Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, som overskriften sier har jeg noen problemer med Aro. Eller, å kalle det problemer er vel å ta litt i, men han har noen unoter.

Innimellom er han en "typisk" liten-hund. Han blåser seg innmarri opp og bjeffer, knurrer og snapper. Kommer det løse hunder bort til oss, som han reagerer på, flyr han faktisk på de dersom jeg ikke får avverga situasjonen, samma F om det er snakk om ei bikkje på 40 kg liksom. Det ser veldig ut for meg som at han er usikker, og derfor gjør seg så stor og skummel som mulig. Ellers i lek med andre hunder må han ha det veldig på egne premisser og er veldig "sjef" mot de hundene som tillater det.

Nå er det ikke sånn at han flyr i fistel av alle hundene vi passerer på tur, det er heller sjeldent nå. Det som foregår mest nå er at han piper han og har veldig lyst til å bort å hilse, trekker en del mot. Dette ønsker jeg jo også å få bort :)

Vi har hilst veldig lite på andre hunder på tur siden dette begynte, jeg ikke vil at han skal gire seg så veldig opp når vi møter andre. Jeg prøver å avlede med godbiter, og vi er mye på hundeklubben å trener kontakt osv med andre hunder rundt, likevel er jeg ikke eksisterende i slike situasjoner. Hvis godbit ikke fungerer overser jeg bare, sier ingenting, later som ingenting og drar han med meg videre :P Han har aldri blitt utsatt for utrivelige hunder, ingen har prøvd å "ta" han eller noe, dette kom bare helt plutselig i 8 mnders alderen, kom vel litt med puberteten tenker jeg, men hadde vært greit å få bukt med det.

Jeg har holdt på ei stund å prøvd å jobbe med dette nå, men jeg ser ingen forandring, så O store sonen orakel; Noen som har noen ideer til hvordan jeg kan spesifikt trene på dette? Er det noe annet superlurt jeg ikke har prøvd? Eller skal jeg bare fortsette å prøve å avlede med godbiter og prøve å få kontakt i passeringen. Kanskje ordne meg med supergode godbiter kun til passeringstrening (men er ikke alltid jeg husker på å ta med meg når vi bare går ut for å tisse f.eks) ..

Forresten har han noen lekekamerater, store som små som han går fint sammen med. Generelt går han godt med andre hunder når han er løs.

Skrevet

Han høres litt ut som Odin i den alderen, bare at Odin tippet gradvis over på aggresjon etter at han ble angrepet. I utgangspunktet var han veldig giret på andre hunder og trakk og pep mot dem, og etter slosskampen så gikk det over i aggresjon. Løs var han relativt fin (for en som ikke kan veldig mye om hundespråk :/ ).

Aro er jo litt samme type hund, veldig reaktiv og "makk i kroppen". Jeg tror at masse ro- og kontakttrening kan hjelpe. Vi har gått masse kurs der vi har fokusert på å ha nok avstand til å kunne være rolige og fokuserte på treningen, og brukt kinderegg-metoden på tur. Det har tatt tid og tålmodighet, men nå går han ofte løs på trening.

Ting du kan gjøre er å bygge opp verdien på lek og godbiter. Mulig lek fungerer bedre enn godbiter, da får han også ut noe av frustrasjonen i belønningen!

Og når belønningen ikke fungerer veldig bra, prøv å øke avstanden. Ja, det kan hende du må ligge 10 meter unna alle andre i fellesdekken, eller stå helt i utkanten av området, men du må begynne på et nivå som hunden behersker. ;)

Du kan også ta en titt på BAT (Behavior Adjustment Training, Grisha Stewart har skrevet en bok som koster en hundrelapp på amazon.co.uk).

Skrevet

Han høres litt ut som Odin i den alderen, bare at Odin tippet gradvis over på aggresjon etter at han ble angrepet. I utgangspunktet var han veldig giret på andre hunder og trakk og pep mot dem, og etter slosskampen så gikk det over i aggresjon. Løs var han relativt fin (for en som ikke kan veldig mye om hundespråk :/ ).

Aro er jo litt samme type hund, veldig reaktiv og "makk i kroppen". Jeg tror at masse ro- og kontakttrening kan hjelpe. Vi har gått masse kurs der vi har fokusert på å ha nok avstand til å kunne være rolige og fokuserte på treningen, og brukt kinderegg-metoden på tur. Det har tatt tid og tålmodighet, men nå går han ofte løs på trening.

Ting du kan gjøre er å bygge opp verdien på lek og godbiter. Mulig lek fungerer bedre enn godbiter, da får han også ut noe av frustrasjonen i belønningen!

Og når belønningen ikke fungerer veldig bra, prøv å øke avstanden. Ja, det kan hende du må ligge 10 meter unna alle andre i fellesdekken, eller stå helt i utkanten av området, men du må begynne på et nivå som hunden behersker. ;)

Du kan også ta en titt på BAT (Behavior Adjustment Training, Grisha Stewart har skrevet en bok som koster en hundrelapp på amazon.co.uk).

Takk for svar :) i trening er det nesten ikke et problem. Fellesdekk o.l går fint (altså han går ikke bort til andre hunder). Han har ganske greit fokus på meg i treningssituasjoner, det jobber vi med hele tiden også. Det er liksom bare i passering at det er håpløst :icon_confused: Du har veldig rett i det du sier om Aro, han blir liksom stram og brysk og sikkert litt stresset kan det se ut som, så kanskje ro-trening hadde vært noe, når vi er på tur. Han er generelt supergira på tur, trekker som et uvær innimellom. Hvordan går jeg frem da tror du ? :)

Skrevet

Da gir du ham mer avstand på tur. Gå over på andre siden av veien, bak et hushjørne, snu om du må. Prøv å holde nok avstand til at du og belønningen din er sterkere enn den andre hunden.

Det viktigste på tur er at DU er avslappet. Ikke stress, og pass på at du ikke selv strammer båndet når det kommer hunder. Start gjerne turen med en liten kontaktøkt, og gå i rolig tempo med slagt bånd (jeg sluttet å la Odin trekke i sele en periode da vi jobbet med dette). Han kan godt gå å vimse og "småtrekke" litt, men ikke la ham "bulldoze" fremover. Da kan du enten stoppe litt og jobbe med kontakt og enkle øvelser, eller bare vente til han slakker på båndet.

Anbefaler også å jobbe med kontakten hele veien på tur. Bruk kontaktkommando (jeg bruker "se her") og belønn kontakt. Dette er det som per i dag fungerer best, spesielt når jeg går med to hunder på nærmere 50 kg totalt, med passeringsproblemer, og treffer andre hunder. Men lær inn kontaktkommandoen godt først, før du bruker den i passering.

En annen ting du kan gjøre er også å sette dere ned et sted på avstand der det går mye hunder og bare ligge og slappe av og se på dem. La ham tusle rundt i slakt bånd, og belønn alt annet enn uønsket adferd (snusing, kontakt, sitt/ligg, osv).

  • Like 3
Skrevet

Da gir du ham mer avstand på tur. Gå over på andre siden av veien, bak et hushjørne, snu om du må. Prøv å holde nok avstand til at du og belønningen din er sterkere enn den andre hunden.

Det viktigste på tur er at DU er avslappet. Ikke stress, og pass på at du ikke selv strammer båndet når det kommer hunder. Start gjerne turen med en liten kontaktøkt, og gå i rolig tempo med slagt bånd (jeg sluttet å la Odin trekke i sele en periode da vi jobbet med dette). Han kan godt gå å vimse og "småtrekke" litt, men ikke la ham "bulldoze" fremover. Da kan du enten stoppe litt og jobbe med kontakt og enkle øvelser, eller bare vente til han slakker på båndet.

Anbefaler også å jobbe med kontakten hele veien på tur. Bruk kontaktkommando (jeg bruker "se her") og belønn kontakt. Dette er det som per i dag fungerer best, spesielt når jeg går med to hunder på nærmere 50 kg totalt, med passeringsproblemer, og treffer andre hunder. Men lær inn kontaktkommandoen godt først, før du bruker den i passering.

En annen ting du kan gjøre er også å sette dere ned et sted på avstand der det går mye hunder og bare ligge og slappe av og se på dem. La ham tusle rundt i slakt bånd, og belønn alt annet enn uønsket adferd (snusing, kontakt, sitt/ligg, osv).

Fornuftig du er ;) Høres veldig bra ut det altså. Da er det bare å begynne å jobbe da :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...