan folk godt gjøre. Jeg ville ikke kjøpt valp fra foreldredyr som ikke er sjekka, for jeg kjøpte en hund etter sunne og friske foreldre som har avla godt (og pent) på hver sin side, men som sammen ikke blei noe særlig, og da vil jeg i alle fall ikke ta sjansen på noe helt ukartlagt!

  • Like 4
Skrevet
Og jo det er problemer med HD innen rasen.

OT, men jeg må bare gi en halleluja til en staffeeier som faktisk anerkjenner dette! Herregud så mye skylapper det er på den rasen.

  • Like 1
Skrevet

OT, men jeg må bare gi en halleluja til en staffeeier som faktisk anerkjenner dette! Herregud så mye skylapper det er på den rasen.

Ja, det er kanskje det :lol:
Skrevet

Jeg ville ikke kjøpt en valp som ikke var røntget. Seriøse oppdrettere tar AD/HD - røntgen av hundene de vil avle på. Det er feil at jeg, som ikke engang er interessert i å avle, skal være mer interessert i å helseteste enn oppdretteren min.

Som Sandy nevner så er det mange oppdrettere som fortsatt ikke er så opptatt av å helseteste shibaen. Dette synes jeg er veldig synd, så ved å kjøpe valp fra oppdretter som er opptatt med sjekken, så gjør jeg ihvertfall det jeg kan for å støtte. Søsteren til Kuma skulle egentlig blitt avla på i fremtiden. Heldigvis havnet også hun hos en oppdretter som testa det mest grunnleggende, og da fant de plutselig ut at hun hadde patella luksasjon grad 2. Uten å ha vist noen symptomer på det. Hvis oppdretteren ikke hadde sjekka, så hadde nok hun blitt avla på, og det er vel ikke sånt man egentlig vil avle på?

  • Like 3
Skrevet

Amiga sine foreldre er en røntgen og en ikke (tispa) og jeg fikk brev fra agria om at alt relatert til amiga sin hd plager blir ikke dekket med mindre moren blir røntget med a eller b.

Jeg har lært og skygger unna urøntgede hunder.

Skrevet

Takk for svar og innspill :flowers:

Jeg sitter og vurderer frem og tilbake, men det er så frustrerende, det er så skremmende få som røntger, og jeg må i såfall hoppe over mange hunder som jeg i lang tid har ønsket valp etter.

Vel vel, jeg får lete videre, jeg skal jo ikke ha valp med en gang heller, selv om jeg er så valpesjuk at jeg dør litt :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg måtte valgt en annen rase hvis jeg skulle hatt etter røntgede foreldre. Det gjelder fortsatt i mange raser.

Så lenge de blir sjekket for det som er relevant i rasen er jeg ikke kategorisk selv om jeg selvfølgelig skulle ønsket at foreldredyrene var sjekket for alt i mellom himmel og jord. Samtidig er det ikke foreldredyrene alene som er relevante.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke valgt sheltie etter urønget foreldre,men det er meg da..Det er desverre mye hysj hysj i sheltie miljøet ang hd og de som har det blir gjerne hysjet ned og holdt hemmlig..Sheltien er jo så liten så de får jo selvsagt ikke hd sier altfor mange og gjemmer seg litt bak det utsagnet...Selvsagt er ikke en sheltie som er veldig plaget av hd,men samtidig kan man ikke si noe med sikkerhet siden det er så innmari få som røngter..

Hva med og kikke litt i Sverige?

Skrevet

Det er få som røntger sheltier og det gjør det litt vanskelig ja. Selv endte jeg opp med valp etter røntget mor, men urøntget far. Skulle ønske han også var det, men slik ble det nå ikke denne gangen. Uansett vet jeg ingenting om slekta bakover for kun en hund er røntget der.

Skjønner ikke at det skal være så vanskelig for sheltieoppdrettere å røntge hundene sine, men det er som Monica sier en del hysjhysj om det fordi det er en liten rase som ikke plages må vite...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...