Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har gått noen runder på om dette er et problem, eller om det er helt greit. Jeg har ikke kommet til noen konklusjon og spør derfor sonenorakelet om råd.

Kua er jo en dp på 18 mnd, eller som jeg pleier å si, en duracellkanin med dynamo. Kua er høyt og lav hele tiden og jeg kan ikke tro at det å ha et så høyt stressnivå kan være noe særlig.

Kan jo begynne med vanlige situasjoner hvor Kua bokstaveligtalt letter.

Mat- om Kua tror at det er snakk om mat eller at det er mattid så er det et skikkelig rabalder, hun spinner på gulvet, gjør piruetter og hopper opp og ned helt til maten er klar. Det er så og si umulig å nå inn.

Tur- Kua elsker å gå tur og oppfører seg likt som ved mat. Hopp og sprett og tjohei, det er et ******* å ta på bånd for ro i stumpen er ikke eksisterende, når båndet er på så hopper hun ved døra til vi går ut. Hun stresser hit og dit hele turen og er like "glad" for å komme hjem og hopper på døra til den åpnes.

Ut og inn av bil er like ille og generelt stresser hun mye.

Hun får to til tre sykkelturer i uka samt gode turer hver dag pluss mentaltrening, men jeg har sett kus ordentlig sliten maks tre ganger. Jeg har prøvd perioder med mindre aktivitet og perioder med mer, ingen forskjell.

Kua sover godt på natta.

What to do?

Hun får ikke lov å klikke sånn, men det er umulig å nå inn.

Skrevet

Det er nok mange ting som spiller inn her.

Først og fremst må du nok akseptere at både rasen og individet har utrolig mye mer energi enn du er vant til av dine andre raser. Odin (ikke dp, men pinscherrase og relativt nær slekt) er 6 år og spinner fortsatt til døra om morningen, ut i hagen om kvelden, 5 runder etter tur og et par saltoer når det er middag. De fleste dp-er jeg kjenner er rimelig energiske.

I tillegg har alderen selvfølgelig mye å si. I den grad hun vil roe seg "av seg selv", så kan hun fort bli tre år før det skjer.

Noen hunder må læres å slappe av. Det krever uante mengder tålmodighet, men med Odin har vi ihvertfall kommet et stykke med å opptre fullstendig rolig selv, slappe av, trekke pusten dypt, og vente ham ut. Ingenting skjer før han er rolig. Ikke mat, ikke ut av bilen, ikke gjennom døra, og sånn går no dagan... (vi har stoppet nå, nå får han være som han er).

Jeg ville ha trent masse kontakt og ro, og venta på at alderen skal gjøre sitt.

Skrevet

For MEG er det ikke noe stort problem, egentlig er hun veldig søt der hun spinner runt i sin glede over mat. Jeg tenker mer på henne, det må jo være slitsomt?

Skrevet

Du sier hun sover godt, og kjenner jeg henne rett ligger hun gjerne og slumrer under pleddet/dyna hjemme når det ikke skjer noe? Så lenge hun ikke er konstant stresset og er i stand til å slappe av når det ikke skjer noe, så ville jeg ikke vært så bekymret. Du får evt. ta en titt på pinscherforumet og be andre dp-eiere om sammenligning, men jeg tror ikke hun er mye mer energisk enn en gjennomsnittlig dp unghund. I øvre sjiktet kanskje, men ikke veldig.

Skrevet

Jeg har jo rake motsettningen, granden som alltid sover haha.

Kua slapper bare av om jeg gjør det, styrer jeg med noe så er hun med, men slappe av kan hun hvertfall

Skrevet

Om det er bra for henne eller ikke, er veldig individavhengig osv. men det skal sies at ingen av mine stresshunder hadde det bra me seg selv. At de er ivrig er noe annet ;)

Men hvis du vil gjøre noe med det, så ble løsningen her i huset at ingenting skjedde før ting hadde roet seg. Ikke mat før man satt på rompa si, samme med ut av døra. Ut av bil, ja da måtte man vente i buret til man fikk klarsignal osv. Går man rundt feks på kjøkkenet og hunden titler rett bak rumpa, krev at hun skal være på andre sida av feks en dørstokk slik at eneste muligheten hun har er å stå, sitte eller ligge rolig og se på..

Skrevet

Kua slapper bare av om jeg gjør det, styrer jeg med noe så er hun med, men slappe av kan hun hvertfall

Kua er jo veldig opptatt av (og knyttet til) deg, stemmer ikke det? Så...som hund, så eier... bokstavelig talt? :innocent::P

Men altså, hvis det ikke er noe problem for helsa, deg eller inventaret, så tror jeg kua fint tåler å ha ett par stressopp-er ved de situasjonene du beskriver i innlegget. Hun lider nok neppe under slikt positivt stress, men har du lyst så kan du jo legge en hel haug trening i riktig oppførsel ved de situasjonene.. men da må du nok legge en god del tid og krefter i det sammen med en diger posjon konsekvent konsekvens for å endre på det.

Tilført: Jeg glemte å si at på sånne hakk-i-hæl-hunder så er det bra å jobbe med selvstendighet, mestring og selvtillit for å klippe av det at de følger deg i alt og ett. Det kan også være med og bidra til at hunden selv kan legge seg ned og roe egget mens du er f eks aktiv inne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...