Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal skaffe meg hund til høsten/vinteren ( trenger litt hjelp )


Juneslie
 Share

Recommended Posts

Hei hundefolket!

Jeg har i mange år ønsket meg min helt egen hund. Har vokst opp med hund hele livet. Men nå er det sånn at jeg bor for meg selv og tiden har kommet for og skaffe seg en hund. Har kommet frem til at jeg vil ha en ridgeback tispe. ( rasevalget er nøye gjennomtenkt og denne rasen passer perfekt for meg )

Lurer på om noen kan fortelle meg hva utgiftene i mnd kommer på med fôr og dvs.

Hva er forsikring kommer på i året, og hva dyrlege utgiftene sånn ca i året vill komme på.

Håper på svar! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fôrutgifter kan du jo enkelt regne ut selv ved å se deg ut maten du vil bruke, regne ut hva hunden spiser i løpet av en mnd (står ofte anbefalinger bakpå sekkene og på nettsidene til fôrprodusentene). Forsikring vil jeg anbefale deg å gå inn på f.eks agria.no, og velge den forsikringen du vil ha for å se hva det kommer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende med ridgeback! Har du vært i kontakt med oppdrettere? (kan anbefale min egen på det varmeste ihvertfall, Masithela i Sandnes)

Tror vi bruker rundt 1000 kr i mnd på mat til droget, da fôrer vi 50/50 på Royal Canine og V&H. Forsikring betaler vi 1600 kr i året tror jeg, hos Agria, vi har da ikke livsforsikring. Så lenge hunden ikke blir syk eller skadet så er det vel en tusenlapp i vaksiner og sjekker i året, i tillegg til røntging ved ett års alder såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja syns dette er en utrolig flott rase! Har hilst flere ganger på disse hundene. Har hvert i kontakt med flere oppdtrettere og har funnet en nå. Har fått tilbud om og komme og hilse på hundene hennes også så skal det. Du har også en ridgeback? Noe du vill fortelle om dem ? Tusen takk for svar, hjalp meg videre på vegen :)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurs: 1-2000,- pr stk

Godbiter til trening, fort 2-300 pr måned her, kanskje mer også...

Jeg vet du ikke har bedt om kommentar på det, men likevel: Siden du skal ha ridgeback ville jeg spurt oppdretteren hva de gjør med ridgeløse valper, og så styrt unna de som avliver dem pga det..

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja syns dette er en utrolig flott rase! Har hilst flere ganger på disse hundene. Har hvert i kontakt med flere oppdtrettere og har funnet en nå. Har fått tilbud om og komme og hilse på hundene hennes også så skal det. Du har også en ridgeback? Noe du vill fortelle om dem ? Tusen takk for svar, hjalp meg videre på vegen :)!

Hvilken oppdretter da?

Det jeg synes er den største utfordringen med ridgebacken er trenbarheten, og å få hunden til å engasjere seg i deg. Det er en del individforskjeller, men vi har nå en 2 år gammel hannhund som trekker mot alle hunder han ser (for å leke), og overhodet ikke har innkalling, eller noe særlig annet for den del. Og det er ikke fordi vi ikke har jobbet med det...

Det er en veldig selvstendig rase, og den gjør ikke alt for deg, eller for en godbit. De er sterke, både fysisk og mentalt. Men får du en god ridgeback så er den også veldig lojal, sindig og en hund med godt språk.

Hvor i landet er du? Det er jo noen ridgebacktreff rundt om, hvis du vil hilse på flere.

Også er det ridgebackforum på www.kerberos.no da. :) Der er det mange innspill og erfaringer å hente.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har ridgeback.

Bruker vel rundt 1000 på mat eg også. Både fôr og godbiter.

dyrlege rundt 1000 der også.

Mykje jobb med ridgeback. Men når ein først får den til er det en fantastisk rase :) veldig stødige hunder med god psyke og godt språk.

Kva skal du bruke hunden til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket med ridgedogs, de hører til på Gran.

Link til foreldrene som skal brukes til kullet : http://www.ridgedogs-kennel.com/H-kull.htm

Ja har lest litt på dette at de er spesielle og trene, og derfor vil jeg følge opp med valpekurs, unghundkurs, og så gå på lydighets trening her i hundeklubben 1-2 ganger i uka. Jeg bor på Nannestad, 15 min unna Gardemoen. Vet du når neste ridgeback treff er? og hvor?

Takk for linken :) og takk for svar Simira.

Floyd: Jeg skal bruke hunden som familie hund , den skal være med meg på trening, da jeg jogger/løper mye ute i naturen. Har også hest, så stallen og rideturer skal den også få bli med på. Eller Vil jeg bruke den til lydighets trening 1-2 ganger i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg ridgeback , men for min stabyhounvalp ser regnestykket slik ut per måned:

Fòr: 290,625 kr , dersom jeg kun forer på vom. Kan regne noe mer, da jeg liker å fòre med litt annet kjøtt enn bare vom&hundemat.

Treninger: Ca 4 treninger, 3 mil kjøring hver vei, totalt 6 mil, 6 liter bensin, bensinpris på 14,50 = 87 kroner + godbiter = 20 kroner = 107 kroner = 450 kroner i måneden (grovt regnet)

Utstyr: Nå er hunden min 5 mnd, og har allerede vokst seg gjennom et par halsbånd, og en sele, så jeg setter av 100 kroner i måneden på denne posten jeg, da de vokser som uvær og plutselig ikke har noe som passer. Bilburet for eksempel, det har hun glatt vokst ut av..

Veterinær: Dette er jo en veldig varierende post, men hittil har jeg kanskje brukt 2000 kroner på veterinær og medisinsk utstyr og medikamenter, så hvis vi deler det på de tre månedene jeg har hatt henne vil det si 666 kroner i måneden. Men så har vi jaggu vært uheldige på dette punktet også.. Forhåpentligvis vil man jo slippe unna billig her, med bare vaksiner, og røntgen.

Kurs: Totalt brukt 2900 på kurs, pluss godbiter og kjøring.

Så.. Tja.. Gjennomsnittlig per måned koster min fem måneder gamle valp meg 2473 kr. Uff a meg, det var da en del det... Heldigvis har jeg sluppet unna med en hel del utgifter, da jeg har ei tispe fra før, som er like stor som Malle, så de har kunnet dele mye utstyr, og Amy arver alt Malle vokser fra, og Malle kan fint bruke mye av Amy sine halsbånd og dekken. Og senger, bur, leker og skåler og sånt hadde vi jo da fra før.

Uansett.. Lykke til med valpen, og gled deg! Det er MYE morsommere enn man tror det skal bli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilig, var innom og kikket på stamtavlen, synst eg kjente igjen navnet på far til kullet. Det er vist "halvbroren" til floyd. Dei har samme far :)

Kjekt at du skal trene litt lydighet med hunden også. Trener sjølv lydighet,agility og litt blodspor med min. Han trives med det men er også veldig glad i å gå tur i skogen og i fjellet.

Men ein kan få mange gråe hår av og trene med ridgeback, dei kan vere ganske egenrådige. Men når ein først får noke til så er det heilt fantastisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du har lagt planer for trening og sånt. Men vil også kommentere at det er ikke "bare" å trene mer med en ridgeback. Vi har gått på trening og kurs jevnlig siden valpekurset, og står for øyeblikket ganske fast egentlig (han er to år). Men klart, det hjelper!

Når det gjelder tur med hest så er det ingen selvfølge at en rr kan gå løs, da må du fokusere utrolig masse på kontakt og innkalling helt fra starten ihvertfall. De ridgebackene jeg kjenner er forsåvidt litt enten eller, enten går de masse løs og har god innkalling, ellers gidder de ikke å komme i det hele tatt. :P

Fine foreldre. Men er de mentaltestet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :D Jeg vil ha stort fokus på og ha en veldig lydig hund . Jeg skal være godt forbredt på og de han være vanskelige og trene, men jeg gir meg ikke jeg heller. Jeg har hvert innom og sett på mange oppdrettere, og syns denne ridgedogs virka som en seriøs oppdretter. Noen som har noen oppdrettere og anbefale forresten ? :)

Floyd: Det var gøy og høre. Hvordan er han i trening? tenker på ivrig og slikt ?:)

Er det best og fôre hunden med vom fôr siden ser det er mange som gjør det her?

Jeg vet ikke enda om de er mentaltestet, men skal ringe oppdtretter denne uka, så kan jo spørre da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke truffet veldig mange Ridgebacks, men i områdene der vi går tur treffer vi ofte på to tisper (forskjellige eiere og linjer). Begge disse hundene eksploderer når jeg passerer med min tispe, mens eierne sukker tungt og mumler om samkjønnsaggressjon. Aner ikke om dette er et problem i rasen, men det er i alle fall noe å være obs på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De ridgebackene jeg har møtt, hann og tispe, har vært lekne og interesserte. Ikke opplevd noe negativt med ridgeback, men heller ikke møtt så veldig mange.

Min erfaring også, har møtt noen på Ekeberg som har gått løse og som har hatt 0 nix nada interesse for mine hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til tross for ridgen (? som noen hundefolk mener får andre hunder til å tolke som aggresjon?) har faktisk ridgebacken veldig bra språk. Kovu er et godt eksempel på en slik hun som går sammen med "alle". Veldig mange ridgebacker er ikke så skrekkelig interesserte i hverken fremmede folk eller bikkjer, uten at de er aggressive av den grunn. Det er noen aggressive ridgebacker rundt om, og det har vært linjer med dårlig mentalitet. Derfor spurte jeg alle oppdrettere mye om mentalitet før jeg kjøpte hund. Men jeg har ikke inntrykk av at samkjønnsaggresjon er et stort problem på rasen, selv om det kan forekomme.

Oppdrettere jeg selv vurderte valp fra er Beyo-Bel, Amatonga, Adorea, Coolridged og Exgate.

Ser at Hunting Pride skal ha kull på Dhamira nå, jeg elsker broren hennes, og synes det var utrolig fine hunder i det kullet.

Det har pleid å møtes en ridgebackgjeng på Ekeberg på mandager, let på facebook. Ellers er det en liten spesial på Hadeland i august, du kan jo sjekke ut den (står på raseklubbsidene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Då eg overtok Floyd ( 6 mnd ) var han heilt dust :P Han var veldig stresset og full av hormoner. Trente mykje og begynte og få han til i ein alder av 1,5. Det vil si at han kunne helse på folk uten og hoppe,passere andre hunder og vere rolig då me var sammen med andre hunder,gå i band. Og etterhvert har andre ting også bare blitt bedre. Fekk augene opp for agility då han var 2. Han er med på agility og liker det veldig godt. God fart men treg i vendinger (stor hund). har konkurert litt med eit par plasseringer.

Me trente hverdagslydighet og mykje innkalling og først då han var rundt 2,5 begynte me og trene litt konkurranselydighet. Nå trener me 1 til 2 ganger i veka. og det er nok for ein ridgeback ( blir fort lei). Me trener korte og varierende økter. Terping av ulike øvelser tar me inne i stova i og med at det er kjeeedelig. Har deltatt på eit par konkurranser og sikter på kl 2 noke som er fullt mulig. Han var 2 små poeng fra på eine konkurransen.

det eg savner med min hund er at han ikkje leker...Han går kun på mat. Hadde vert mykje lettere om han ville ha lekt litt med meg ...

Men som du ser så er det ein del jobb med ridgeback, skal nevne det at dette er min første egne hund. så eg var ganske fersk då eg overtok han.. Men det har vert litt av ein jobb. Men no har eg ein kjempehund :D Snill som dagen er lang, rolig og stabil mentalt.

veit at pappen til floyd altså bestefaren til din valp er mentaltestet med gode resultat:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, det var morsomt og høre om han, hjelper meg mye bare og lese om andre ridgeback raser. Men er alle ridgebacker sånn at de ikke er intrs i og leke? eller finnes det no unntak?

Da vet jeg hvertfall nå at faren er testet :)

Også lurer jeg på med en siste ting. Hvilket fôr er best og bruke til en ridgeback? er det ridgeback fôret? eller er råfôring det beste for hunden?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig bare en erfaring med Ridgeback, om man ikke teller å møte Kovu her og der da (som er en herlig lykkesak).

Erfarngen jeg har er fra tiden min som hundelufter, da drev jeg med en tispe på rundt året. Hun var veldig glad og trivelig, men var i en periode da hun ødela mye inne, noe eier løste ved å sette opp kompostgrinder slik at hunden hadde et rom der det var lite å ødelegge. Men dette er jo faser som mange hunder ofte er igjennom, og denne led nok litt av separasjonsangst (noe som kan forebygges med god hjemmealene trening).

For meg som var vant med en liten hund på 6kg kunne det til tider være litt tungt å gå med en hoppedanse sak på kanskje 30-40kg (litt usikker på vekt på ridgeback) og jeg ser hva man mener med at man ikke alltid når helt frem til enhver tid. Men det gikk fint å gå med henne og en svær dalmatiner, de lekte veldig godt sammen også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til tross for ridgen (? som noen hundefolk mener får andre hunder til å tolke som aggresjon?) har faktisk ridgebacken veldig bra språk.
Det der kan jeg ikke skjønne, da må aggressjonstolkninga i så fall komme fra veldig høye hunder, for mindre hunder ser jo ikke ridgen, den ligger jo flatt langs ryggen. :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der kan jeg ikke skjønne, da må aggressjonstolkninga i så fall komme fra veldig høye hunder, for mindre hunder ser jo ikke ridgen, den ligger jo flatt langs ryggen. :lol:

Hvis den kommer med bøyd hode, da? Kan jo tolkes som at den slår skikkelig bust, kanskje? Vet ikke om hunder ser slike tegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, det var morsomt og høre om han, hjelper meg mye bare og lese om andre ridgeback raser. Men er alle ridgebacker sånn at de ikke er intrs i og leke? eller finnes det no unntak?

Da vet jeg hvertfall nå at faren er testet :)

Også lurer jeg på med en siste ting. Hvilket fôr er best og bruke til en ridgeback? er det ridgeback fôret? eller er råfôring det beste for hunden?

:)

Det varierer veldig, mange ridgebacker er "arrogante", og bare ikke interessert i folk, eller lek. På en god dag får vi Kovu til å leke i kanskje 10 sekunder, og igjen er dette noe vi har prøvd å jobbe litt med. Men det er forskjell på linjene, og om det er viktig for deg bør du spørre hvordan foreldrene er på dette.

Vi fôrer 50/50 på Royal Canin og Vom&Hundemat, og begge deler fungerer bra. Vi skal vel over på 100% V&H igjen nå (har brukt bare RC en periode for å se om han var allergisk mot det eller bare hadde tenåringskviser :P ), fordi det er både billig og bra. Såvidt jeg vet er det ingen merker som har eget rasefôr for ridgeback, selv om Eukanuba har masse reklamebilder av de. Kovu fikk mye gass og avføring av Eukanuba, så det byttet vi ut rimelig fort, men jeg vet det er andre som bruker det.

Det der kan jeg ikke skjønne, da må aggressjonstolkninga i så fall komme fra veldig høye hunder, for mindre hunder ser jo ikke ridgen, den ligger jo flatt langs ryggen. :lol:

Eieren ser den jo vettu. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, det var morsomt og høre om han, hjelper meg mye bare og lese om andre ridgeback raser. Men er alle ridgebacker sånn at de ikke er intrs i og leke? eller finnes det no unntak?

Da vet jeg hvertfall nå at faren er testet :)

Også lurer jeg på med en siste ting. Hvilket fôr er best og bruke til en ridgeback? er det ridgeback fôret? eller er råfôring det beste for hunden?

Det er nok vanskelig å belønne med lek for de fleste RR. Det er liksom ikke såå kult å leke med deg. :P Det skal virkelig være verdt det for at en selvstendig rase skal jobbe med deg. Det betyr at de RRene som ikke er så veldig matglade kan være vanskelige å trene. Hvis du vil ha en veldig lydig hund, så velger du feil rase. Det samme hvis det er viktig for deg å trene mye lydighet. Uansett hvor sta og tålmodig du er og uansett hvor mye du jobber med motivasjonstreninga, så kan du møte på fullstendig stopp med sånne raser. Det er bra du har planer om å gå mye kurs, men ettersom hunden vokser opp, så er det ikke sikkert du kommer til å synes det er like artig å trene med en så selvstendig hund. Jeg tror nok man må kunne sette pris på denne selvstendigheten for å trives med en slik rase.

Mange RRer kommer ikke på innkalling, til tross for dyktige og erfarne hundetrenere.

Men hvis du vil ha en skikkelig trygg hund med masse energi på lager, men fortsatt lite stress, med egne meninger, og som elsker å gå lange turer i skogen, så er det nok en passende rase. ;)

Jeg har veldig god erfaring med Beyo - Bel. :)

Når det gjelder fôringa, så er det mange ulike meninger om det. Jeg fôrer på rått kjøtt(v&h), fordi det er nærmest hundens naturlige kosthold. Du finner nok mye om dette på forumet hvis du søker litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...