Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsker: Verste huggorm-sommer på 20 år


Anette
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Tydeligvis ikke hos oss. I fjor på denne tiden så snublet jeg over en nesten hverdag her i område om jeg gikk det de trives. Og jeg sykkler, går og trener der i år også. Har ikke sett en eneste en. Ikke har miljøet forandret seg heller.

Personlig er jeg mer redd for flått bitt på både meg og bikkjen enn huggorm. Men så har jeg vokst opp på en huggorm øy på Vestlandet.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj. glad det ikke er slik her! Hadde nok gått rundt med en hakke og hakket løs på hver eneste en jeg så. :P må være vanskelig å ferdes i skogen med hunder med slike liggende overalt!

Da får vi jo håpe ingen hadde sett deg, i.o.m at den er fredet :aww:

Og nei, det er ikke vanskelig å ferdes i skogen, for dette er som Jeanette sier, sterkt overdrevet. I år har jeg sett to stykker (på lang avstand) og da gikk jeg i en skog jeg vet det er mye orm - og derfor går jeg så og si aldri der på sommeren. Ellers har jeg sett hoggorm to ganger i løpet av mitt snart 48 år lange liv, så noe stort problem er det ikke

Igjen, som Jeanette sier, flåtten er mye verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på dem som synes flåtten er verre enn ormen. Jeg har nå bodd på Østlandet i 26 år, og jeg kan nok telle på to hender de gangene jeg faktisk har sett orm. Om de kan, så gjemmer de seg når vi kommer, og jeg tror at man unngår mange farefulle møter om man holder hundene i bånd når man vaser rundt i skogen også - om man er veldig redd for ormen. Jeg har sett orm to ganger her jeg nå bor i løpet av 13 år. Jeg kjenner at det ikke bekymrer meg alt for mye, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lagt merke til en eneste huggorm og vi er i skogen hver eneste dag. Har derimot lagt merke til en haug med stålorm, kattene drar de med hjem og ligger å kikker på dem. De er jo ikke farlige da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Sist jeg så på en huggorm glemte jeg at den ville hugge og den hadde reist seg og veste. Da plutselig gikk det opp et lys for meg at du det er litt lurt å trekke seg litt unna for du må tross alt gå til bilen og ikke sikekrt det er så lurt

Ellers er også huggorm på spennede listen for min del

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare sett én i hele mitt liv, og den så jeg for halvannen uke sida. Ikke kjempebekymret, jeg vet at den er reddere meg enn jeg er for den, og at den skal være mulig å unngå. Syns også flåtten er verre, GRØSS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har ikke sett noen enda i år, kun døde stålorm langs veien.

Er ganske redd disse kjenner jeg, med tanken på hunden kun, for friske, voksne mennesker er det jo ikke noe skadelig med bitt. Men skal jo litt til for at de faktisk biter også, og så lenge en har bånd på hunden tror jeg det skal gå fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg var ikke så bekymret for hoggorm før gamlehunden ble bitt i munnen (i bånd). Det hovnet sykt fort opp. Altså virkelig skremmende fort. Jeg har lest at det gjerne tar en stund, men det skjedde ikke her. Tunga ble så stor at hun ikke fikk lukket munnen, halsen var ei diger pølse, og hun skreik noe vederstyggelig og begynte å hive etter pusten ganske med en gang. Hun ble kastet inn i bilen og kjørt i hundre og ******* til veterinær, så det gikk bra, men jeg er uendelig glad jeg ikke var på skogtur med 30 kg hund da det skjedde.

Går med prednisolon-tabletter overalt nå. Hvis det kan hindre at det hovner opp noe, og ikke minst virke smertestillende, så synes jeg det er dumt å la være. De smerteskrikene gir meg fortsatt gåsehud av å tenke på.

Så jeg er ikke fullt så fascinert av hoggorm som jeg en gang var, og tenker litt mer over hvor vi går nå, men til å være så mye ute i skogen som vi er, er det jammen meg sjelden vi ser orm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...