Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet (endret)

Tydeligvis ikke hos oss. I fjor på denne tiden så snublet jeg over en nesten hverdag her i område om jeg gikk det de trives. Og jeg sykkler, går og trener der i år også. Har ikke sett en eneste en. Ikke har miljøet forandret seg heller.

Personlig er jeg mer redd for flått bitt på både meg og bikkjen enn huggorm. Men så har jeg vokst opp på en huggorm øy på Vestlandet.

Endret av Jonna
Skrevet

Æsj. glad det ikke er slik her! Hadde nok gått rundt med en hakke og hakket løs på hver eneste en jeg så. :P må være vanskelig å ferdes i skogen med hunder med slike liggende overalt!

Da får vi jo håpe ingen hadde sett deg, i.o.m at den er fredet :aww:

Og nei, det er ikke vanskelig å ferdes i skogen, for dette er som Jeanette sier, sterkt overdrevet. I år har jeg sett to stykker (på lang avstand) og da gikk jeg i en skog jeg vet det er mye orm - og derfor går jeg så og si aldri der på sommeren. Ellers har jeg sett hoggorm to ganger i løpet av mitt snart 48 år lange liv, så noe stort problem er det ikke

Igjen, som Jeanette sier, flåtten er mye verre.

Skrevet

Jeg henger meg på dem som synes flåtten er verre enn ormen. Jeg har nå bodd på Østlandet i 26 år, og jeg kan nok telle på to hender de gangene jeg faktisk har sett orm. Om de kan, så gjemmer de seg når vi kommer, og jeg tror at man unngår mange farefulle møter om man holder hundene i bånd når man vaser rundt i skogen også - om man er veldig redd for ormen. Jeg har sett orm to ganger her jeg nå bor i løpet av 13 år. Jeg kjenner at det ikke bekymrer meg alt for mye, egentlig.

Skrevet

Visste ikke at de var fredet. Men som dere sier, er det vel overdrevent skrevet i media. Uansett er det bra å slippe ha dem her jeg bor. Flåtten er noe drit. Den har kommet hit i vårt område. Ifjor satt det en på Nitro og jeg ble helt ifra meg :P Første flåtten jeg har sett. æsj

Skrevet

Dette bekymrer meg ikke. Jeg følger jo litt med, for jeg vil ikke at hundene skal bli bitt, men siden det er båndtvang er de jo i bånd... Har ikke sett noe hoggorm her jeg bor nå, men det er vel bare et spørsmål om tid :P

Skrevet

Det sier de jo hver sommer.. Ikke redd den heller, fine dyra :wub:

Nydelige! :wub: Men vil helst ikke møte dem med bikkjer eller hest. Men bare utstyrt med kamera er en liten drøm.
  • Like 1
Skrevet

Har ikke lagt merke til en eneste huggorm og vi er i skogen hver eneste dag. Har derimot lagt merke til en haug med stålorm, kattene drar de med hjem og ligger å kikker på dem. De er jo ikke farlige da..

Guest lijenta
Skrevet

Sist jeg så på en huggorm glemte jeg at den ville hugge og den hadde reist seg og veste. Da plutselig gikk det opp et lys for meg at du det er litt lurt å trekke seg litt unna for du må tross alt gå til bilen og ikke sikekrt det er så lurt

Ellers er også huggorm på spennede listen for min del

Skrevet

Har bare sett én i hele mitt liv, og den så jeg for halvannen uke sida. Ikke kjempebekymret, jeg vet at den er reddere meg enn jeg er for den, og at den skal være mulig å unngå. Syns også flåtten er verre, GRØSS.

Guest Yellow
Skrevet

Har ikke sett noen enda i år, kun døde stålorm langs veien.

Er ganske redd disse kjenner jeg, med tanken på hunden kun, for friske, voksne mennesker er det jo ikke noe skadelig med bitt. Men skal jo litt til for at de faktisk biter også, og så lenge en har bånd på hunden tror jeg det skal gå fint.

Guest Ulla-Britt
Skrevet

Jeg var ikke så bekymret for hoggorm før gamlehunden ble bitt i munnen (i bånd). Det hovnet sykt fort opp. Altså virkelig skremmende fort. Jeg har lest at det gjerne tar en stund, men det skjedde ikke her. Tunga ble så stor at hun ikke fikk lukket munnen, halsen var ei diger pølse, og hun skreik noe vederstyggelig og begynte å hive etter pusten ganske med en gang. Hun ble kastet inn i bilen og kjørt i hundre og ******* til veterinær, så det gikk bra, men jeg er uendelig glad jeg ikke var på skogtur med 30 kg hund da det skjedde.

Går med prednisolon-tabletter overalt nå. Hvis det kan hindre at det hovner opp noe, og ikke minst virke smertestillende, så synes jeg det er dumt å la være. De smerteskrikene gir meg fortsatt gåsehud av å tenke på.

Så jeg er ikke fullt så fascinert av hoggorm som jeg en gang var, og tenker litt mer over hvor vi går nå, men til å være så mye ute i skogen som vi er, er det jammen meg sjelden vi ser orm.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...