Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei igjen Alle sammen. Som dere sikkert vet så har ikke jeg turbo lengere men har kjøpt meg en ny hund å har fått et så sterkt bånd til det lille nurket mitt. Men siden jeg solgte turbo fordi jeg ble så redd av å se på han å solgte han til ei som hadde bedre tid til han når han var syk så ville hun ha han. Men når jeg gidde fra meg turbo så møtte jeg han en uke etterpå så ble han kjempe glad får å møte meg også gikk det 10 dager etter jeg solgte han å til jeg møtte han å han hadde helt glemt meg. Poenget mitt her er at jeg skal til Tyrkia på onsdagen men jeg er så utrolig redd for at hunden min skal glemme meg mens jeg er bort men jeg vet ikke om det var fordi hunden min var syk at den glemte meg eller hva det var for noe. Jeg satte den nye hunden min til tante i 5 timer fordi det er hun som skal passe på han når jeg er bort å han satt å skrek ut døra når jeg kom å hadde sittet der i 3 timer å satt i ruta å så ut når han ikke var utenfor døren. Så når Jeg kom tilbake ble han overlykkelig å siden har han ikke hatt øynene bort fra meg utenom når han sover. Han går i føttene på meg hele tiden og er med overalt der jeg er, da jeg var på do satte han også utenfor døra og skrek så måtte tante og onkel komme å stryke han og kose litt med han men det hjalp ikke. Jeg er har jo bare hatt han i 1 Mnd men jeg har hatt 3 hunder å ingen av de var som den lille tassen min, han er helt super duper og han er jo min andre egene hund utenom turbo som var syk stakkar ...:/ tror dere han glemmer meg den uka jeg er bort? Har lagt fram en topp jeg har brukt til han når han skal dra også :) hehe

Skrevet

Jeg har ihvertfall lest et sted at det tar 1-2 uker for en hund å venne seg til et nytt liv, og 1-2 mnd å slå seg til ro med dette, så tviler på at hunden din glemmer deg mens du er i syden. Noen hunder er ikke såååå knyttet til eierne sine og da får man kanskje en sånn oppfattelse at "de har glemt deg", men jeg tror ikke det stemmer. Min gamle hund kunne ikke brydd seg om jeg var vekke noen dager, men det var bare sånn hun var. Du må ikke ta det personlig og slutt å menneskeliggjør hunden din, de tenker faktisk ikke slik som oss.

btw, hun omplassserte pga hunden var syk og hun taklet ikke å se på den lide sto det i teksten.

Skrevet

Også fordi han ikke kunne være med på alt så jeg solgte han til ei som var mere hjem og rolig enn meg også går jeg skole så blir vanskelig å passe på han da mens hun har han med seg på jobben :) å det føler jeg selv at er bedre for hunden uannsett hvor glad jeg er i han så var det, det beste for hunden der og nå.

Skrevet

Neida, han har ikke glemt deg :) Det tar ca to uker for en hund å omstille seg et nytt liv, men det betyr ikke at de glemmer det gamle. Min egen hund kikket meget rart på meg, da jeg kom tilbake etter en lang london ferie, og Storm kun hadde vært hjemme hos matfar den tiden, men han hadde ikke glemt meg. De forstår jo ikke helt hva som hender, og han ble skiplet da jeg plutselig fantes igjen :) Men det tok ikke mange minuttene før han hev seg over meg av gjensyn og glede.

Samme er det når han møter folk i slekta, som han liker, men ikke har sett på lenge. Det går litt tid før gjensynsgleden kommer, men du ser at han godt vet hvem vedkommende er:)

Det at hunden du omplasserte ikke gav deg så mye oppmerksomhet, da dere møttes, skal du heller se på som positivt. Da han har måttet omstille seg til et nytt liv, og en ny eier, er det godt å vite at han ikke går rundt og hele tiden savner og tenker på deg. Det ville jo blitt svært deprimerende for boffsen. Din nye voffs vil ikke glemme deg, kun fordi du reiser på en ferie. Han blir kanskje litt mer reservert den første dagen du kommer hjem, pga omstillinger, men gi ham mye oppmerksomhet og det vil fort gå over :)

Skrevet

Typen til svigemor var bort da hunden i 6 uker og han ble overlykkelig når han kom hjem igjen men han er 5 år gammel mens min er bare 4 Mnd nå. Jeg tenker jo Alltid det værste som kan skje når jeg går i fra noen jeg er så glad i men prøver å tenke poitivt igjen også men det er ikke like lett alltid :/ men han skal ha akkurat samme vaner og alt det der også skal jeg legge igjen noen klær jeg har brukt og han har jo med alt han har hos meg så kanskje jeg skal legge igjen en nøkkel så han kan komme innom en tur også.

Skrevet

Men hva så om han "glemmer" deg? Gjør det virkelig så mye?

Av mine tre er en overlykkelig bare jeg kommer tilbake etter en tur på do, mens de to andre blir glade når jeg kommer hjem etter noen timer. Etter bare en helg hos mamma viser ikke hannhunden noe særlig gjensynsglede men glemt meg har han ikke. Hunder er forskjellige.

Jeg sendte bort granden min noen uker i fjord da jeg var syk, hun kjente meg igjen hun, glad ble hun også men jeg ble ikke overøst med lykkelig hund.

Jeg syns det er best at de kan være glade uansett hvem de er hos og vil ikke at de skal vente på meg hele tiden

  • Like 4
Skrevet

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor den ene hunden ble gitt bort, mulig jeg har vanskelig for å forstå innleggene dine.

Men ga du bort én hund fordi du var for lite hjemme med den, og så kjøpte du deg en valp etterpå, eller var det spesielle grunner til at den hunden ikke kunne være hjemme alene?

Skrevet

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor den ene hunden ble gitt bort, mulig jeg har vanskelig for å forstå innleggene dine.

Men ga du bort én hund fordi du var for lite hjemme med den, og så kjøpte du deg en valp etterpå, eller var det spesielle grunner til at den hunden ikke kunne være hjemme alene?

Den første hunden hennes var syk og trengte mye som TS ikke kunne gi, derfor ble den gitt til ei som hadde mer tid til å være hjemme med den syke hunden.

Skrevet

Eller, kan man ikke spørre?

Jeg skjønner godt at du lurer, og selvsagt kan en spørre, men sjøl om trådstarter er slepphendt med tegnsetting og er lite sammenhengende, noe som gjør innlegga slitsomme å lese, så ser du jo at det h*n lurer på er faren for at bikkja skal glemme eieren sin mens denne er på reise. Da er det ikke ALT som er like relevant å dra i gang en diskusjon om. Du får sikkert svar om du sender en PM. :)
  • Like 3
Skrevet

Hunden hadde epilepsi så jeg går skole å da får jeg ikke til å passe på en syk hund som jeg ikke tørr å ha hjemme alene hvis det skulle skje han noe mens jeg ikke er til stede. Det er ikke noe galt i å spørre, men han var for mye og passe på til mg når jeg går skole så skulle jeg egentlig finne noen som kunne passe han mens eg er på skolen men ingen tørr når hunden er syk så måtte desverre hun ta han da. Men det var bedre for hunden og hun er flyttet og har barn mens jeg er 17 år å går skole og er ikke ferdig med lærling eller noe enda så det var smartere for meg og ikke minst for hunden

Skrevet

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er krise hvis bikkja glemmer deg jeg? Er ikke det det beste som kan skje da? At valpen har det så bra at den helt glemmer deg, og slipper savne deg? Jeg ville ikke hatt hunder jeg ikke kunne overlatt til andre i ferier ol uten at de savnet meg, da hadde jeg fått altfor dårlig samvittighet.

Jeg er så rar at jeg er sånn med kidden også jeg. Jeg vil heller at han har det bra enn at han savner meg når jeg er på jobb eller han er hos pappaen..

Edit : hadde ikke hunden din vannhode?

Skrevet

Ja, han hadde det men dyrlegen sa han var frisk å jeg trodde det var epilepsi så vi fikk medisin for det og da fungerte han så ble han flyttet til annen dyrlege og der fikk vi vits at det vR vannhode men vi trodde det var epilepsi. Å det er ikke jeg kan gjør med det at dyrlegen tok feil av det og at han mente den var frisk å rask.

Skrevet

Grunnen til at jeg skrev epilepsi var fordi jeg snakket om hvorfor jeg solgte han så du har helt rett i det. Men skal aldri dra tilbake til den dyrlegen igjen, han ville ikke engang ta blodprøve av hunden..

Skrevet

Tror TS stresser mest rundt det om hunden sin kommer til å glemme ham når han kommer hjem fra ferien sin. Og det vil nok ikke hunden gjøre :) Selv marsvina mine kjenner meg igjen etter en ferie hehe. Hunder har bare forskjellige måter å reagere på, så ikke ta noe på vei om han ikke nedøser deg med kjærlighet med en gang. Hunder lever i nuet, og når du plutselig er tilbake, kan den behøve å omstille seg litt. Men du blir ikke glemt :) Så reis på ferie med god samvittighet^^

Skrevet

Ja, det skal jeg gjør har tenkt på det mye i det siste men tenker som så at det er bedre han lærer å være vet fra meg nå enn aldri. Men han er så skeptisk til nye mennesker så derfor vil jeg ikke at han skal glemme meg og bli redd eller noe mens jeg er bort en uke. Men vi trener på å møt nye personer vær dag, men det begynner å gå framover nå også. Men det er jo de ungene som drikker seg dritings i skogen å kaster tom flasker på de som går forbi å alt mulig rart de skremmer oss med om kveldene.... Kunne funnet seg et bedre sted og slutte med det tullet.

Skrevet

våre hunder har aldri glemt oss, når vi har vert borte. Men Sean er en liten raring, han over ser oss når vi kommer hjem. det tar lang tid før han vil ha noe med oss å gjøre. men da er han overlykkelig

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...