Gå til innhold
Hundesonen.no

Perfect Image's Først Collie kull, siste drektighetsbildene s.7


tm100021
 Share

Recommended Posts

  • Svar 359
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Alt lever og har det veldig bra! Det var så mye liv der inni, var ikke sjans å ha noe som helst telling, de har blitt så store og aktive!

Nå er tempen for første gang under 38 grader ! Hun har hovnet opp og fått endel tykk klar slim ut bak !!

Eller ingen ting skjer er litt feil å si, siden hun driver og har pustet og peset noe veldig fælt de siste timene. Nå slapper hun av, pappa'n hennes har lagt seg på rommet og hun ligger og snorker ved

Posted Images

Nei, fy sødern, Lill. Det var da eitranes! Du har all grunn til å være skuffet, jeg tenker bare på så mange forventinger man skaper til et slikt prosjekt. Grav deg ned i søla i kveld, du. Mariner i selvmedlidenhet, det har du lov til. Men så, upwards and onwards. Lyra har proppfull livmor neste gang, det er jeg sikker på. Stor klem!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt - mange mange klemmer til dere Lill, dette var virkelig trist :(

To takk!

Ja, jeg trenger valium i sånne settinger, for ja - jeg henger meg opp i skrekkhistoriene - og igjen, better safe than sorry tenker jeg. I alle fall etter første kullet hvor det liksom ikke var noe tegn til noen ting før plutselig det ble hastekeisernsitt.

Jeg hater ting jeg ikke kan kontrollere - sånn er det bare

Etter å ha kjent på hvordan det er å miste tispe i fødsel/keisersnitt kommer jeg aldri til å ta noen form for sjanser. De følelsene jeg fikk når jeg fikk telefon om at Lotta døde under keisersnittet var ubeskrivelig jævlige, jeg har ingen ord som kan dekke hvor ***** vondt det var, å hva jeg følte på i ettertid. Jeg kan fortsatt ta meg i å bli lei meg - å tenke på Lotta, å det var ikke engang min hund. Så nei, jeg tar heller ingen sjanser, jeg betaler glatt 2000,- for å leie ett rom på klinikken om jeg føler behov for det. Somregel så går det bra, heldigvis, men jeg var ikke mye høy i hatten når siste kull ble tatt med keisersnitt her. Da var jeg REDD. Jeg priser meg lykkelig over at vi ikke hadde så veldig is i magen jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk dere :) Det var selvsagt veldig kjipt.. Men nå har liksom skuffelsen gått litt over. Jeg tror at personlig hadde jeg syntes det hele hadde vært mye verre om det hadde vært 1-2 valper der og det ble keisersnitt, spesielt siden jeg også hadde da hatt endel restriksjoner personlig mot å bruke henne igjen i avl senere... Nå er hun jo frisk og rask, og bare feit i det minste :lol:

Jeg har nye planer, og har noen hannhundeiere å snakke med så blir det nok et kull til slutten av vinteren/våren :) Hun løper jo som en klokken, så det er bare 3 og halv mnd til neste løpetid :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente jeg ble skikkelig skuffa altså, da jeg leste posten din på fredag. Jeg som har fulgt med og gleda meg SÅÅÅÅ mye til å se collievalper! ♥ Forstår at du må føle deg veldig skuffa nå.

Men det ble det bare en liten utsettelse da... for neste gang kommer det 10 valper, det er jeg sikker på!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...