Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjent HD-status, hvor viktig er det?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg leter og leter etter "den perfekte valpen", og jeg innser etterhvert at jeg muligens må svelge noen kameler når det kommer til HD-rønting av foreldredyrene.

Rasen jeg skal ha er (selvsagt) sheltie, og dessverre er det enda altfor få som røntger avlsdyrene, og da særlig tispene. Det jeg lurer på, er hva sier forsikringsselskapene om å forsikre valper der foreldrene ikke er røntget?

Og hva ville dere gjort? Er jeg gal som faktisk vurderer å kjøpe valp etter urøntgede foreldre?

Skrevet

Det er jo som alt annet opptill deg :) Du får ikke noe igjen på forsikringen din om hunden har HD etter ikke røntget foreldre- etter det jeg har skjønt. Om den får direkte plager i forbindelse med HD'n så vet jeg ikke hvordan det er... Men det var kanskje AnetteH?

Hva jeg personlig ville ha gjort? Leitet enda litt mer etter røntget foreldre :)

Skrevet (endret)

Jeg har 2 stk hunder der foreldrene ikke er røntget, og 1 hvor mor er røntget. Sånn er det med en rase hvor få røntger og det er så og si kun i norden det skjer. Så ja, jeg driter i det hvis det er en valp jeg vil ha :lol: Men jeg røntger mine egne da.

Red: Det er ikke noe stress å forsikkre en sånn valp, men forsikkringa dekker ikke HD plager der foreldrene ikke er fri røntget.

Endret av Trym&Tuva
Skrevet

Så ja, jeg driter i det hvis det er en valp jeg vil ha :lol:

Spørsmål av nysjerrighet?

Er helse mindre viktig enn utseende for deg da? Eller finnes ikke HD-problemer på rasen? (Ergo alle som røntges er fri)

  • Like 1
Skrevet

Spørsmål av nysjerrighet?

Er helse mindre viktig enn utseende for deg da? Eller finnes ikke HD-problemer på rasen? (Ergo alle som røntges er fri)

Nei, helse er ikke mindre viktig enn utseende, men helse for meg er så mye mer enn bare HD. Og jo det er problemer med HD innen rasen.
Skrevet

Jeg har også en rase hvor "ingenting" tradisjonelt har blitt sjekka, noe vi ser litt følgene av i dag, når flere og flere faktisk tar seg bryet med å undersøke hundene sine. Vi har ekstremt mange eksempler på at bikkjer blir 15-16 år uten noensinne å ha vært sjuke, så det er klart, rasen er frisk, men det betyr ikke at en ikke skal ta ansvar for å kartlegge helsa på rasen. "Leiter en etter feil", må en jo kunne stå for valgene som tas som følge av evt oppdagelser, og det er nok ganske vanskelig for mange. Vi har ikke engang krav om at avlshundene skal være hd-frie, bare at de skal ha kjent hd-status, så det er faktisk noen hunder med D på hoftene som går i avl, forstå det den som kan.

Jeg innser at ikke alle er så opptatte av å helsekartlegge bikkjene sine som jeg (det å leve med en daglig påminnelse om at det er noe fysisk galt med hunden din gjør gjerne noe med deg, hehe), men synes at enkle ting som øyelysning, hd- og ad-røntgen og patellasjekk kan folk godt gjøre. Jeg ville ikke kjøpt valp fra foreldredyr som ikke er sjekka, for jeg kjøpte en hund etter sunne og friske foreldre som har avla godt (og pent) på hver sin side, men som sammen ikke blei noe særlig, og da vil jeg i alle fall ikke ta sjansen på noe helt ukartlagt!

  • Like 4
Skrevet
Og jo det er problemer med HD innen rasen.

OT, men jeg må bare gi en halleluja til en staffeeier som faktisk anerkjenner dette! Herregud så mye skylapper det er på den rasen.

  • Like 1
Skrevet

OT, men jeg må bare gi en halleluja til en staffeeier som faktisk anerkjenner dette! Herregud så mye skylapper det er på den rasen.

Ja, det er kanskje det :lol:
Skrevet

Jeg ville ikke kjøpt en valp som ikke var røntget. Seriøse oppdrettere tar AD/HD - røntgen av hundene de vil avle på. Det er feil at jeg, som ikke engang er interessert i å avle, skal være mer interessert i å helseteste enn oppdretteren min.

Som Sandy nevner så er det mange oppdrettere som fortsatt ikke er så opptatt av å helseteste shibaen. Dette synes jeg er veldig synd, så ved å kjøpe valp fra oppdretter som er opptatt med sjekken, så gjør jeg ihvertfall det jeg kan for å støtte. Søsteren til Kuma skulle egentlig blitt avla på i fremtiden. Heldigvis havnet også hun hos en oppdretter som testa det mest grunnleggende, og da fant de plutselig ut at hun hadde patella luksasjon grad 2. Uten å ha vist noen symptomer på det. Hvis oppdretteren ikke hadde sjekka, så hadde nok hun blitt avla på, og det er vel ikke sånt man egentlig vil avle på?

  • Like 3
Skrevet

Amiga sine foreldre er en røntgen og en ikke (tispa) og jeg fikk brev fra agria om at alt relatert til amiga sin hd plager blir ikke dekket med mindre moren blir røntget med a eller b.

Jeg har lært og skygger unna urøntgede hunder.

Skrevet

Takk for svar og innspill :flowers:

Jeg sitter og vurderer frem og tilbake, men det er så frustrerende, det er så skremmende få som røntger, og jeg må i såfall hoppe over mange hunder som jeg i lang tid har ønsket valp etter.

Vel vel, jeg får lete videre, jeg skal jo ikke ha valp med en gang heller, selv om jeg er så valpesjuk at jeg dør litt :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg måtte valgt en annen rase hvis jeg skulle hatt etter røntgede foreldre. Det gjelder fortsatt i mange raser.

Så lenge de blir sjekket for det som er relevant i rasen er jeg ikke kategorisk selv om jeg selvfølgelig skulle ønsket at foreldredyrene var sjekket for alt i mellom himmel og jord. Samtidig er det ikke foreldredyrene alene som er relevante.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke valgt sheltie etter urønget foreldre,men det er meg da..Det er desverre mye hysj hysj i sheltie miljøet ang hd og de som har det blir gjerne hysjet ned og holdt hemmlig..Sheltien er jo så liten så de får jo selvsagt ikke hd sier altfor mange og gjemmer seg litt bak det utsagnet...Selvsagt er ikke en sheltie som er veldig plaget av hd,men samtidig kan man ikke si noe med sikkerhet siden det er så innmari få som røngter..

Hva med og kikke litt i Sverige?

Skrevet

Det er få som røntger sheltier og det gjør det litt vanskelig ja. Selv endte jeg opp med valp etter røntget mor, men urøntget far. Skulle ønske han også var det, men slik ble det nå ikke denne gangen. Uansett vet jeg ingenting om slekta bakover for kun en hund er røntget der.

Skjønner ikke at det skal være så vanskelig for sheltieoppdrettere å røntge hundene sine, men det er som Monica sier en del hysjhysj om det fordi det er en liten rase som ikke plages må vite...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...