Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon?


Sela
 Share

Recommended Posts

Erfaringer med denne rasen? Er en veldig god kandidat som hund nr. 2! Har selvfølgelig lest alt som er å finne på nettet, men vil gjerne høre fra andre og, da jeg ikke kjenner noen med papillon!

Erfaringer om helsen deres?

Er de dominerende av seg? Har cavalier king charles spaniel, hun er verdens snilleste, vil ikke ha en hund som skal herse med henne fordi hun er så underdanig av seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har min andre papillon nå, hun er 5 år gammel. Utenom gneldringa mi kan være vel flink til. Så har jeg ikke noe negativt å si om rasen. Mi er aktiv, alltid glad og logrer med hele kroppen, aldri vært syk. Elsker alle folk og andre dyr, men ikke så mye at hun ikke ville fulgt etter meg. Vet noen kan ha problemer med knærne og øynene. Men aldri hatt en eller kjent en som har det selv da. Så mitt intrykk er at de er en veldig frisk rase som lever lenge. Mi er ikke dominerende av seg, bare sånn 'happy dog' rett og slett hehe. Liker at selv med den lille størrelsen så er de så aktive. Mi kan gå timesvis på tur, trener spor med henne, og hun har prøvd litt agillity. En flott rase syns jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres akkurat ut som en sånn hund jeg ønsker meg! Blir hun lett understimulert? Cavalierern min får flere langeturer i uka, ofte løper hun løs, men hender jo det er travle dager hun ikke får mer enn 30 min om dagen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, virker ikke sånn i rasebeskrivelser... Jeg planlegger minst et år i tid, så er forbredt på å vente lenge på rette valpen, fra rett oppdretter, så skal prøve på best mulig gemytt så klart:)

Men røyting, hvordan er det når det kommer til papillonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ustabilt lynne er ikke noe jeg har lagt merke til iallefall og jeg kjenner mange med rasen. Hatt hannhund før, og har tispe nå. Men finnes helt sikkert noen som har det såklart.

Papillonen har jo ikke underull, så røytinga er ikke så ille syns jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikkje mykje erfaring med dei, men av det eg har merka meg kan det verke som at dei kan ha eit noko ustabilt lynne.

Det kan godt hende at du har det inntrykket fordi det sitter igjen fra tidligere. Det er jobbet ekstremt mye med gemytt på rasen de siste årene, og slik jeg opplever dem er de stort sett utrolig snille, vennlige hunder. Jeg var selv nøye med dette sa jeg skulle ha valp, og ble overrasket over hvor mye bra det er der ute mtp nettopp dette. Ovenfor andre hunder er de gjerne litt reserverte, men opplever aldri noe bråk de gangene jeg har vært sammen med flere på en gang. De er hunder som stortrives i flokk. Min lille elsker alle andre hunder og er generelt bare blid og glad, dog noe redd små barn. På NKK Drammen i går var det masse papillon sammen, og jeg så ikke noe tull eller bråk i det hele tatt.

Som sagt, gemyttet på rasen er vesentlig forbedret de siste årene. Velger man en oppdretter som har fokus på gemytt skal det være veldig greit å få en valp med godt gemytt også :)

Hmm, virker ikke sånn i rasebeskrivelser... Jeg planlegger minst et år i tid, så er forbredt på å vente lenge på rette valpen, fra rett oppdretter, så skal prøve på best mulig gemytt så klart:)

Men røyting, hvordan er det når det kommer til papillonen?

Det ER viktig å velge oppdretter med omhu. Det kan være greit å forhøre seg med de som allerede har rasen og hvilke erfaringer de har gjort seg, Jeg har ikke hatt rasen så veldig lenge, men jobber til stadighet med å bli bedre kjent med linjer, oppdrettere og individer som jeg ser går i avl rundt om. Så bare å spørre :) Send meg gjerne en PM, så kan jeg i alle fall skrive litt om hvilke oppdrettere jeg sitter med godt inntrykk av.

Ustabilt lynne er ikke noe jeg har lagt merke til iallefall og jeg kjenner mange med rasen. Hatt hannhund før, og har tispe nå. Men finnes helt sikkert noen som har det såklart.

Papillonen har jo ikke underull, så røytinga er ikke så ille syns jeg da.

Enig med deg, røytinga er overkommelig. Jeg virkelig HATER røyting, men dette kan jeg leve med altså. Det er klart at det alltid vil være noe røyting og at det er mer i perioder, men ikke som på en hund med masse underull. Forøvrig en ting å tenke på ved valg av oppdretter/kombiasjon - velg valp etter hunder med korrekt pels, det vil si hunder uten underull. Det finnes dem som har en god del av det, og det er både feil ift standarden og gjør at hunden røyter mer.

De sier at hannene røyter mer "stabilt" enn tispene, da. I forbindelse med løpetid kan det gå av mer pels på tispene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende at du har det inntrykket fordi det sitter igjen fra tidligere. Det er jobbet ekstremt mye med gemytt på rasen de siste årene, og slik jeg opplever dem er de stort sett utrolig snille, vennlige hunder. Jeg var selv nøye med dette sa jeg skulle ha valp, og ble overrasket over hvor mye bra det er der ute mtp nettopp dette. Ovenfor andre hunder er de gjerne litt reserverte, men opplever aldri noe bråk de gangene jeg har vært sammen med flere på en gang. De er hunder som stortrives i flokk. Min lille elsker alle andre hunder og er generelt bare blid og glad, dog noe redd små barn. På NKK Drammen i går var det masse papillon sammen, og jeg så ikke noe tull eller bråk i det hele tatt.

Som sagt, gemyttet på rasen er vesentlig forbedret de siste årene. Velger man en oppdretter som har fokus på gemytt skal det være veldig greit å få en valp med godt gemytt også :)

Godt mulig det, men dei eg har møtt på har ikkje vert heilt stabile i vert fall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt mulig det, men dei eg har møtt på har ikkje vert heilt stabile i vert fall ;)

Det kan godt tenkes, og det vil alltid finnes individer som ikke er allrighte. Men poenget mitt er at det jeg har inntrykk av er at det ikke er normalen lenger :) heldig vis!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en Papillon hann hund på 9 mnd nå. Verdens herligste.

Hadde ikke gjort en flue fortred. Han vokste opp sammen med 5 andre godt voksne Papillon som denne oppdretteren eide, og de er like herlige.

Veldig aktive hunder.

Det er mye energi og utholdenhet i en så liten kropp!

Veldig kosete er dem. Oppmerksomhets syke.

Han skal se alt, høre alt og være med på alt! Veldig smart også. Lærer ting veldig fort og lett å trene med.

Har ingenting negativt å si om denne rasen.

Eneste er at dem er litt bjeffete i starten, men det roer seg ned etterhvert. Min er nå mye flinkere. Også fordi jeg tok godt tak i det fra starten av, og fordi han begynner å vokse opp nå.

Men litt bjeffing regner jeg med at det blir fremover uansett, og det er helt greit. Fordi jeg vet han kun gjør det for å få oppmerksomheten fra noe/noen han ser.

Ikke dominerende i det hele tatt. Lar alle herse med han som de vil, omtrent. Fordi han er bare "med på leken". Bare leken gladgutt det som kun vil leke og gå MASSE turer! : )

Anbefaler virkelig denne rasen. Angrer ikke 1 krone jeg har brukt på min Mikki eller tid. Alt er verdt det. : )

Lykke til med å velge det som passer DEG best! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...