Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bare lurer på om dette kan ha noe med alderen, eller om det kan komme av andre ting. Jeg vet dere ikke kan vite akkurat hva grunnen er, men om hva dere tenker om det :)

Hjemme så har vi et bur til Nora i gangen, med hundeseng og tepper i. Et bur som alltid står åpent. Der var hun aldri før frivillig, og var bare inne i stuen med oss, og lå seg heller her på gulvet enn å legge seg i den myke sengen i buret. Om vi tok henne ut i gangen før, og lukka døren, så ville hun bare komme inn igjen i stuen.

Nå de siste 3-4 ukene så har hun begynt å legge seg ut i gangen. Hun går ut frivillig, legger seg i buret, og kan være der i flere timer før hun kan komme litt inn og se hva som skjer. Kan deretter dilte ut igjen, og legge seg. Hun legger seg sjeldent inne i stuen lengre.

Kan dette bare ha med alderen å gjøre? Eller kan dette være tegn på andre ting? Hun er nå straks 15 mnd. gammel. Hun har hatt noen flått i det siste, om det kan resultere i "unormal" oppførsel?

Guest lijenta
Skrevet

Vet ikke men kan være at hun har oppdaget at det er godt å være der, slapper emr av.

Maja her har det med å gå og legge seg under senga mi når hun vil være alene.

Skrevet

Vet ikke men kan være at hun har oppdaget at det er godt å være der, slapper emr av.

Maja her har det med å gå og legge seg under senga mi når hun vil være alene.

Mulig det. Jeg merker for eksempel at hun går ut dit med en gang vi snakker høyere/diskuterer i stuen. Mulig det har blitt "den trygge hulen". Bare veldig forskjellig etter hvordan hun var før.

Skrevet

Tipper at det er alder, hun har blitt mer avslappet og ikke så opptatt av hvor dere er hele tiden.

Ja, jeg håper og tror det selv, men var bare litt hønemor om det kunne være noe galt med henne :)

Takk for svar! :cheer:

Skrevet

slik var hunden til foreldrene mine også (border collie), han hadde bur å seng i gangen, men ville ikke være der før han var rundt 1 1/2 år gammel, da la han seg inni buret hvis det blei mye mas og han ville sove. den første nyttårsaften hans da skvatt han av den første raketten og pila inn i buret også, så tror han så på det som en trygg plass. :) Nå er han 5 år og bor så å si i gangen :)

Skrevet

Hvor er hun i forhold til løpetidssyklus? Begge mine blir veldig rolige i perioden etter løpetid, før innbildt. Da kan de finne på sånt, å legge seg i andre rom og sånn, men til vanlig vil de helst være der vi er. Kan jo ha noe med det å gjøre? :)

Skrevet

Min erfaring med Hermes er at han oftere legger seg ut på f.eks. soverommet, altså trekker seg litt unna oss i stuen, nå som han har blitt eldre. Før lå han alltid i sofaen med oss.

Skrevet

Rett og slett varme, kanskje? Sånn i tillegg til alt det andre. Thorvald ønsker i utgangspunktet å ligge oppå meg og samboer om natta, men nå i det siste trekker han ut i gangen på eget initiativ på morgenen, for der har han det kjøligere, siden det ikke er noe vindu sola står på der :)

Skrevet

slik var hunden til foreldrene mine også (border collie), han hadde bur å seng i gangen, men ville ikke være der før han var rundt 1 1/2 år gammel, da la han seg inni buret hvis det blei mye mas og han ville sove. den første nyttårsaften hans da skvatt han av den første raketten og pila inn i buret også, så tror han så på det som en trygg plass. :) Nå er han 5 år og bor så å si i gangen :)

:)

Hvor er hun i forhold til løpetidssyklus? Begge mine blir veldig rolige i perioden etter løpetid, før innbildt. Da kan de finne på sånt, å legge seg i andre rom og sånn, men til vanlig vil de helst være der vi er. Kan jo ha noe med det å gjøre? :)

Hun var ferdig med løpetid for ca. 2-4 uker siden. Mulig det kan være derfor da?

Min erfaring med Hermes er at han oftere legger seg ut på f.eks. soverommet, altså trekker seg litt unna oss i stuen, nå som han har blitt eldre. Før lå han alltid i sofaen med oss.

:)

Rett og slett varme, kanskje? Sånn i tillegg til alt det andre. Thorvald ønsker i utgangspunktet å ligge oppå meg og samboer om natta, men nå i det siste trekker han ut i gangen på eget initiativ på morgenen, for der har han det kjøligere, siden det ikke er noe vindu sola står på der :)

Det kan være! Men vi har bare sol her om morgenen, mot vinduet, og ikke om ettermiddagen kvelden, så det er ikke så veldig temperaturforskjell. Men det kan ha litt å gjøre egentlig. Smart! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...