Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjent HD-status, hvor viktig er det?


Ganzie
 Share

Recommended Posts

Jeg leter og leter etter "den perfekte valpen", og jeg innser etterhvert at jeg muligens må svelge noen kameler når det kommer til HD-rønting av foreldredyrene.

Rasen jeg skal ha er (selvsagt) sheltie, og dessverre er det enda altfor få som røntger avlsdyrene, og da særlig tispene. Det jeg lurer på, er hva sier forsikringsselskapene om å forsikre valper der foreldrene ikke er røntget?

Og hva ville dere gjort? Er jeg gal som faktisk vurderer å kjøpe valp etter urøntgede foreldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo som alt annet opptill deg :) Du får ikke noe igjen på forsikringen din om hunden har HD etter ikke røntget foreldre- etter det jeg har skjønt. Om den får direkte plager i forbindelse med HD'n så vet jeg ikke hvordan det er... Men det var kanskje AnetteH?

Hva jeg personlig ville ha gjort? Leitet enda litt mer etter røntget foreldre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 stk hunder der foreldrene ikke er røntget, og 1 hvor mor er røntget. Sånn er det med en rase hvor få røntger og det er så og si kun i norden det skjer. Så ja, jeg driter i det hvis det er en valp jeg vil ha :lol: Men jeg røntger mine egne da.

Red: Det er ikke noe stress å forsikkre en sånn valp, men forsikkringa dekker ikke HD plager der foreldrene ikke er fri røntget.

Endret av Trym&Tuva
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål av nysjerrighet?

Er helse mindre viktig enn utseende for deg da? Eller finnes ikke HD-problemer på rasen? (Ergo alle som røntges er fri)

Nei, helse er ikke mindre viktig enn utseende, men helse for meg er så mye mer enn bare HD. Og jo det er problemer med HD innen rasen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en rase hvor "ingenting" tradisjonelt har blitt sjekka, noe vi ser litt følgene av i dag, når flere og flere faktisk tar seg bryet med å undersøke hundene sine. Vi har ekstremt mange eksempler på at bikkjer blir 15-16 år uten noensinne å ha vært sjuke, så det er klart, rasen er frisk, men det betyr ikke at en ikke skal ta ansvar for å kartlegge helsa på rasen. "Leiter en etter feil", må en jo kunne stå for valgene som tas som følge av evt oppdagelser, og det er nok ganske vanskelig for mange. Vi har ikke engang krav om at avlshundene skal være hd-frie, bare at de skal ha kjent hd-status, så det er faktisk noen hunder med D på hoftene som går i avl, forstå det den som kan.

Jeg innser at ikke alle er så opptatte av å helsekartlegge bikkjene sine som jeg (det å leve med en daglig påminnelse om at det er noe fysisk galt med hunden din gjør gjerne noe med deg, hehe), men synes at enkle ting som øyelysning, hd- og ad-røntgen og patellasjekk kan folk godt gjøre. Jeg ville ikke kjøpt valp fra foreldredyr som ikke er sjekka, for jeg kjøpte en hund etter sunne og friske foreldre som har avla godt (og pent) på hver sin side, men som sammen ikke blei noe særlig, og da vil jeg i alle fall ikke ta sjansen på noe helt ukartlagt!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt en valp som ikke var røntget. Seriøse oppdrettere tar AD/HD - røntgen av hundene de vil avle på. Det er feil at jeg, som ikke engang er interessert i å avle, skal være mer interessert i å helseteste enn oppdretteren min.

Som Sandy nevner så er det mange oppdrettere som fortsatt ikke er så opptatt av å helseteste shibaen. Dette synes jeg er veldig synd, så ved å kjøpe valp fra oppdretter som er opptatt med sjekken, så gjør jeg ihvertfall det jeg kan for å støtte. Søsteren til Kuma skulle egentlig blitt avla på i fremtiden. Heldigvis havnet også hun hos en oppdretter som testa det mest grunnleggende, og da fant de plutselig ut at hun hadde patella luksasjon grad 2. Uten å ha vist noen symptomer på det. Hvis oppdretteren ikke hadde sjekka, så hadde nok hun blitt avla på, og det er vel ikke sånt man egentlig vil avle på?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga sine foreldre er en røntgen og en ikke (tispa) og jeg fikk brev fra agria om at alt relatert til amiga sin hd plager blir ikke dekket med mindre moren blir røntget med a eller b.

Jeg har lært og skygger unna urøntgede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar og innspill :flowers:

Jeg sitter og vurderer frem og tilbake, men det er så frustrerende, det er så skremmende få som røntger, og jeg må i såfall hoppe over mange hunder som jeg i lang tid har ønsket valp etter.

Vel vel, jeg får lete videre, jeg skal jo ikke ha valp med en gang heller, selv om jeg er så valpesjuk at jeg dør litt :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte valgt en annen rase hvis jeg skulle hatt etter røntgede foreldre. Det gjelder fortsatt i mange raser.

Så lenge de blir sjekket for det som er relevant i rasen er jeg ikke kategorisk selv om jeg selvfølgelig skulle ønsket at foreldredyrene var sjekket for alt i mellom himmel og jord. Samtidig er det ikke foreldredyrene alene som er relevante.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke valgt sheltie etter urønget foreldre,men det er meg da..Det er desverre mye hysj hysj i sheltie miljøet ang hd og de som har det blir gjerne hysjet ned og holdt hemmlig..Sheltien er jo så liten så de får jo selvsagt ikke hd sier altfor mange og gjemmer seg litt bak det utsagnet...Selvsagt er ikke en sheltie som er veldig plaget av hd,men samtidig kan man ikke si noe med sikkerhet siden det er så innmari få som røngter..

Hva med og kikke litt i Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er få som røntger sheltier og det gjør det litt vanskelig ja. Selv endte jeg opp med valp etter røntget mor, men urøntget far. Skulle ønske han også var det, men slik ble det nå ikke denne gangen. Uansett vet jeg ingenting om slekta bakover for kun en hund er røntget der.

Skjønner ikke at det skal være så vanskelig for sheltieoppdrettere å røntge hundene sine, men det er som Monica sier en del hysjhysj om det fordi det er en liten rase som ikke plages må vite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...